Et kodak-kamera. Illustrasjonsbilde (foto: Flickr, Coleccionando Camaras)

Kodak og produktivitet Publisert:

Nesten alle ledergrupper i bedrifter verden over har diskusjonen: Kan vi risikere å bli Kodak? Er vi klare til omstilling?

Kodak var den suverent største innen sin bransje, et av verdens ledende merkenavn og hadde på det meste 145.000 ansatte. I 2012 søkte selskapet om konkursbeskyttelse (chapter 11). De hadde ikke sett at fremtiden var digital. Nå er det Instagram som gjelder. De har langt flere brukere enn Kodak noensinne oppnådde, men hadde bare 13 ansatte når Facebook kjøpte selskapet for for syv milliarder kroner.

Kodak/Instagram historien forteller oss tre ting: De som ikke klarer å omstille seg går under. Mange av fremtidens børsvinnere vil skape færre arbeidsplasser enn gårsdagens vinnere. Og alle må være forberedt på rask omstilling.

Tirsdag leverer Produktivitetskommisjonen sin første delrapport. Når vi diskuterer produktivitet, er det avgjørende at vi holder tungen rett i munnen. I dagens debatt er det flere misforståelser som må oppklares. Her er de to viktigste:

Misforståelse 1: Produktivitetsvekst er det samme som økonomisk vekst.

Spania hadde i 2012 og 2013 den høyeste veksten i arbeidsproduktivitet i eurosonen. Samtidig falt bnp med over tre prosent. Årsaken til produktivitetsøkningen var at antall ansatte sank mer enn produksjonen.

Produktivitet må sees i sammenheng med sysselsetting og vekst

Bare 55 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er nå i arbeid. Da produktivitetskommisjonen ble lansert, uttalte Frps Siv Jensen at «Hvis vi greier å øke den årlige veksten i produktiviteten med 0,2 prosentpoeng, vil det bety mer for vår velstand i 2060 enn avkastningen fra hele pensjonsfondet». Dette er selvsagt feil. Produktivitet må sees i sammenheng med sysselsetting og vekst. Et arbeidsmarked som kun har plass til de mest effektive arbeidstagerne vil gi høyere produktivitet, men vil samtidig gi store sosiale og samfunnsøkonomiske kostnader.

Misforståelse 2: Mindre stat og mer marked er bra for produktivitetsveksten.

En annen oppfatning er at mindre stat og mer marked gir økt produktivitet. Konkurranseutsetting av velferdstjenester og et mer fleksibelt arbeidsmarked var for eksempel den danske produktivitetskommisjonens viktigste anbefalinger. USA blir, helt riktig, trukket frem som eksempel på en omstillingsdyktig økonomi med høy produktivitet. Oppskriften der har vært et fleksibelt arbeidsmarked med store lønnsforskjeller, lav organisasjonsgrad, lave skatter og begrensede velferdsordninger. Det har gitt høy produktivitet, men også bidratt til at USA er blant landene med høyest ulikhet. Det er nå et så stort problem at både republikanerne og demokratene har gjort kampen mot ulikhet til en hovedsak i valgkampen.

Norge har valgt et regulert arbeidsmarked med sterke fagorganisasjoner, en koordinert lønnsstruktur, et noe høyere skattenivå og godt utbygde velferdsordninger. Forskning på den nordiske modellen viser at samspillet mellom disse har bidratt til at Norge har små inntektsforskjeller, høy vekst og at vi er på verdenstoppen når det gjelder produktivitet.

Men jeg vil advare mot å tro at det går an å plukke enkeltbiter fra den amerikanske modellen for å bedre produktiviteten i Norge.

Erfaringene fra Norden og USA viser at man kan oppnå høy produktivitet med ulike samfunnsmodeller. Det er viktig å se de ulike virkemidlene i sammenheng. Men jeg vil advare mot å tro at det går an å plukke enkeltbiter fra den amerikanske modellen for å bedre produktiviteten i Norge. Den blåblå regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at de vil prioritere skattelette for å øke produktiviteten. Skattekutt kan være positivt for verdiskaping i bedriftene, men hvis ikke kuttene dekkes inn gjennom andre skatter, vil resultater bli at mindre penger til blant annet utdannelse og infrastruktur. Dette vil svekke produktiviteten i Norge.

Et annet eksempel er forslaget om mer bruk av midlertidig ansatte. Det kan gi en kortsiktig produktivitetsgevinst hos enkeltbedrifter, men vil undergrave de viktigste grunnene til at norsk arbeidsliv er så produktivt: Trygge medarbeidere som sier ifra hvis noe ikke fungerer, og bidrar til å finne gode løsninger, kombinert med stor vekt på læring og kompetansebygging i arbeidslivet.

Noe av det viktigste nå er å ikke blande sammen mål og virkemidler.

Produktivitetskommisjonen har en formidabel oppgave. Ryktene sier at første delrapport er på 800 sider. Noe av det viktigste nå er å ikke blande sammen mål og virkemidler. Høy omstillingsevne og høy produktivitet er forutsetninger for at vi ikke skal bli Kodak. Men vi må ikke miste målet av sikte. Det er at Norge skal være et godt land å bo i fordi folk har jobb, vi har en stabil og sunn økonomi og mulighet til å finansiere velferdstjenester

 Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv mandag 9. februar 2015.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Hvem skal eie robotene?

    En av favorittene til Nobelprisen i økonomi, Tony Atkinson, løfter økonomen...

    Les mer...