Mye å vinne: Et hefte om hva som står på spill i lokalvalget 2027

Innholdsfortegnelse
Slik bruker du dette heftet
Lokalpolitikk handler om prioriteringer som treffer hverdagen vår.
Om hva barnehagen skal koste. Om eldre får den hjelpen de trenger. Om kommunen har nok ansatte i skolen og i andre viktige tjenester.
De siste fire årene har høyresiden hatt historisk mye makt i norske lokalsamfunn. To av tre nordmenn bor i dag i en kommune med Høyre-ordfører. Ofte i samarbeid med et stort Fremskrittspartiet i kommunestyret.
I dette heftet kan du lese om hvordan forskjellen mellom høyresiden og rødgrønn side har sett ut i praksis.
For selv om kommune-Norge er mangfoldig, selv om det er ulike utfordringer ulike steder og de politiske flertallene kan se forskjellige ut, er det noen politiske forskjeller mellom partiene som ligger under:
Hvem er man til for og hva prioriterer man høyest?
I dette heftet finner du dokumenterte eksempler på hvordan forskjellen mellom rødgrønn side og høyresiden ser ut når man tar forskjellige valg.
Et grunnleggende spørsmål som går igjen, er om ressursene skal brukes til sterke velferdstjenester og trygge lokalsamfunn, eller om mer skal overlates til markedet og den enkelte.
Heftet er ikke skrevet for å leses fra perm til perm, men ment som et oppslagsverk for deg som selv har lyst til å bidra til å vise at politiske veivalg betyr noe, at det har noe å si hva man stemmer.
Her finner du eksempler som viser forskjellene i praksis. For hvert eksempel kan du lese mer om saken gjennom å se på de nummererte notene bakerst i heftet.
Vi har kalt heftet Mye å vinne. Fordi mye står på spill: Gode velferdstjenester, trygghet for folk og sterke lokalsamfunn.
Hverdagsøkonomien for folk
Før forrige kommunevalg var Høyres viktigste valgløfte å holde summen av skatter, avgifter og gebyrer nede. Før forrige kommunevalg var Høyres viktigste valgløfte å holde summen av skatter, avgifter og gebyrer nede.
Erfaringene siden 2023 viser at:
- Avgiftene har økt mest i kommuner der høyresiden styrer
- Høyresiden har prioritert å gi bedre hverdagsøkonomi til de som har mest fra før
Hverdagsøkonomien til folk er en av de viktigste sakene for mange velgere. Høyre og Fremskrittspartiet snakker oftest mest om eiendomsskatten.
De siste årene har vi sett at de kutter eiendomsskatten på en måte som kommer de rikeste mest til gode. De rødgrønne partiene fremhever oftere andre kostnader i hverdagen, som prisen på barnehager, SFO og kommunale avgifter.
Før forrige kommunevalg lovte Erna Solberg at summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer skulle gå ned.1
Tall publisert i Aftenposten viser at Høyre- og Frp-styrte kommuner øker de kommunale avgiftene mest. I toppen finner man blant annet Frp-styrte Stord og Ålesund, og Høyre-styrte Øvre Eiker, Frogn og Oslo.2
Mens høyresiden ofte går til valg på å kutte eiendomsskatten, settes andre avgifter og gebyrer opp. Dette gjelder mange ulike kommunale tjenester.
- I Høyre- og Frp-styrte Bergen har kommunen for eksempel satt opp prisene på å bruke svømmehallen og for å ta med barn på en rekke aktiviteter.3
- I Høyre-styrte Oslo har prisene på mat for barna i barnehagen økt med 23 prosent, langt mer enn i kommuner ellers.4
I stedet har Høyre og Fremskrittspartiet mange steder prioritert hverdagsøkonomien til de som har mest fra før, gjennom å senke eiendomsskatten mest for de som har de dyreste boligene:
- I Oslo har de kommunale avgiftene økt med 3564 kroner siden forrige kommunevalg. Bare de med bolig verdt over 11,1 millioner kroner har endt opp med skatte- og avgiftslette
- I Bergen har de kommunale avgiftene økt med 2052 kroner siden forrige kommunevalg. Bare de med bolig verdt over 18,9 millioner kroner har endt opp med skatte- og avgiftslette
- I Trondheim har de kommunale avgiftene økt med 2822 kroner siden forrige kommunevalg. Ingen har endt opp med skatte- og avgiftslette
Regjeringen og de rødgrønne partiene på Stortinget har kommet med mange tiltak som har kuttet kostnader i hverdagen:
- Norgespris på strøm for boliger og hytter: En ny ordning med fast strømpris på 50 øre per kWh ble innført i 2025. En eier av en enebolig på 120 kvm på Østlandet og gjennomsnittlig strømforbruk vil for eksempel spare rundt 5000 kroner med ordningen.
