Robotene kommer – hva svarer offentlig sektor?
Velferdsstaten trenger teknologi. Det norske samfunnet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi blir flere eldre og andelen yrkesaktive i befolkningen synker. Inntektene fra oljen vil gradvis avta. Samtidig øker forventningene innbyggerne har til offentlige tjenester. Norge har råd til en sterk velferdsstat i framtida også, men det forutsetter at vi bruker ressursene og menneskene smart og der de trengs mest. Teknologien kan hjelpe oss med dette.
Teknologiske verktøy kan også bidra til å redusere dagens store utfordringer med sykefravær og uførhet, gjennom å redusere fysisk belastning for de ansatte. Dessuten kan teknologi bidra til bedre livskvalitet og mestring for brukere. En annen positiv effekt kan være økt tillit til offentlige myndigheter, fordi kvaliteten på tjenestene blir bedre og fordi brukerne i større grad er med på å utforme dem.
Vi trenger flere konkrete eksempler på hva digitalisering av offentlig sektor betyr. Debatten om digitalisering og automatisering er ikke alltid så lett å forstå. Mange festtaler og få konkrete eksempler gjør at det for mange oppleves som om dette ikke angår dem og deres jobber. Men det som skjer vil påvirke alle. Digitaliseringen av samfunnet vårt skjer over alt hele tiden, og stadig nye muligheter oppstår. I denne rapporten presenterer vi konkrete eksempler på hva digitalisering av offentlig sektor er og kan bety i framtiden, blant annet sett gjennom brillene til fire svært forskjellige grupper ansatte i offentlig sektor.
- Vi har blant annet sett helt konkret på hvordan teknologien har bidratt til å gi bibliotekene et nytt samfunnsoppdrag og hvordan eldreomsorgen ved hjelp av elektroniske journaler og ulike sensorer frigjør tid og krefter som kan brukes sammen med de eldre
- Hos kemneren gjør digitale verktøy at enkle rapporterings- og arkiveringsoppgaver frigjør arbeidstid til nye og voksende oppgaver som bare mennesker kan løse.
- Vi har besøkt sykehus der roboter bidrar til å løse store logistikkbehov, og der ansatte både har fått nye og mer spennende arbeidsoppgaver og en mindre fysisk belastende arbeidshverdag.
I Norge har vi svært gode muligheter til å lykkes med ny teknologi. Det er en rekke sider ved det norske samfunnet som gjør at vi har gode forutsetninger til å ta i bruk mulighetene teknologien gir. For det første er vi en digitalt moden befolkning. Vi er verdensledende i å ta i bruk ny teknologi, og har for eksempel flest nettbrett og smarttelefoner i verden per innbygger. For det andre gjør den norske modellen, med korte avstander mellom ledelse og ansatte og høy tillit i arbeidslivet, oss godt rustet til å håndtere endrede arbeidsoppgaver. At Norge har et godt organisert arbeidsliv gjør at nye mål kan nås i samarbeid mellom ledelsen og de ansatte og deres tillitsvalgte, og det bidrar til at vi velger gode løsninger for brukerne. For det tredje har de ansatte i offentlig sektor gjennomgående høy kompetanse. Dette gjelder på alle nivåer og i alle sektorer.
Koordinering er mer krevende enn konkurranse. Innføring av ny teknologi i offentlig sektor går ikke alltid så fort som vi skulle ønske. En forklaring vi ofte hører på hvorfor ting tar tid, er at offentlig sektor ikke opplever direkte konkurranse, og derfor ikke har det samme presset på å innføre endringer som private virksomheter. Denne analysen er for snever.
Det er mange eksempler på at det allerede gjøres godt arbeid med å digitalisering og bruk av ny teknologi i offentlig sektor. En rekke offentlige etater, fra SSB, NAV og domstolene til hjemmetjenester, kirker og bibliotek, har allerede satt i gang egne prosjekter som både kan spare utgifter og øke kvaliteten på velferdstjenester. Men det store bildet er at dette skjer for spredt, og det går for sakte.
Forklaringen på hvorfor det er slik, er sammensatt: offentlig sektor er langt mer regulert og kompleks enn noen privat virksomhet. Det gjør at ting tar tid. Videre mangler det penger til å gjøre store investeringer i nye løsninger. Til slutt styres offentlig sektor etter nokså rigid mål- og resultatstyring, som bidrar til en ukultur der frykten for å gjøre feil står i veien for nye ideer.
Digitaliseringen av offentlig sektor er med andre ord komplisert. Det betyr ikke at vi skal tenke at vi kan ta det med ro. Nødvendige investeringer krever at det settes av penger. Skal vi finne de beste løsningene må vi også eksperimentere mer, og dele erfaringer med hverandre. Landets over 400 kommuner løser mange av de samme type oppgavene. Samarbeid er derfor avgjørende, skal vi komme et skritt videre.
De ansatte vil ta i bruk ny teknologi og lære seg det de trenger i en annerledes arbeidshverdag. Vår spørreundersøkelse viser at et stort flertall av Fagforbundets medlemmer er svært positive til ny teknologi. De sier at ny teknologi «gir oss nye muligheter til å løse oppgaver bedre». Det er med andre ord ikke de ansattes vilje det står på. Ønsket om ny kompetanse er enormt, men mange opplever at de ikke får den opplæringen de trenger. Dessuten viser undersøkelsen av de ansatte ikke opplever å bli involvert godt nok når ny teknologi innføres og utvikles på arbeidsplassen.
