Den Nobelpris-vinnende økonomen Joseph Stiglitz foreslår en total omlegging for å stoppe den dramatiske utviklingen i ulikhet. Her fra et arrangement i 2010 (foto: Flickr CC, IMF)

Nye råd til Hillary Publisert:

Nobelprisvinner Joseph E. Stiglitz var en av Bill Clintons mest innflytelsesrike rådgivere. Nå slakter han amerikansk økonomisk politikk de siste 35 årene, og mener en total omlegging må til for å stoppe den dramatiske utviklingen i ulikhet. Kommer Hillary Clinton til å lytte?

I 2009 slo den amerikanske sentralbanken fast at finanskrisen var over. Men de neste tre årene gikk 91 prosent av inntektsveksten til den rikeste prosenten i samfunnet. Et overveldende flertall merket altså lite til oppgangen. Ulikheten i det amerikanske samfunnet begynte imidlertid lenge før finanskrisen. Siden 1980-tallet har den økonomiske politikken i USA bygd på en hovedidé om å slippe markedet fri, med så få reguleringer som mulig og lave skatter på kapital. Kutt i velferden skulle få flere i jobb og gi økonomisk vekst.  Man var klar over at oppskriften ville øke ulikheten i begynnelsen fordi noen ville tjene raskt på teknologisk utvikling. Denne effekten skulle så avta fordi resten av samfunnet etter hvert ville ta del i utviklingen – slik den såkalte Kuznets-kurven viser (etter økonomen Simon Kuznets). «The rising tide lifts all boats», slik president John F. Kennedy formulerte det.

Stagnerende middelklasse

I stedet har den økonomiske veksten avtatt. De på toppen er blitt stadig rikere, mens resten har fått mindre. Minstelønnen i USA, korrigert for prisveksten, er lavere i dag (7,25 dollar i timen) enn for 45 år siden (9,68 dollar i timen), ifølge offisiell statistikk fra det amerikanske arbeidsdepartementet. Den såkalte «trickle-down»- effekten, kom aldri. USA har fått et system som ikke leverer for flertallet av innbyggere. Det er mange tungtveiende årsaker til at tiden har kommet for å skrive om reglene for økonomien.

De reelle driverne av økonomisk ulikhet ligger imidlertid dypere i samfunnsstrukturen

Dette er hovedbudskapet i den nye rapporten «Rewriting the rules of American Economy», skrevet av nobelprisvinner i økonomi Joseph E. Stiglitz. Han er en av verdens mest innflytelsesrike økonomer, vært sjefsøkonom i Verdensbanken og en svært viktig rådgiver for tidligere president Bill Clinton. Stiglitz mål er å gå under overflaten. Når vi diskuterer ulikhet snakker vi ofte bare om toppen av isfjellet, som for eksempel lave lønninger, mener han. De reelle driverne av økonomisk ulikhet ligger imidlertid dypere i samfunnsstrukturen.

Økte skatter til de rike

Mange av nobelprisvinnerens tiltak har som mål å hindre at toppen drar ytterligere fra. Han foreslår å øke skattetrykket på de rikeste, blant annet gjennom økt skatt på kapitalinntekter og utbytte, og ved på stramme inn på generøse fradragsordninger. Stiglitz viser at det vil monne: Dersom skatten økes med 50.000 dollar for hver million en av de rikeste i landet eier, kan USA tilby offentlig collegeutdanning og gratis førskole for alle. Stiglitz vil videre rydde opp i finanssektoren, med bedre reguleringer og økt transparens. For å stimulere selskaper til mer produktive langsiktige investeringer foreslår han en egen skatt på finansielle transaksjoner.

For å stimulere selskaper til mer produktive langsiktige investeringer foreslår han en egen skatt på finansielle transaksjoner

For å sørge for flere investeringer i USA, vil han skattlegge amerikanske selskaper også for deres globale inntekter. Den tidligere Clinton-rådgiveren krever også et oppgjør med de galopperende topplederlønningene i USA. Han viser til at amerikanske toppledere i 1965 tjente 20 ganger mer enn gjennomsnittssarbeideren. I dag er tallet 295. Stiglitz etterlyser offentliggjøring av disse forholdstallene hos hver enkelt bedrift, slik også Tankesmien Agenda har foreslått her hjemme.

Den innflytelsesrike økonomen fremmer også en rekke forslag for å skape mer økonomisk vekst i resten av samfunnet. Økte offentlige investeringer i infrastruktur for å skape flere jobber er et av tiltakene han ser for seg. I tillegg mener han sterkere arbeidstakerrettigheter, økt minstelønn og likelønn, og flere og bedre velferdstjenester (blant disse barnehage, sykelønn, foreldrepermisjon og økt tilgang på utdanning), er nødvendig for å skape vekst blant flertallet av amerikanere.

Stemningsskifte i USA

Presidentkandidat Hillary Clinton har ikke ennå lagt fram sin økonomiske politikk, og det er ventet at hun vil hente inspirasjon hos Stiglitz. Gode svar på hvordan man skal gjenopplive den amerikanske drømmen – et samfunn der sosial bakgrunn i mindre grad avgjør framtiden, er nødvendig. Det har vært et stemningsskifte i amerikansk politikk. Selv noen av USAs rikeste, blant dem legendariske Warren Buffet, ønsker økte skatter for de rikeste. Buffet har selv pekt på hvordan dagens system gjør at han betaler mindre skatt enn sin egen sekretær. Ulikhet blir helt sentralt i valgkampen, og republikanere og demokrater sloss i dag om å være mest opptatt av de økende forskjellene.

