Foto: Thor Steinhovden

Populistisk vind i Europa – Hva står på spill og hvordan respondere? Publisert:

Populisme kan være en motvekt til elitemakt, men kan også bidra til å polarisere debatten og undergrave både minoritetenes rettigheter og liberale institusjoner. Les hvordan vi bør møte populismebølgen her.

Les hele notatet ved å klikke på denne linken (åpner en .pdf fil på 500 kb)

Sammendrag og anbefalinger

Populisme er et uttrykk for mistillit til det politiske systemet og de som har makt. Populismen mobiliserer folk som ikke opplever at deres virkelighet blir sett og forstått av de som bestemmer, og uttrykker kritikk av elitene på vegne av folket, eller «folk flest».

I dette notatet forklarer vi oppslutningen om høyrepopulistiske partier i Europa med tre kriser, reelle og opplevde: Migrasjonskrise, terrorkrise og økonomisk krise – som til sammen skaper tillitskrise. Økt migrasjon legger press på europeiske velferdsstater og utfordrer samhold og tillit. Det er ikke mer terror enn før, men den har kommet nærmere fordi den er mer geografisk spredt enn før.

Mange har merket økonomiske nedgangstider og omstilling på kroppen. Kombinasjonen av opplevd terrorfare, stor migrasjon med kulturelle og økonomiske implikasjoner, og økonomiske nedgangstider og økende ulikhet har skapt en krisestemning og en sterk misnøye med makthavernes håndtering av disse krisene blant mange. I dagens Europa har denne misnøyen gitt grobunn for fremvekst av høyrepopulisme i flere land. De økonomiske og kulturelle faktorene er strukturelle og langvarige, mens migrasjonskrise og terrorfare er triggere av misnøye som allerede var der og som blir utnyttet av populistiske krefter.

Det er høyrepopulismen som står sterkest i Europa nå og som derfor er sentral i dette notatet.

Karakteristisk for høyrepopulistiske politikere er at de:

  1. Kommer med sterk kritikk av eliten
  2. Påberoper seg å være de sanne representantene for folket
  3. Er proteksjonistiske og innvandringskritiske
  4. Er kritiske til minoritetsgrupper
  5. Kommer med enkle og ofte sterkt verdiladede budskap

Typiske kampsaker for høyrepopulister er strengere innvandringskontroll og sterkere nasjonal suverenitet på bekostning av overnasjonal styring og internasjonal frihandel. På mange måter er det etterkrigstidens liberale verdier og deres forankring i internasjonalt fellesskap som utfordres.

Like viktig som å etablere hva populismen er, er å forstå hvorfor den oppstår. Populismens fremvekst næres av tydelig uro og bekymringer som alle partiene må ta på alvor.

Det er store variasjoner mellom ulike populistiske partier, fra Fremskrittspartiet i Norge til Geert Wilders Frihetsparti i Nederland. Populisme er ikke bare negativt. Populismen – i betydningen folkeliggjøring –  kan potensielt være en demokratiserende kraft gjennom å engasjere den delen av folket som ikke har følt seg godt nok representert i debatten og i beslutningsprosesser. Populistiske partier kan fungere som et viktig korrektiv til det politiske establishmentet.

Likevel er populismens framvekst urovekkende. Populismens retorikk kan bidra til å polarisere debatten og til å undergrave både minoritetenes rettigheter og liberale institusjoner. Populistene utfordrer det liberale demokratiet når de fremstiller seg selv som de eneste representantene for folket og når de fremstiller sine politiske motstandere som moralsk og politisk illegitime. På denne måten kan høyrepopulistisk politikk  undergrave pluralismen som er det sentrale elementet i et demokrati.

Populismen påvirker den politiske samtalen og beslutningene overalt, enten populistene sitter ved makten eller ikke. Når populistiske partier er i opposisjon fremmer de mistillit mot det politiske systemet og medier, de stigmatiserer minoritetene og polariserer den offentlige debatten. Kommer de i maktposisjon har de en tendens til å moderere seg dersom de må samarbeide med andre og inngå kompromisser. Men i posisjon har de naturligvis også større gjennomslag til å flytte politikken i sin retning. Styrer populistene alene, som i Tyrkia, Polen og Ungarn, kan de undergrave det liberale demokratiet og bevege landet i mer autoritær retning.

Vi presenterer fem forslag til hvordan vi bør møte populismebølgen vi nå ser, og disse utdypes i notatet:

  1. Styrke demokratisk deltakelse: Uten sterk mistillit mot dem som sitter ved makten, ingen populisme. For å forebygge denne mistilliten er det viktig å redusere avstanden mellom folket og de som styrer. Det betyr å styrke demokratisk deltakelse og bedre forankre beslutninger i folkeviljen. Populistiske partier tar typisk til orde for mer direkte demokrati i form av folkeavstemninger. Men folkeavstemninger forenkler og polariserer kompliserte debatter ytterligere, og er det motsatte av det vi trenger. Det vi trenger er større nærhet mellom politikere og folk, god representasjon, åpne debatter om spørsmål folk mener er viktige, bedre kommunikasjon og forståelse for vanlige folks bekymringer
  1. Redusere økonomisk ulikhet, særlig løfte dem som har minst, og skape optimisme: Sosial og økonomisk ulikhet er økende, og misnøyen er sterkest blant arbeiderklassen og de som av mange kalles for globaliseringens tapere. Dette er folk som mister jobbene sine som følge av internasjonal frihandel, innvandring og teknologiutvikling, og som føler seg glemt og uten utsikter for at framtida skal bli bedre. Svaret må være å satse på å løfte denne gruppen opp, gjennom kvalifiseringstiltak, sysselsettingstiltak og et godt sikkerhetsnett. I tillegg må den økonomiske politikken skape større økonomisk trygghet for alle.
  1. Bedre integrering og fremme samhørighet: Populismen kan sees som en reaksjon på økt mangfold. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er innvandringen i seg selv som er problemet. Det er like mye opplevelsen av verdier og kultur i endring som skaper usikkerhet. Det politiske sentrum må ta disse bekymringene på alvor, og gjøre mer for å sikre god integrering og fellesskap. Når samfunnene blir mer heterogene, er det viktig å vektlegge samhold og samhørighet. Våre forslag til en bedre integreringspolitikk er lagt frem i Agenda-notatet Ti bud for bedre integrering.
  1. Mer forutsigbar innvandringspolitikk ­– mer kvoter, mindre asyl. På grunn av økonomiske forskjeller, krig og konflikt og muligheter for å bosette seg i Europa, vil migrasjonspresset fra Asia og Afrika vedvare. Det er viktig å anerkjenne at dette representerer store utfordringer for våre samfunn. En flyktningpolitikk som i større grad er basert på kvoter fremfor asyl ved grensen, vil kunne skape større forutsigbarhet, større legitimitet og være tryggere for alle parter.
  1. Ta årsakene på alvor, men ikke adoptere populistenes retorikk. Det er viktigere enn noen gang å fastholde europeiske verdier om humanisme og solidaritet, men uten å ignorere andre alvorlige hensyn, som velferdsstatens bærekraft, nasjonal sikkerhet og samfunnets absorberingskapasitet i møte med innvandring. Alle som vil redusere populistpartienes oppslutning må lytte til deres velgere.