- Billigere barnehage: Barnehageprisen er satt ned fra 3000 til 1200 kroner i måneden per barn. Det betyr 19 800 kroner i lavere pris hvert år med ett barn i barnehage
- Billigere SFO: Innføring av gratis halvdagsplass på SFO. Dette betyr 20 000 kroner billigere SFO i året med gjennomsnittlig SFO-pris.
- Billigere tannlege for unge: Regjeringen har innført en ordning hvor unge under 28 år får 75 prosent rabatt på tannlegeregningen. Det betyr at en rotfylling som før kostet 6000 kroner, i dag koster 2000 kroner.
- Billigere å være fagorganisert: Regjeringen har økt fradraget du får på skatten for å være med i en fagforening. Å fjerne ordningen, slik Fremskrittspartiet ønsker, vil innebære en ekstraregning på 1800 kroner i året for en med vanlig inntekt (medianlønn).
- Rett til feriepenger for arbeidsledige: Regjeringen har gjeninnført retten til feriepenger hvis du er arbeidsledig og på dagpenger. Å fjerne denne retten, slik Høyre ønsker, ville betydd å tape 15 800 kroner dersom du har vanlig inntekt (medianlønn) og er arbeidsledig i fem måneder.
- Lavere vann- og avløpsgebyr: Regjeringen har senket merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 prosent til 15 prosent. For en enebolig på 120 kvadratmeter sparer man 1000 kroner i året på dette.
- Billigere pendling: Skattefradraget for pendlere har økt betraktelig siden regjeringsskiftet i 2021. Kjører du for eksempel mellomlange distanser som Trondheim–Orkanger, Kristiansand–Evje, Tromsø–Nordkjosbotn eller Bergen–Voss til jobb hver dag, sparer du rundt 4000-5000 kroner i året på det økte fradraget
- Billigere månedskort på buss: Prisen på månedskort på kollektivtransport har blitt redusert med 260 kroner i måneden. Det betyr en besparelse på 3120 kroner i året.
- Lavere inntektsskatt: Skatten på folks inntekt har blitt senket betydelig siden regjeringsskiftet i 2021. For en vanlig inntekt (medianinntekt) betyr det i overkant av 5000 kroner lavere skatt i året.
Helse og eldreomsorg
Erfaringene fra de siste fire årene viser hva som står på spill innen helse og eldreomsorg i lokalvalget.
For eksempel:
- Høyresiden har gjort kutt i helse og eldreomsorg der rødgrønn side har vært mot, som i Stavanger, Sarpsborg og Oslo
- Det rødgrønne flertallet på Stortinget har innført billigere tannlege for unge, men i Rogaland og Oslo har høyresiden bremset innføringen
- Privatisering av helse og eldreomsorg har vært en prioritert sak for høyresiden. Flere alvorlige saker har blitt avdekket på private sykehjem i Oslo, men Høyre ønsket bare å granske kommunale sykehjem.
Vi vil få mange eldre i tiden fremover, og om helsetjenestene og eldreomsorgen skal gi alle verdige liv og høy trivsel, må disse tjenestene prioriteres.
Alle kommuner har en krevende jobb med å tilby gode tjenester, men de siste fire årene viser hvordan politisk farge i kommunen er viktig.
Kutt i helse og eldreomsorg
Mange kommuner har stått i en krevende økonomisk situasjon de siste årene. Både kommuner hvor høyresiden styrer, og kommuner hvor rødgrønn side styrer, har måttet gjøre kutt. Men Høyre og Fremskrittspartiet har i mange kommuner valgt å redusere kommunenes egne inntekter. Høyresiden foreslår på nasjonalt nivå mindre penger til kommunesektoren enn rødgrønn side. Det har begrenset handlingsrommet, og gjort at høyresiden i flere kommuner har foreslått kutt der rødgrønn side har ønsket en annen retning.
I Stavanger ble det kuttet én million kroner fra innkjøp av råvarer til mat for de 800 på sykehjemmene etter at Høyre, Frp og resten av høyresiden heller ville bruke pengene på å fjerne eiendomsskatten. Det førte blant annet til at sykehjemmene tok lam- og storfekjøtt av menyen for de eldre. De rødgrønne partiene fikk senere snudd kommunestyret og sørget for at sykehjemmene i Stavanger i stedet fikk mer penger.9
I Stavanger kommune fikk de rødgrønne partiene snudd forslaget om nedlegging av et sykehjem. De rødgrønne partiene i Stavanger fikk også flertall for å få nye dagsenterplasser fra og med høsten 2027.10
I Sarpsborg kommune styrer høyresiden, ledet an av Høyre og Frp. De valgte å utsette bygging av et nytt sykehjem på ubestemt tid, mens de la ned 35 sykehjemsplasser på et annet sykehjem. Ap, Sp, MDG, Rødt og SV foreslo i stedet å opprettholde sykehjemsplasser og framskynde byggingen av nytt sykehjem.11
I Oslo har Høyre, Frp og resten av høyresiden gjort store kutt i bydelene som rødgrønn side har vært mot. Kuttene har blant ført til nedlegging av seniorsentre og kutt i hjemmehjelp.12
Frislipp av private aktører
Storbypolitikerne til Høyre varslet før valget i 2023 at flere private i velferden var en veldig viktig sak for dem om de vant valget. Siden valget har Høyre og Fremskrittspartiet konkurranseutsatt en rekke tjenester i kommunene.
