Globale fellesinteresser og Norges fredsengasjement
Verden trenger langsiktig fredsarbeid og Norge har mye å bidra med. Det er ulike syn på om det totalt sett kommer til å bli flere eller færre konflikter i verden, men det er like fullt for mange. Krig og konflikt ødelegger livsgrunnlaget for de som rammes direkte, og kan ha negative innvirkninger både på naboland og resten av verden.
Norges bidrag til fredelige løsninger kan gjøre en forskjell. Norge er et lite land med begrenset global innflytelse, og en slik posisjon gir både styrker og svakheter i internasjonalt fredsarbeid. I mange tilfeller kan norske forhandlere være særlig viktige i den fasen som handler om å etablere kontakt mellom parter, bringe dem sammen og holde vanskelige samtaler i gang over lang tid. «Det er litt som å sykle», har Erik Solheim sagt om fredsprosessen på Sri Lanka. Det er viktig å holde farten nok oppe til at man ikke velter. I tillegg vil den typen tilrettelegger som Norge kan være, ofte trenge sterke partnere som kan komme inn i forhandlingenes siste fase og sette makt og garantier bak kompromisser og avtaler.
Norsk utenrikspolitikk bygger på noen verdier – også når det ikke er i vår direkte interesse. Norge har lange tradisjoner som bidragsyter i fredsarbeid, og mange i landet vårt ser på Norge som en fredsnasjon. Det er ikke alle som er enige i at denne typen arbeid bør være en prioritet for Norge. I flere deler av verden ser vi tendenser til at lands egeninteresser går foran globale fellesgoder, tydeligst hos vår viktigste allierte, USA. Ofte kan egeninteresse og global stabilitet være sammenfallende. Likevel er det viktig å slå fast at norsk fredsarbeid bør drives også av andre hensyn enn våre egeninteresser. Solidaritet er en verdi som bør ligge til grunn også i utenrikspolitikken. Det betyr ikke at vi skal ha overdreven tro på hva vi kan utrette. Norge kan ikke forebygge eller løse konflikter alene. Vi er et lite land og kompleksitet og geografisk spenn i verdens konflikter bare øker. Vi kan i beste fall supplere og støtte oppunder et internasjonalt samfunn med sterke institusjoner. Men vi kan gjøre litt, og da må vi ha en god forståelse av hvor det er norsk innsats kan gjøre særlig nytte. Vi argumenterer i dette notatet for at Norge bør fortsette å styrke og videreutvikle en rolle som bidragsyter i internasjonalt fredsarbeid. Det bør vi gjøre både av egeninteresser og som en del av vårt globale ansvar. Norge har noen fortrinn i at vi er en liten nasjon uten kolonihistorie eller sterke geopolitiske interesser.
