Fra Agendamorgen på Kulturhuset i januar 2017. Foto: Thor Steinhovden

Historisk feilsteg av danske sosialdemokrater Publisert:

Den nye lederen i det danske sosialdemokratiske partiet, Mette Frederiksen, er i ferd med å gjøre et historisk feilsteg.

Frederiksen har nylig innledet et tett samarbeid med lederen for Dansk Folkeparti, og utelukker ikke regjeringssamarbeid med høyrepopulistene.

Slik gir hun legitimitet til et av Europas høyrepopulistiske partier som over lang tid har bidratt til å polarisere dansk debatt, som setter svake grupper opp mot hverandre, og som har en skadelig politikk og retorikk mot islam og innvandrere.

Bakgrunnen er at Dansk Folkeparti og danske sosialdemokrater er enige om deler av den økonomiske politikken, særlig skattepolitikken. Det er mulig at Mette Frederiksen kan få gjennomført en del av sin økonomiske politikk i et slikt samarbeid. Men politikk er mer enn gjennomslag for enkeltsaker og områder. Det finnes verdier som er viktigere. Menneskeverd, toleranse og respekt for individet er grunnleggende for å skape et godt demokratisk samfunn. Innenfor et slikt samfunn kan vi være uenige om fordeling av ressurser og hvordan vi best skaper vekst og velstand for alle. Det har høyre og venstresiden kranglet om så lenge vi har hatt liberale demokratier, men enkeltmenneskets selvsagte frihet og rettigheter ligger fast.

Nå ser vi i land etter land at høyrepopulister er på frammarsj, og de har et annet grunnsyn. De høyrepopulistiske partiene er selvsagt ulike, preget av sin nasjonale historie og kontekst, men de har en del fellestrekk. Høsten 2016 presenterte forskere fra 28 europeiske land et stort prosjekt der de sammenlignet høyrepopulister i ulike land. Felles for alle er at de hevder at de er de sanne representantene for det egentlige folket. «Folket» er for populistene et ekskluderende begrep der ikke alle er med. Videre definerer de «eliten» som en gruppe som ikke vil «folket» vel. Og sist, men ikke minst: De definerer ut-grupper som ødelegger for «folket ». Dette kan være innvandrere, romfolk, muslimer eller andre.

Dansk Folkeparti har alle de tre kjennetegnene til høyrepopulister

Dansk Folkeparti har alle de tre kjennetegnene. «Danmark for danskene», skriver deres talsmann for innvandringspolitikk Martin Henriksen, og det er åpenbart at ikke alle som er borgere i Danmark inkluderes i begrepet « danskene». «Man kan ikke drage den slutning, at fordi man er født og opvokset i Danmark, taler dansk og går i dansk skole, er man dansk. Det er jo absurd, og det er jeg hamrende uenig i», sa Henriksen i september i fjor til TV 2.

Et av partiets hovedbudskap er at Islam er et av Danmarks størstesamfunnsproblemer, og de har foreslått å stenge danske grenser for muslimer i seks år. I likhet med sine søsterpartier har de en tydelig anti-elite retorikk.

Det danske sosialdemokratiske partiet har gjennom en lang periode adoptert mye av retorikken og politikken til Dansk Folkeparti på innvandrings- og flyktningområdet. Nå går Mette Fredriksens parti enda lenger. Ved å gå inn i et tett og kanskje formalisert samarbeid med Dansk folkeparti gir de makt til et høyrepopulistisk parti.

I de fleste tilfeller er det høyrepartier som gir høyrepopulistene tilgang til makt.

I de fleste tilfeller er det høyrepartier som gir høyrepopulistene tilgang til makt. Enten ved at de går i regjering sammen, som i Finland og Norge, eller ved at høyrepartiene bygger sitt parlamentariske flertall på dem, slik vi nå ser i Danmark. Nylig sa lederen for Sveriges høyreparti Moderaterna at hun vil samarbeide med Sverigedemokratene for å få en høyreregjering. Sverigedemokratene har røtter i den nynazistiske bevegelsen, og en lang rekke av deres politikere kommer til stadighet med klart rasistiske uttalelser.