I Oslo kommune overtok kommersielle aktører fire sykehjem i 2025. Det har ført til lavere lønn for de ansatte, selv om det høyreside-byrådet lovet at det ikke ville skje.13 Det motsatte var erfaringen da de rødgrønne sørget for at kommunen tok over driften av private sykehjem. Da økte lønna med 40 000-50 000 kroner for hjelpepleiere i førstelinja.14
De ansatte i flere av de private sykehjemmene melder om store utfordringer for dem som ansatte. Flere har sluttet, og de som har blitt igjen melder om en mer stressende arbeidshverdag hvor de ikke får tid til å gjøre jobben sin ordentlig.15
Også andre kommuner har man lignende erfaringer. Etter at to sykehjem i Bergen ble lagt ut på anbud av høyresiden, har mer enn 150 ansatte sagt opp, med dårligere tjenester som følge.16
Flere mediesaker har vist alvorlige forhold for beboere på private sykehjem. Ved Uranienborghjemmet i Oslo har for eksempel pårørende slått alarm etter at selskapet Smartlegen tok over: Beboere går sultne og legges tidlig.17
Også på et annet privat sykehjem i Oslo kommune har det vært alvorlige forhold: En beboer ble feilbehandlet, men som svar ville høyresiden bare granske de kommunale, ikke de private sykehjemmene.18
Også matlaging har blitt privatisert av høyresiden. I 2018 var nåværende Frp-leder Sylvi Listhaug på besøk i Bergen for å snakke om mat til eldre. Hun smakte på maten som det private selskapet Matvarehuset laget til de eldre i kommunen. Hun sa at maten «ser uappetittlig ut, det smaker ingenting, og konsistensen er kvalmende.» og at «Det er terningkast én. Ingen politikere hadde akseptert å spise dette.»19
I 2025 valgte Frp-styrte Ålesund kommune å konkurranseutsette matlagingen for de eldre i kommunen. Matvarehuset, samme selskap som Frps Listhaug kritiserte for uappetittlig og kvalmende mat, lager nå maten til de eldre i Ålesund.20
Det er også flere eksempler på at Frp- og Høyre-styrte kommuner bruker tid og penger på å legge ut innbyggernes tjenester på anbud i prosesser som ikke fører til noe.
I Trondheim prøvde byrådet å legge et bo- og aktivitetssenter ut på anbud, men avlyste fordi det var for få private aktører som ønsket å ta over.21
I Ålesund kommune, hvor Frp har ordføreren, skjedde det samme for et omsorgshjem. De ansatte advarte tidlig i prosessen om at privatiseringsforsøket ville ende dårlig, og til slutt måtte kommunen gi opp siden de ikke fikk nok tilbud fra private som ville ta over. I denne prosessen sa flere ansatte ved omsorgsboligen opp stillingene sine, og kommunen har derfor brukt mye penger på å leie inn vikarer for å dekke inn for manglende ansatte. Dette er både dyrt for kommunen, og problematisk for brukere av omsorgsboligen som har demens og behov for å forholde seg til ansatte de kjenner fra før.22
Billigere tannlege for unge – høyreside-fylker var mot
Frp har foreslått milliardkutt i fylkeskommunen, som har det overordnede ansvaret for tannleger.23 Det er grunn til å forvente at Frp-styre i Norge vil føre til kutt i tannlegetilbudet.
Det rødgrønne flertallet på Stortinget har i stedet senket prisen på tannlege for unge voksne. Høyre har foreslått å fjerne ordningen. Før fylkene ble pålagt å tilby billigere tannlege for unge, lot høyreside-styrte Rogaland og Oslo være å innføre ordningen.24
Barnehage, skole og SFO
Erfaringene fra de siste fire årene viser hva som står på spill innen barnehage, skole og SFO.
For eksempel:
- Rødgrønn side har prioritert å kutte prisene på barnehage og SFO, mens høyresiden ikke har prioritert det
- Karakterbasert opptak til videregående skaper A- og B-skoler. Høyresiden vil at alle fylker skal pålegges denne modellen, mens rødgrønn side vil åpne for justeringer
Barnehagen, skolen og SFO er hverdagen for barna våre, og her vokser man til, får venner og lærer det man trenger for å delta i samfunnet og i arbeidslivet.
Kommunene har ansvar for barnehage, skole og SFO, og det er noen tydelige politiske forskjeller mellom høyresiden og de rødgrønne partiene.
