Trenger vi en nasjonal klimalov for å sikre at politikerne følger opp løfter? Foto: Kjell Jøran Hansen, Flickr CC.

På tide å forplikte seg


En klimalov kan få norsk klimapolitikk tilbake på et ambisiøst spor. Kronikk av Helga Rognstad og Eirik Holmøyvik.
En klimalov kan få norsk klimapolitikk tilbake på et ambisiøst spor. Klimapolitikk har stått høyt på agendaen i mange år. Langvarig politisk tilslutning til målet om å redusere klimautslipp, også innenlands, har imidlertid ikke ført frem. Utslippene i Norge har økt med 3,7 prosent fra 1990–2013. Samtidig har både Sverige, Tyskland og Danmark allerede kuttet om lag 20 prosent av sine utslipp fra 1990. EU ligger godt an til å overoppfylle sine mål for 2020. Klimakutt i Norge er i ferd med å bli et problem vi bare skyver på.
Klimakutt i Norge er i ferd med å bli et problem vi bare skyver på.
Debatten om regjeringen og støttepartienes ønske om felles klimamål med EU for 2030, har synliggjort behovet for å klargjøre hvilke mål vi skal ha for norske utslippskutt. Et viktig prinsipp i de brede klimaforlikene fra 2008 og 2012 har vært at en andel av de totale kuttene skal tas hjemme. Regjeringen Solberg har forsikret om at dette prinsippet videreføres, men tallfester ikke hva Norge skal kutte hjemme. Regjeringen avventer forhandlinger med EU før de tar stilling til dette, og ønsker å bruke EUs «fleksible mekanismer» i like stor grad som andre EU-land.

Mangel på tydelige nasjonale mål

Mange frykter at «fleksible mekanismer» er synonymt med å kjøpe seg fri fra klimakutt hjemme, noe som ofte er en enkel og på kort sikt lønnsom løsning. Men det er viktig at også Norge kutter klimagassutslipp innenfor egne landegrenser. Det tvinger fram innovasjon og teknologiutvikling, som er helt nødvendig for Norge i konkurransen med et stadig grønnere Europa. Mangel på tydelige nasjonale mål og store muligheter for kvotekjøp kan føre til at nødvendige tiltak ikke gjøres i tide. Det skaper også uforutsigbarhet for næringslivet. Hvis partiene, som de sier, faktisk ønsker at vi skal kutte klimagassutslipp i Norge, trenger vi mer forpliktende mekanismer her hjemme. Det står ikke i motsetning til å bli en del av EUs klimapolitikk.'
Det avgjørende er ikke at vi får en lov som regulerer våre klimaforpliktelser, men hva slags innhold en slik lov får
En klimalov er en slik mulighet. I dag har blant annet EU-landene, Storbritannia og Danmark en egne klimalover. Sverige og Finland er i ferd med å få det. I et nytt notat har Tankesmien Agenda gått gjennom hvilken merverdi en slik lov kan ha i Norge. Det avgjørende er ikke at vi får en lov som regulerer våre klimaforpliktelser, men hva slags innhold en slik lov får.