Fremskrittspartiet tar tydelig avstand fra Sverigedemokratene, men høyrepopulistenes framgang i andre land gjør det stadig tydeligere hvor mange i Frp henter politisk inspirasjon.

I Norge der Frp sitter i regjering kan ikke «eliten» som styrer være skyteskive, i stedet går man løs på den kritiske presse.

Et særtrekk ved høyrepopulismen er den sterke mistilliten de fremmer mot eliten. I Norge der Frp sitter i regjering kan ikke «eliten» som styrer være skyteskive, i stedet går man løs på den kritiske pressen. Slik opprettholder populister forestillingen om at de som folkets representanter er undertrykte og i opposisjon mot mektige krefter.

Eksemplene er mange. Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari hevdet nylig at tradisjonelle medier er de største produsentene av såkalte «fake news». Tidligere justisminister Anders Anundsen brant aviser han ikke likte, og nåværende justisminister Per-Willy Amundsen vil boikotte Nord Norges største avis. Justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsens støtte til borgerverngruppa Soldiers of Odin (med bånd til nynazistiske miljøer) og Stortingsrepresentant Ulf Leirstein støtte til Trumps innreiseforbud mot mennesker fra utvalgte muslimske land viser hvilke holdninger Frp har rom for.

Dette har man for lengst gått bort fra i flyktningleire i Afrikanske land, men det innføres nå av Frp i Norge.

I Norge har Erna Solbergs Høyre gått svært langt ved å overlate hele politikkutviklingen og gjennomføringen av justis- og innvandringsfeltet til Frp. Dette er kjerneområder for alle høyrepopulistiske partier, og de har så langt vist at de ønsker å holde dette levende som politiske konfliktområder, fremfor å finne gode løsninger. Det så vi blant annet gjennom håndteringen av flyktningforliket på Stortinget, hvor Frp satte partipolitiske interesser først. Det sees også i de mange symbolske innstrammingstiltakene på innvandringsområdet, som har liten effekt på innvandring, men er skadelig for integreringsarbeidet og skaper unødvendige konflikter. Et eksempel er innføring av matkuponger for flyktninger. Dette har man for lengst gått bort fra i flyktningleire i Afrikanske land, men det innføres nå av Frp i Norge.

I tillegg tillater statsminister Solberg stilltiende at sentrale tillitsvalgte i Frp med jevne mellomrom har oppsiktsvekkende uttalelser om flyktninger, muslimer og innvandrere. Også media, feminister og andre grupper får gjennomgår. Dette polariserer det politiske ordskiftet, og gjør tilværelsen vanskeligere for mange som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Vi vet at slike polariserte debatter styrker populistene.

Vi lever i en tid med store spenninger i svært mange land. Den politiske debatten er på vei i en retning som skaper, ikke løser problemer. Det er et historisk feilgrep av Erna Solberg å gi regjeringsmakt til Frp. Nå vurderer dessverre det danske sosialdemokratiske partiet å gjøre samme feil.

 

Kronikken er skrevet av Marte Gerhardsen og sto først på trykk i VG.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Norges høyrepopulister sitter i Regjeringen. Ikke i Senterpartiet.

    Påstandene om populisme og sammenlikningen med Trump er useriøse.

    Les mer...
  • Solidaritet og patriotisme forutsetter ikke etnisk likhet

    Kommer det egentlig noe godt ut av å forsøke å definere hvem som er «etnisk...

    Les mer...
  • Følelsene spiser fornuften­ til frokost

    Lengselen etter det tapte kan være en potensiell farlig illusjon, men det er...

    Les mer...
  • Myten om signaleffekten

    Frp-statsråd Sylvi Listhaug held fram med storstilt mytespreiing og ser ikkje...

    Les mer...
  • Menneskerettar først, alltid

    Menneskerettane er ingen twist-pose. Derfor må Noreg slutte å plukke ut dei...

    Les mer...
  • I asylstrømmen finnes også fiender av Vesten

    Vi trenger bedre europeisk samarbeid for å hindre at asylordningen blir...

    Les mer...