Sirkulær økonomi – skape mer med mindre


Finnes det alternativ til dagens økonomiske system og vårt forbruksmønster?

Klima- og miljøproblemer handler i bunn og grunn om hvordan vi mennesker tar i bruk naturens ressurser. Finnes det alternativ til dagens økonomiske system og vårt forbruksmønster?

Les hele notatet her ved å klikke på denne linken


Sammendrag

Klima- og miljøproblemer handler i bunn og grunn om hvordan vi mennesker tar i bruk naturens ressurser. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og kan ikke fortsette i takt med stadig voksende verdensbefolkning. Hva kan vi gjøre med det? Finnes det alternativ til dagens økonomiske system og vårt forbruksmønster?

I dette notatet tar vi for oss sirkulær økonomi som politisk mulighet. I en sirkulær økonomi forblir ressursene i kretsløp i økonomien, på samme måte som naturen fungerer i kretsløp. Slik kan vi bedre ressursutnyttelsen, og derav minske (over)forbruket av ressursene våre.

Dette står i motsetning til dagens økonomiske system, som i stor grad kan beskrives som lineært: Et produkt lages med det formål at det skal selges, deretter forbrukes, før det blir til avfall. I en sirkulær økonomi ønsker man å «lukke sirkelen» og utnytte ressursene smartere. I ytterste forstand betyr det at avfall som konsept forsvinner.

En rekke studier tyder på at en mer sirkulær økonomi kan redusere klimagassutslipp, skape arbeidsplasser og bygge grønt næringsliv. I tre forskjellige senarioer for en mer sirkulær og ressurseffektiv økonomi frem mot 2030 estimerer tenketanken Club of Rome mer enn 50 000 nye jobber, CO2 utslipp redusert med 66 prosent og en økning i handels-balansen tilsvarende 2 prosent av BNP.

Dette notatet har to formål. For det første er det nyttig å fylle begrepet sirkulær økonomi med innhold. Vi tar her for oss internasjonale definisjoner, avgrensninger og eksempler på hva en sirkulær økonomi er og omfatter. Det er for eksempel lett å tenke at sirkulær økonomi bare handler om avfall- og gjenbrukspolitikk. Men sirkulær økonomi handler om alt som skjer før noe i det hele tatt blir avfall, og stiller derfor større krav til materialbruk, produktdesign, forbruker¬rettigheter og produkters levetid. For det andre, selv om mulighetene er store, skjer utviklingen mot en sirkulær økonomi ikke av seg selv. Det trengs både foregangsbedrifter og politikk, og vi viser i notatet en rekke eksempler på politiske grep, særlig inspirert av EU og av Storbritannia.

Dette notatet ser på erfaringer fra Storbritannia, den Europeiske Union (EU) og tenketanken Ellen MacArthur Foundation for å identifisere hva slags politikk som trengs for en sirkulær økonomi.

I notatet oppsummerer vi ulike typer tiltak som kan vurderes. Vi tar også til orde for en tydelig prioritering av sektorer med de største mulighetene for sirkulær økonomi i Norge, noe som vil gjøre det enklere å skreddersy politikk for sektorer og verdikjeder hvor potensialet er størst. Mye av endringene som må gjøres for å få til en sirkulær økonomi i Norge vil måtte skje i næringslivet. Derfor er det viktig å sørge for støtte til innovasjon og sirkulær tilpasning for i bedrifter og på arbeidsplasser.

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top