Film og samtale: «Jeg, Daniel Blake»
Arrangeres av/med
Ken Loachs arbeiderklassedrama gikk rett i strupen på Storbritannias velferdssystem i 2016. Ti år senere står «Jeg, Daniel Blake» stødig som en av hans viktigste filmer, og blikket mot byråkratiet er fortsatt like skarpt.
Daniel Blake er en snekker fra Newcastle og enkemann. Han er munter til sinns, rask i replikken, med et glimt i øyet. Da han får hjerteinfarkt i en alder av 59 år, opplever han plutselig å stå på bar bakke. Legen sier at han er for syk til å jobbe, mens myndighetene mener at han er for frisk til å få trygd.
«Jeg, Daniel Blake» skildrer en tilsynelatende håpløs situasjon. Daniel blir en kasteball i et rotete velferdssystem. Treige datamaskiner på biblioteket, fiendtlige saksbehandlere og langtekkelige søknadsprosesser stikker stadige kjepper i hjulene for ham. Selv med det uventede vennskapet med alenemoren Katie, blir veien framover seig og sår.
Før visningen av «Jeg, Daniel Blake» inviterer Tankesmien Agenda til en samtale som ser nærmere på hullene i vår egen velferdsstat.
Det snakkes stadig om at det skal lønne seg å jobbe, men glemmer vi at det også skal være trygt å være syk? Og er det blitt slik at staten straffer dem som allerede har minst?
I samtalen møter du Agnes Nærland Viljugrein, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i sosial- og arbeidskomiteen, og Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda.
