Palestinske flagg i byen Rawabi på Vestbredden. Illustrasjonsbilde (foto: Flickr CC, bruker: scottgunn)

Nytenkning av Midtøsten-politikk


Tankesmien Agenda lanserte torsdag 19. mars 2015 et policynotat om anerkjennelse av Palestina som stat. 

Notatet kan leses i sin helhet her

Notatet er skrevet av Bård Vegar Solhjell, Silje Sønsterudbråten og Rolf A. Vestvik.


Innledning


Få, om noen, regioner har så stor betydning for verdenspolitikken som Midtøsten. Israels langvarige okkupasjon av Palestina og striden dem imellom utgjør på mange måter kjernen i dette bredere, regionale bildet.

I flere tiår har Midtøsten og Israel/Palestina-konflikten også vært sentral i norsk utenrikspolitikk. Norge har historisk hatt svært nære bånd til Israel. I nyere historie har Norge spilt en vesentlig rolle også i de internasjonale bestrebelsene for å forhandle fram en varig fred mellom Israel og palestinerne. Oslo-prosessen og den etterfølgende Osloavtalen satte for alvor Norge på kartet i konflikten. Som leder av den såkalte Giverlandsgruppa for Palestina (AHLC), har Norge fortsatt å være en viktig statlig aktør. Andre norske miljøer – forskningsinstitusjoner, kirkesamfunn, det sivile samfunn og enheter som TIPH (Temporary International Presence in Hebron) har også vært en viktig del av det norske engasjementet.

Dessverre er en varig fredsavtale og palestinsk stat fortsatt langt unna, og den såkalte fredsprossen har ikke greid å føre partene noe nærmere hverandre. Tvert imot var 2014 nok et skuffende år i så måte. De amerikanskledede forhandlingene brøt sammen, forsøket på å etablere en samlingsregjering på palestinsk side strandet og en ny runde med kamper mellom Israel og Hamas i sommer resulterte i høye dødstall, et israelsk militært angrep og Gaza-stripen i ruiner. Situasjonen i Jerusalem ble også ytterligere skjerpet i løpet av høsten.

Med dette notatet forsøker vi å skape debatt om norsk midtøstenpolitikk, særlig om Norges utenrikspolitiske linje i konflikten mellom palestinerne og Israel. Det er flere grunner til at vi mener dette er viktig. For det første er vi er overbevist om at det er behov for nytenkning i norsk midtøstenpolitikk. Norge har et uutnyttet potensiale til å bidra ytterligere konstruktivt, med våre store økonomiske ressurser og betydelige kompetanse. Med vår sentrale rolle er det viktig at vi søker etter nytenking.

For det andre; det internasjonale samfunnets politikk fungerer ikke godt nok, og fredsprosessen står stille. Derfor kan det finnes en større åpenhet for nye ideer for hvordan vi kan utvikle og bedre Midtøsten-politikken. Konstruktiv nytenkning fra Norge kan bli positivt mottatt.

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top