Dyrere barnehage og SFO
Billigere barnehage og SFO har vært en viktig prioritet for det rødgrønne flertallet på Stortinget, som har kuttet prisene kraftig.
Under Høyre- og Frp-regjeringen kostet det 3000 kroner i måneden å ha et barn i barnehagen. De rødgrønne har satt prisen ned til til 1200 kroner i måneden.
I distriktskommuner har prisen blitt redusert til 700 kroner i måneden, og barnehage har blitt gratis i Nord-Troms og Finnmark.25
Så sent som i 2024 foreslo Høyre at barnehageprisen heller burde være 3000 kroner i måneden per barn, slik det var sist Høyre og Frp styrte.26
Kommunene kan øke prisen på barnehagemat. I Høyre-styrte Oslo økte for eksempel prisen på barnehagemat med 23 prosent bare mellom 2024 og 2025. Det er en prisøkning som er langt høyere enn andre kommuner.27
For SFO har det rødgrønne flertallet på Stortinget satt ned prisen kraftig, gjennom å innføre tolv timer gratis SFO per uke for alle barn i første, andre og tredje klasse.28 Høyre på Stortinget har foreslått å kraftig redusere dette tilbudet om gratistimer i SFO.29
Lokalt har Høyre vært kritisk til reduksjon av SFO-prisen.30
I Oslo utvidet det rødgrønne byrådet ordningen med gratis halvdagsplass på SFO til å også inkludere 4. trinn. Dette har blitt reversert siden Høyre, Fremskrittspartiet og resten av høyresiden tok over makten i Oslo i 2023.31 Nå vil færre benytte seg av tilbudet32 og SFO har blitt en forskjellsdriver33.
Nordre Follo34, Bergen35 og Lørenskog36 er også eksempler på kommuner hvor høyresiden har økt prisen på SFO.
I Bærum har de gjort det vanskelig å få de gratistimene med SFO det rødgrønne stortingsflertallet har vedtatt at de har krav på37.
Ifølge NRK kan barnefamilier nå bruke nesten 100 000 kroner mindre per barn gjennom barnehage- og SFO-årene.38 Gratis kjernetid i SFO alene har ført til 1500 kroner lavere utgifter i måneden per barn for foreldre.39
Kutt i barnehage-, SFO- og skoletilbudet
Mange kommuner har stått i en krevende økonomisk situasjon de siste årene, og både kommuner hvor høyresiden styrer og kommuner hvor rødgrønn side styrer har måttet gjøre kutt. Men både lokalt og nasjonalt har høyresiden foreslått å begrense kommunenes inntekter. Det har begrenset handlingsrommet, og gjort at høyresiden i flere kommuner har foreslått kutt der rødgrønn side har ønsket en annen retning. Det har også rammet barnehage, skole og SFO.
I Stavanger snudde de rødgrønne partiene forslaget om å fjerne tilbudet med sommeråpne barnehager etter at de tok over budsjettflertallet fra Høyre, Frp og resten av høyresiden i kommunen i 2025.40
I Larvik kommune foreslo Høyre, Frp og resten av høyresideflertallet å selge 13 av 19 kommunale barnehager av hensyn til kommunens gjeld, bare måneder etter at de fjernet kommunens inntekter fra eiendomsskatten.41 Etter flere runder i kommunestyret ble salget likevel stoppet i 2026.42
I Nordre Follo har høyresiden prioritert å ikke innføre eiendomsskatt og vurderer et nytt fotballanlegg til opp mot en milliard kroner43, mens de samtidig kutter 40 stillinger i skolen.44 Lignende har blant annet skjedd i Kristiansand.45
Vil nekte elevene nærskole-garanti
Høyre og Fremskrittspartiet er sterke tilhengere av at bare hvilke karakterer du fikk på ungdomsskolen skal bestemme hvilken skole du får gå på. Da Høyre og Frp satt i regjering sist, bestemte de at fylkene ikke fikk gi elevene en rett til å gå på nærskolen sin, men at alle fylker i stedet ble pålagt at bare karakterene teller. Dette nasjonale forbudet mot nærskole-garanti ble fjernet av Støre-regjeringen i 2021.46
I Oslo, hvor høyresiden styrer, er elever med gode karakterer samlet på noen skoler, mens elever med dårligere karakterer går på andre.47 De rødgrønne forsøkte å justere modellen for å bidra til mindre oppdeling. Dette ble vraket av høyresiden da de tok over i 2023.48
I fylker med større avstander kan elever som ikke kommer inn på nærskolen sin, måtte bruke lang tid på buss. I Akershus fylke fjernet høyresiden nærskolegarantien og ordningen med gratis skoleskyss samtidig.49
Privatisering og konkurranseutsetting
Viktige tjenester har blitt privatisert og konkurranseutsatt de siste fire årene.