Ulikhet er nemlig ikke lenger en bekymring forbeholdt venstresiden. Lite venstrevridde organisasjoner som OECD, IMF og til og med kredittvurderingsselskapet Standard and Poors har konkludert med at ulikhet er skadelig for økonomisk vekst.

Men tør Hillary?

Der man tidligere trodde man måtte velge mellom utjevnende politikk og økonomisk vekst, er det i dag bred faglig enighet om at det første er nødvendig for å få til det andre. Som Stiglitz selv sier det: «At de rikeste blir rikere mens resten av samfunnet står på stedet hvil er ikke to separate hendelser. Det er ikke et null-sum-spill, men et negativ-sum-spill».

I USA er ulikhetene blitt så store at det skaper sosial uro. Det bør bekymre oss. For også her hjemme øker ulikheten

Norge er på mange måter et annerledesland. Vi har over mange år valgt å føre en politikk som motvirker ulikhet, og lykkes. Derfor er skjevheten i inntektsfordelingen er nesten dobbelt så stor i USA som her, til tross for at Norge også har opplevd teknologisk utvikling og globalisering, som Stiglitz peker på som potensielle drivere av ulikhet. I USA er ulikhetene blitt så store at det skaper sosial uro. Det bør bekymre oss. For også her hjemme øker ulikheten, ifølge SSB med 19 prosent siden 1986. SSBs statistikk viser også at de rikeste ti prosentene i Norge i dag eier halvparten av all formue. Forskerne Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli ved SSB har sammen med professor Tony Atkinson ved universitetet i Oxford vist at andelen av den totale inntekten i Norge som går til den rikeste prosenten, er nesten doblet mellom 1989 og 2010 (fra 4,1 til 7,7 prosent). I 2010 fikk de rikeste ti prosentene i samfunnet 28 prosent av totalinntekten. Forskerne peker på liberaliseringen av finansmarkedet på 80-tallet og avvikling av progressiv kapitalbeskatning sammen med nye muligheter som følge av oljevirksomheten som viktige årsaker til at de rikeste har tatt en større del av verdiskapningen. Vårt omfattende velferdssystem innehar mange av elementene Stiglitz mener er nødvendig for å skape vekst hos den amerikanske middelklassen. Vi har imidlertid en vei å gå når det gjelder tiltak for å bremse de rikestes økende andel av verdiene. Her kan det være verdt å lytte til Stiglitz.

Steg én på veien mot å gjøre noe med den økonomiske ulikheten er selvsagt å anerkjenne problemet

Steg én på veien mot å gjøre noe med den økonomiske ulikheten er selvsagt å anerkjenne problemet. Det mest interessante er hvordan man ønsker å løse det. Stiglitz tar skrittet videre fra diskusjonen om utviklingen av ulikhet, og tilbyr modige løsninger. Som i klimakampen er de mest effektive forslagene naturlig nok også de mest upopulære. Det blir spennende å se om Hillary Clinton tør. Den økende bekymringen og utålmodigheten blant velgerne bør kunne gi henne det motet hun trenger. President Barack Obama har prøvd, men møtt massiv motstand i Kongressen. Skal USA lykkes i å redusere de økonomiske forskjellene må Clinton binde republikanerne til masta: Er man virkelig bekymret kan man ikke være bremsekloss for nødvendige endringer. Her er godt politisk håndverk en avgjørende forutsetning. Obama hadde mindre erfaring med alliansebygging og politisk hestehandel. Demokratenes nye presidentkandidat stiller i en annen klasse. Hun er ikke redd for å bruke muskler for å kjøpslå. Forhåpentligvis vil hun klare å konvertere god retorikk over til effektiv politikk. Det kan bety et helt nytt USA, der den amerikanske drømmen kan bli virkelig igjen.

Kronikken stod på trykk i Verdens Gang mandag 25. mai 2015.

    Fakta

  • Nobelpris-vinnende økonom

    Joseph E. Stiglitz er en amerikansk samfunnsøkonom og professor ved Columbia-universitetet. Stiglitz vant Nobelprisen i økonomi i 2001.

  • Finanskrisen over?

    I 2009 slo den amerikanske sentralbanken fast at finanskrisen var over. Men de neste tre årene gikk 91 prosent av inntektsveksten til den rikeste prosenten i samfunnet.

  • Lavere minstelønn i dag

    Minstelønnen i USA, korrigert for prisveksten, er lavere i dag (7,25 dollar i timen) enn for 45 år siden (9,68 dollar i timen)

  • Stiglitz løsning

    Stiglitz foreslår å øke skattetrykket på de rikeste, blant annet gjennom økt skatt på kapitalinntekter og utbytte, og ved på stramme inn på generøse fradragsordninger.

  • Ulikhet til bekymring

    Ulikhet er nemlig ikke lenger en bekymring forbeholdt venstresiden. Lite venstrevridde organisasjoner som OECD, IMF og til og med kredittvurderingsselskapet Standard and Poors har konkludert med at ulikhet er skadelig for økonomisk vekst.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Kan Corbyn redde Labour?

    Hvis ikke Jeremy Corbyn kan får skikk på Labour er Storbritannia i trøbbel.

    Les mer...
  • Er Hillary i trøbbel?

    Det skulle være en kroningsseremoni for Hillary Clinton. Slik har det ikke...

    Les mer...
  • Ulikhet i det britiske valget

    Det farlige gapet mellom dem som har mye og de som har lite er et hovedtema før...

    Les mer...
  • Det haster å snu ulikheten

    Ulikhetseksplosjonen vi ser i verden har sprengkraft nok i seg til å skape...

    Les mer...
  • Se vår kortfilm om Ulikhet

    Tankesmien Agenda har i samarbeid med Try / Apt laget en kortfilm om ulikhet i...

    Les mer...