Klimalov hindrer symbolpolitikk

Den britiske klimaloven inneholder klare utslippsmål, tydelig ansvarsfordeling og rapporteringskrav, og har en ordning for overvåking. Erfaringene er gode. Storbritannia nådde målet for sitt første femårige karbonbudsjettet (2008–2012): 23 prosent utslippsreduksjon sammen¬lignet med 1990. En gruppe forskere fra Fridtjof Nansens Institutt peker på at klimaloven i Storbritannia har bidratt til å øke ansvarlig¬gjøringen av politikerne i klima¬politikken. Loven gjør det vanskeligere for sittende regjeringer å skyve utslippskutt over på senere regjeringer. Med klare utslippsmål på lang sikt, og karbonbudsjetter som delmål på kort sikt, blir det også tydelig hva politikerne faktisk måles på. Mens en klimalov uten konkrete utslippsmål eller andre bindinger av politikken vil være symbolpolitikk, og utvilsomt vil kunne virke som en sovepute, slik noen frykter. En sterk klimalov som bidrar til å lovfeste klimamål og har tydelige overvåkningsmekanismer kan derimot virke skjerpende, slik man ser det i Storbritannia.
Vi regulerer i dag naturmangfold og forurensning gjennom lov som et svar på dette. For klima finnes det imidlertid ingen helhetlig lovregulering, kun fragmenterte virkemidler.
Ifølge Grunnloven er norske borgere sikret retten til et bærekraftig samfunn. Den samme loven krever at denne retten skal følges opp av myndighetene med konkrete tiltak. Lovgivning er statens fremste reguleringsverktøy. Vi regulerer i dag naturmangfold og forurensning gjennom lov som et svar på dette. For klima finnes det imidlertid ingen helhetlig lovregulering, kun fragmenterte virkemidler. En ny klimalov vil således kunne dekke et hull i det eksisterende lovverket. Det vil bidra til å sikre at klimainteresser spille en rolle på alle politikkområder. Med en klimalov vil man på en mer ryddig måte enn i dag binde politikerne til klimaforlikene, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Det er ikke normen å styre gjennom forlik. Barnehageforliket og privatskoleforliket ble fulgt opp med lover. Noen er bekymret for at med en klimalov vil ambisjonene nedjusteres i frykt for å ikke nå dem. Det er selvsagt ikke slik at dersom man lovfester noe, så gjennomføres politikken over natta. Samtidig er det vanskeligere å bryte lover enn politiske forlik. Vi har nylig sett problemene med dette, blant annet i saken om utsending av asylbarn. En lov vil gjøre det vanskeligere å bortforklare manglende resultater.

På tide med mer forpliktende ordninger

I Klimaforliket fra 2012 er partiene enige om at man skal undersøke merverdien av en klimalov. Som en konsekvens av dette sendte regjeringen før jul ut et «konsultasjonsnotat» om klimalov på høring. Regjeringen har selv ikke flagget sin mening, men notatet er blitt kritisert for å være en lang liste argumenter mot en lov. Krf, Sp og MDG mener regjeringen går for sakte frem, og har fremmet et eget representantforslag i Stortinget der de ber regjeringen utrede og legge fram forslag til klimalov i løpet av inneværende stortingsperiode. Dette forslaget behandles i energi- og miljøkomiteen i midten av mars. Vi tror man trenger en grundig utredning av en klimalov i norsk kontekst, slik Sp, MDG og Krf har foreslått. SV og Venstre støtter også en klimalov. Regjeringen virker lunkne. Derfor er det opp til Arbeiderpartiet å vise politiske ambisjoner i klimapolitikken. Jonas Gahr Støre sa som fersk AP-leder at klima ikke er én sak, men en ramme rundt alle saker. En klimalov kan bidra til nettopp det.
Alternativet er å fortsette som før. Det er ikke et veldig godt alternativ.
Vi tror ikke en klimalov vil løse alle problemer og at det i seg selv er en garanti for at norske klimamål nås i tide. Få resultater i klimapolitikken nasjonalt, og uklarheter om hva som skal være våre forpliktelser i EUs klimaboble, gjør imidlertid at behovet for å vurdere en klimalov melder seg. Alternativet er å fortsette som før. Det er ikke et veldig godt alternativ. Det gjelder å ikke sitte på gjerdet når klimaet endrer seg og Europa er i full gang med det grønne skiftet. Det innebærer at vi også må gjennomføre klimakutt her hjemme. Med dagens politikk ser vi ikke ut til å lykkes. Det er på tide å forsøke mer forpliktende ordninger.   Kronikken er skrevet av Eirik Holmøyvik,  professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og medlem i Agendas akademiske råd, og Helga Rognstad, rådgiver i tankesmien Agenda. Den stod på trykk i Verdens Gang fredag 27. februar 2015.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top