Erfaringene viser at:
- Mer privatisering og konkurranseutsetting har vært en viktig ideologisk sak for høyresiden
- Det er ofte dårligere lønn og pensjon ved privatisering, mens det blir høyere lederlønninger
- Høyresiden har flere steder lovet at lønnen ikke skal kuttes ved privatisering, men det har skjedd likevel
En av de aller tydeligste forskjellene mellom høyresiden og venstresiden i kommunepolitikken er privatisering.
Høyresiden, og spesielt Fremskrittspartiet og Høyre, ønsker at flere oppgaver skal løses av private aktører. Rødgrønn side mener oftere at oppgaver skal løses i offentlig regi.
En ideologisk sak for høyresiden
Å øke andelen private i velferden er en viktig ideologisk sak for høyresiden.
For eksempel har styrelederen for Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap, en av høyresidens viktigste grupper av rike donorer, uttalt at en avgjørende grunn til deres støtte til høyresiden, er at de ønsker å «legge til rette for private løsninger innen velferd».50
Noen går enda lenger. Simen Velle, nå stortingsrepresentant for Frp, har uttalt at alle sykehus og all eldreomsorg bør legges ut på anbud. Til nettavisen Altinget sier Velle at «de markedsøkonomiske prinsippene og mekanismene fungerer uavhengig av sektor».5152
I Bodø kommune så man hvordan Høyre og Frp valgte å privatisere gatelysene i kommunen, selv om det blir dyrere enn offentlig drift.53
Ofte dårligere lønn og pensjon ved privatisering
Ansatte får ofte lavere lønn og dårligere pensjon på private sykehjem enn de gjør i det offentlige.54
Etter privatiseringen av sykehjem i Oslo har flere ansatte gått ned 15 000 kroner i lønn.55 Jevnt over er lønnsnivået rundt en tidel lavere i privat velferd enn i offentlig velferd.56
Da de rødgrønne styrte Oslo i 2015-2023 tok kommunen over driften av flere sykehjem fra de private. På Oppsal sykehjem gikk helsefagarbeiderne som jobbet der i snitt opp 65 000 kroner i lønn etter at kommunen tok over.57
Høyresiden bryter løfter om lønn og pensjon
I valgkampen 2023 sa stortingsrepresentant Tone Trøen fra Høyre at «Vårt mål har hele tiden vært å bruke private aktører for å styrke kvaliteten på tjenestene, ikke for å spare penger på lønn og pensjon».58
I Oslo lovet høyresidepartiene i valgkampen at de skulle privatisere uten at ansatte skulle få lavere lønn. I mai 2026 kunne NRK avdekke at lønnen til ansatte på konkurranseutsatte sykehjem likevel hadde gått ned.59
I kontraktene kommunen hadde inngått med de private sykehjemmene, stod det at lønnen til de ansatte ikke skulle kuttes, men de private aktørene hadde funnet et smutthull gjennom pensjonsordningen og klarte å kutte likevel. Ifølge tillitsvalgte på sykehjemmene har flere ansatte gått ned 15 000 kroner i lønn.
Også i Skien kommune hadde Høyre lovet i valgkampen at ansatte i kommunen ikke skulle få dårligere lønns- og pensjonsvilkår som følge av privatisering.60
Likevel, da Høyre og Fremskrittspartiet etter valget la frem forslag om å privatisere Melum sykehjem i Skien, kom forslaget uten garantier for de ansatte. Ordfører Marius Roheim fra Høyre svarte på spørsmål fra media at det «ikke er tvang å jobbe noen steder».61
Sagt med andre ord: er du misfornøyd med den nye lavere lønna, kan du finne deg en annen jobb.
Lavere bemanning i kommersiell velferd
Forskning viser at kommersielle velferdsaktører ofte har lavere bemanning enn de offentlige. Særlig gjelder dette når eierne legger stor vekt på å maksimere overskudd.
Lederlønningene er mye høyere når velferden er privat
Når velferden er privat, får lederne i velferden mye høyere lønn. Samtidig som ansatte ved Bjølsenhjemmet i Oslo tapte 15 000 i årslønn ved privatisering, hadde toppsjefen i Norlandia Health & Care Group, som eier Bjølsenhjemmet, en årslønn på 4,5 millioner kroner.62 Det er mer enn dobbelt så høy lønn som ordføreren i Oslo kommune.63
Arbeidsliv
Erfaringene fra de siste fire årene viser hva som står på spill innen arbeidslivet.
For eksempel:
- Privatisering av offentlig velferd gir i snitt lavere lønn til de ansatte og høyt lønnede toppledere. Det er tydelige forskjeller mellom høyresiden og rødgrønn side om privatisering
- Rødgrønn side har vært pådriver for å stille krav til seriøst arbeidsliv når kommunen kjøper tjenester. Høyresiden har prioritert saken lavt.
