Menn som ikke liker karrierekvinner Publisert:

Glasstaket eksisterer i et av verdens mest likestilte land. En ny studie viser at vi er mer kritiske til karrierekvinner enn karrieremenn.

Les hele rapporten om studien her: Menn som ikke liker karrierekvinner (åpner en .pdf fil på 829kb)

Se en kort film om studien via vår Facebook side.

Av Ketil Raknes og Tarje Gaustad, høyskolelektorer ved Markedshøyskolen.
Kronikken stod på trykk i Verdens Gang fredag 6/3/2015.

At kvinner som gjør karriere i næringslivet møter andre krav og forventninger enn menn er et omdiskutert fenomen. I boken Lean In sier Facebook-sjef Sheryl Sandberg at «jo mer suksess en mann har, jo bedre likt er han. Når en kvinne gjør suksess blir hun dårligere likt».

For å begrunne påstanden viser hun til en eksperimentell studie som ble gjort på amerikanske business-studenter første gang i 2003. De to forskerne Frank Flynn og Cameron Anderson presenterte studentene for et case som fortalte historien om en suksessfull entreprenør. Caset var opprinnelig basert på Silicon Valley-gründeren Heidi Roizen. De delte så klassen i to like deler. Den ene halvparten av klassen fikk den opprinnelige historien om Heidi. Den andre fikk akkurat den samme historien, men med en mannlig hovedperson kalt Howard.

Resultatene av eksperimentet var oppsiktsvekkende: Studentene vurderte Heidi og Howard som akkurat like kompetente. Imidlertid likte de ikke Heidi, men synes Howard var en kjernekar. De ville verken jobbe for eller ansette Heidi, og så på henne som egoistisk. Howard kom langt bedre ut. Studentene ville både jobbe for ham og ta en øl med ham etter jobben. Sandberg argumenterer i Lean In for at dette kan få store konsekvenser for kvinner, ettersom vi ønsker å ansette og forfremme de som er både kompetente og godt likt.

I februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda et eksperiment der vi prøvde ut studien på norske studenter. Vi fornorsket caset og byttet ut navnene med Hanna og Hans i stedet for Heidi og Howard. Det er så vidt vi vet første gang en slik studie er blitt gjennomført i Norge. Resultatene viser at også norske studenter vurderer karrierekvinner og karrieremenn ulikt. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans og syntes Hanna var enn dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet. Årsaken til forskjellene er trolig sterkt befestede kjønnsstereotypier, på tross av at Norge er et av verdens mest likestilte land, og at det har gått 15 år siden studien ble gjennomført på Harvard. Menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske. Historien om den kompromissløse og suksessfulle forretningskvinnen passer ikke med stereotypien. Hun kan ikke både være en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Derfor liker vi ikke Hanna.

Enda mer interessant er det at det er menns holdninger som var drivkraften bak forskjellene mellom hvordan Hanna og Hans ble vurdert. Mens kvinner vurderte Hans og Hanna likt, vurderte menn Hanna langt mer negativt enn Hans. Menn syntes Hans var en bedre forelder, de ville heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor.

Resultatene antyder at menn har sterkere stereotypier og fordommer når det gjelder kvinnelige ledere enn kvinner. Dette er trolig holdninger de selv ikke er bevisste. Da vi ba studentene reflektere høyt rundt sine tanker i etterkant av studien var det flere mannlige studenter som understreket at til tross for at de ikke hadde gitt Hanna toppkarakterer, trodde de selv at de ville vurdert Hans helt likt.

Mekanismen vi ser i vårt eksperiment finner man igjen i eksperimenter der man studerer hvorfor kvinner ikke når til topps i akademia. I en amerikansk studie fra 2012 lot man vitenskapelig ansatte vurdere en søknad om å bli laboratorieassistent, der man varierte mellom å bruke mannlige og kvinnelige navn. De vitenskapelig ansatte vurderte den mannlige søkeren som mer kompetent og mer egnet for ansettelse til tross for at søknadene var identiske utover søkerens navn. I tillegg tilbød man den mannlige søkeren langt høyere begynnerlønn og mer karriereveiledning. I motsetning til vår studie, var kvinnelige vitenskapelig ansatte like kritiske til kvinner som mannlige vitenskapelig ansatte. Forskerne konkluderte med at forskjellene trolig skyldtes dyptliggende kulturelle stereotypier og ikke noe bevisst ønske om å ramme kvinner.

Glasstaket blir ofte brukt som en metafor for de usynlig barrierene som hindrer kvinner i å nå til topps i næringslivet. NHO-sjefen Kristin Skogen Lund sa for en tid tilbake at «det er en myte at det finnes et glasstak som gjør at kvinner ikke når toppen, at de stenges ute av gutteklubben grei og må jobbe dobbelt så hardt for å bli tatt seriøst». Både vår og andre eksperimentelle studier tyder på at Skogen Lund tar feil. Når Hanna blir dårligere likt og sett på som en dårligere leder enn Hans bare fordi hun er kvinne, tyder det på at kvinner som vil til topps stanger mot et usynlig glasstak av stereotypier og fordommer som gutteklubben grei selv ikke er bevisst.

 

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Lederlønningene er ulønnsomme!

    Forskjellene mellom toppledere i de største børsnoterte selskapene og...

    Les mer...
  • Verdien av en kvinne

    Dersom noen er mindre verdt, er 
risikoen for at de behandles dårligere veldig...

    Les mer...
  • Feilslutning om lederjobber

    Et mål om bedre kjønnsbalanse i ledelsen vil sikre at flere av de kvalifiserte...

    Les mer...