- I flere kommuner, som Oslo og Nesodden, har det vært tydelige konflikter om søndagsfri for butikkansatte
Det er skarpe forskjeller mellom høyresiden og venstresiden i arbeidslivspolitikken. Det er skarpe forskjeller mellom høyresiden og venstresiden i arbeidslivspolitikken.
I nasjonal politikk er det for eksempel slik at høyresiden vil ha mer midlertidighet, åpne for å svekke sykelønna og gjøre det dyrere å være fagorganisert. Venstresiden ønsker ikke dette, og de stiller strengere krav til at det skal være seriøse forhold på jobb.
Også i lokalpolitikken er det flere tydelige uenigheter i arbeidslivspolitikken.Også i lokalpolitikken er det flere tydelige uenigheter i arbeidslivspolitikken.
Lavere lønn til ansatte og høyere lønn til toppledere
I kommuner hvor høyresiden styrer er det en veldig klar tendens at flertallet av Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å privatisere kommunale sykehjem, kjøkken og annen kommunal virksomhet.
Lønnsnivået er rundt en tidel lavere i det private enn i det offentlige i velferdssektoren.64
Da de rødgrønne partiene i Oslo vant valget i 2015, tok kommunen over driften av seks private sykehjem. På Oppsalhjemmet gikk de ansatte helsefagarbeiderne i snitt 65 000 kroner opp i lønn som følge av dette, og flere av dem gikk opp over 100 000 i lønn.65
Etter at høyresidepartiene tok over i Oslo i 2023, har de privatisert fire sykehjem. På Bjølsenhjemmet meldte flere ansatte om lønnsnedgang på 15 000 kroner i året etter at den private aktøren Norlandia tok over driften.66 Topplederen i Norlandia har selv en lønn på 4,5 millioner kroner.67
Krav om seriøst arbeidsliv
Kommunene og fylkeskommunene kan gjøre mye for å sikre et seriøst arbeidsliv. Som arbeidsgiver kan de jobbe mot ufrivillig deltid blant de ansatte i kommunen, for eksempel.
I lokalsamfunnene i Norge er kommunen også en av de største innkjøperne av varer og tjenester, og kommunen kan stille krav til bedriftene, blant annet om seriøse forhold på jobb.
De kommunene styrt av de rødgrønne, har ledet an i å stille krav om seriøse forhold på jobb, viste en gjennomgang gjort av Fagbladet.68
I 2023 hadde hverken Fremskrittspartiet eller Høyre i Oslo, Bergen eller Trondheim programfestet at kommunen burde stille tydeligere krav om seriøse forhold på jobb, mens flere partier på rødgrønn side gjorde det i alle disse kommunene.69
I flere kommuner har det vært uenighet mellom de rødgrønne partiene og høyresiden om at seriøse arbeidsforhold skal være et krav for å få lov til å servere alkohol.
I Ringerike kommune ble dette vedtatt, men Høyre og Frp stemte mot.70
I Drammen kommune ble det foreslått av de rødgrønne, men ikke vedtatt, fordi Høyre, Frp og resten av høyresideflertallet stemte det ned.71
Søndagsfri
De rødgrønne partiene ønsker å bevare søndag som en felles fridag, mens høyresidepartiene ønsker at flere butikker skal være åpne på søndager.
Å holde flere butikker åpent på søndager vil føre til at flere butikkansatte, lager- og transportarbeidere som leverer ferske varer til butikkene, bakeriansatte som leverer ferske bakervarer, ansatte i mat- og drikkeindustrien, vektere og renholdere må jobbe på søndag.72
Høyre, Venstre og særlig Fremskrittspartiet ønsker å åpne for søndagsåpne butikker.73
Lokalt har en av tre norske kommuner søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen, da de er definert som «typisk turiststed» og dermed får unntak. I flere kommuner har høyresiden forsøkt å tøye reglene.
I Oslo har høyresidebyrådet søkt om søndagsåpne butikker i gatene rundt Karl Johan. I søknaden heter det blant annet at familier fra Stovner som har storbyhelg i Oslo sentrum må regnes som turister. l bystyret stemte Ap, SV, Rødt, Sentrum, KrF og MDG mot å sende inn søknaden.74
I Nesodden kommune tok Høyre, Venstre, Frp og Pensjonistpartiet i 2025 initiativ til at også Nesodden skulle bli definert som et typisk turiststed med søndagsåpne butikker, men forslaget ble nedstemt i kommunestyret.75
Bemanning
- Når høyresiden kutter i kommunens budsjetter, rammes ofte bemanningen i velferden. Oslo, Larvik og Fredrikstad er tre eksempler på dette
- Rødgrønt styrte Stange er et eksempel på en kommune som har gjennomført en effektive tiltak for å øke bruken av fast ansatte. Rødgrønne Berlevåg og Alstahaug er i norgestoppen i bruk av heltid
Mer enn halvparten av all pengebruken i en kommune går til lønn og å ha folk ansatt. Derfor er det ofte vanskelig å gjøre store kutt i en kommune, uten at det betyr færre folk ansatt. Mer enn halvparten av all pengebruken i en kommune går til lønn og å ha folk ansatt. Derfor er det ofte vanskelig å gjøre store kutt i en kommune, uten at det betyr færre folk ansatt.
Selv om Høyre og Fremskrittspartiet ofte sier at det er mulig å gjøre kutt i kommunene uten at det betyr færre hender i velferden, viser erfaringene at det likevel skjer. Noen eksempler er at:
- I Fredrikstad kutter høyresiden i stillinger satt av til barn med spesielle behov i SFO76
- I Larvik har høyresiden kuttet over 100 stillinger77
- I Oslo kutter bydelene i bemanning blant annet i barnehage, etter at høyresiden har gjort store kutt i eiendomsskatten78
Noen kommuner møter bemanningsutfordringen med faste ansatte og høyere grunnbemanning. Andre blir stadig mer avhengige av innleide ansatte.
Rødgrønt-styrte Stange kommune og høyrestyrte Eidsvoll kommune, har for eksempel store forskjeller i hvor mye de bruker på innleie. I Stange brukte kommunen 108 000 kroner på helsevikarer fra bemanningsbyrå. I Eidsvoll brukte kommunen 12,4 millioner kroner.79 80
Alstahaug og Berlevåg – gode eksempler på rødgrønn politikk for bemanning
Alstahaug i Nordland og Berlevåg i Finnmark er i norgestoppen på fulle stillinger, nesten to av tre i helse og omsorg i disse kommunene jobber heltid.
Det er unikt i Norge for kommunale helse- og omsorgstjenester. Begge kommunene har hatt rødgrønn ordfører i flere perioder i strekk.
Faktaboks81
Salg av felles eiendom
Høyresiden ønsker mindre offentlig eierskap, men erfaringen fra de siste fire årene er at det kan ha store økonomiske konsekvenser:
- I Oslo har kommunen tjent store penger etter at det rødgrønne byrådet kjøpte tilbake kraft-aksjer som høyresiden hadde solgt
- I Bodø brukte det borgerlige flertallet millioner på utredning av salg av kommunal eiendom, mens rapporten de fikk tilbake slaktet forslaget
Høyresiden ønsker mindre offentlig eierskap. Under Erna Solbergs regjering solgte staten seg ut av flere selskaper. Fremskrittspartiet ønsker å selge mer, blant annet NRK, Vinmonopolet, Nationaltheatret, Norsk Tipping og Posten Norge.
Norske kommuner sitter på store verdier i form av landområder, bygninger og eierskap i selskaper. Det har vært politisk konflikt mellom de rødgrønne partiene og høyresiden om salg av felles eiendom i norske kommuner.
Salg av kommunens kraftselskap
Mange norske kommuner får store inntekter fra vannkraft, gjennom å eie det lokale kraftselskapet. Flere av de mest kjente lokale konfliktene om kommunalt eierskap dreier seg om salg av kraftselskaper. Når et kraftselskap selges får en kommune inntekter fra salget, men taper inntekter på sikt.
Trondheim kommune har tapt milliarder på salget av Trondheim Energiverk som skjedde under Høyre, Frp og resten av høyresiden på starten av 2000-tallet, noe som har gitt mindre penger til skole, helse og eldreomsorg i kommunen.82
I Oslo kjøpte det rødgrønne byrådet i 2017 tilbake eierandeler i energiselskapet Hafslund som Høyre, Frp og resten av høyresiden solgte på starten av 2000-tallet.83 Siden oppkjøpet i 2017 har Hafslund steget kraftig i verdi, og i 2025 fikk Oslo kommune nesten to milliarder kroner i utbytte fra Hafslund.84
Også i Lillesand85, Askøy86, Fredrikstad87 og Herøy88 har høyresiden foreslått å selge unna aksjer i lokale energiselskaper de siste årene.
Dyre leieavtaler
I mange kommuner har man valgt å selge ut offentlig eid eiendom med mål om kortsiktig gevinst. Det kan koste dyrt.
I Bodø kommune var den borgerlige posisjonen ideologisk overbevist om at det å selge kommunale bygg for så å leie tilbake. De bestilte en rapport til to millioner kroner for å utrede salg. Rapporten slaktet forslaget. Leieavtaler ville koste dyrt.89
Usosiale kutt
Når det kuttes i velferd kan det ramme utsatte grupper i samfunnet, og høyrestyrte kommuner har gjort usosiale kutt flere steder, for eksempel:
- Kutt til sårbare eldre i Bærum, Jessheim, Oslo, Stavanger og Trondheim
- Kutt innen rus og psykiatri i Oslo, Bodø, Fredrikstad og Bærum
- Kutt i barnevernet i Moss og Trondheim
En viktig oppgave for kommunen har alltid vært å hjelpe folk som av ulike grunner trenger støtte i ulike deler av livet.
Gode velferdsordninger og en sterk sosialpolitikk gir alle mulighet til å bidra til fellesskapet. Inkluderende lokalsamfunn og gode velferdsordninger bidrar også til å forebygge problemer som rus, kriminalitet og å havne utenfor arbeidslivet.
Likevel har sosialpolitikken og forebyggende tiltak blitt kuttet i. Det har vært skarpe uenigheter mellom høyresiden og venstresiden i kommunene om usosiale kutt.
Mange kommuner har stått i en krevende økonomisk situasjon de siste årene, og både kommuner hvor høyresiden styrer og kommuner hvor rødgrønn side styrer har måttet gjøre kutt. Men både lokalt og nasjonalt har høyresiden foreslått å begrense kommunenes inntekter. Det har begrenset handlingsrommet, og gjort at høyresiden i flere kommuner har foreslått kutt der rødgrønn side har ønsket en annen retning.
Kutt for sårbare eldre
I Bærum har Høyre og Fremskrittspartiet gjort store kutt som blant annet har rammet eldre, gjennom å legge ned sykehjemsplasser90 og kutte i dagtilbud og sosialt samvær for de eldre91.
Samtidig har Bærum et overskudd på nesten en milliard kroner92, tar ikke inn eiendomsskatt på bolig eller næringseiendom og har brukt nesten en milliard kroner på en fotballstadion93. Høyresiden i Bærum har også gjort en rekke kutt i tilbudet til kommunens innbyggere med funksjonsnedsettelser.94
Også i andre kommuner har tilbud for eldre blitt rammet.
- I Oslo er hjemmehjelpen så redusert at de ikke får gjort det rent hjemme hos byens eldre95.
- I Jessheim sparer høyresideflertallet på bleier og medisiner for de eldre.96
- I Stavanger har høyresiden satt opp prisen på hjemmehjelp kraftig.97
- I Trondheim har høyresiden innført egenandel på trygghetsalarm for de eldre98.
Kutt innen rus og psykiatri
Også tilbud innen rus og psykiatri har fått kutt, og i Oslo har høyresidens kutt blant annet rammet aktivitetssentre.99 Bydelene i Oslo har som følge av de store kuttene fra byrådet også måttet kutte i det populære tilbudet Rask psykisk helsehjelp100. Tilbudet er ment å være raskt og lavterskel for å forebygge. Med kuttene øker ventetidene.
Flere av kuttene har også skjedd på tross av signaler om det motsatte. I valgkampen 2023 brukte Erna Solberg Villa Vekst i Bodø som eksempel på en type lavterskeltilbud for psykisk syke som Høyre ønsket. Etter valget valgte Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, likevel å legge ned tilbudet, etter 43 år. Alle de andre partiene i Bodø var mot.101
I flere kommuner har de rødgrønne partiene foreslått å styrke psykisk helse når de har kommet med alternativer til høyresidens budsjetter i kommunen. Det gjelder både i Fredrikstad og i Bærum.102
Kutt for utsatte barn
Barnevernet er et annet område som har blitt rammet av høyresidens kutt.
Tilstrekkelig kapasitet i barnevernet er avgjørende for å hjelpe sårbare barn til å klare seg i samfunnet.
Moss er et eksempel på en kommune hvor barnevernet har blitt kuttet. Her valgte høyresiden å kutte i barnevernet i flere omganger, trass i bekymringsmeldinger103, og på tross av at det fantes handlingsrom i budsjettet. Høyresiden prioriterte heller iPader til 2. klassinger og kutt i eiendomsskatten.104
Trondheim kommune valgte også å kutte i tilbudet byens barn møter i barnevernet. De ansatte gikk ut og advarte sterkt mot at kutt i barnevernet ville bety at færre ville motta hjelp, ved at barnevernet må heve terskelen for å bistå105.
I Lørenskog ønsket Fremskrittspartiet som eneste parti å kutte i forebyggende tjenester for barn og unge og heller vie pengene til å ikke ha eiendomsskatt.106
I Bergen har Høyre- og Frp-byrådet foreslått å kutte sosialhjelpen for foreldre med tenåringer med 900 kroner i måneden, mens enslige får et tilsvarende kutt på 950 kroner i måneden.107
Vekst i hele landet
Politikken kan bidra til at det blir vekst på både store og små steder.
Her er noen av de politiske forskjellene:
- Rødgrønn side har senket prisen på barnehage i distriktene, Høyre har foreslått å øke prisen
- Rødgrønn side har slettet mer av folks studielån i distriktene, Høyre og Frp har foreslått å fjerne tiltaket
- Rødgrønn side har prioritert ekstra penger til kommuner med svak økonomi, Høyre har foreslått å ikke prioritere disse kommunene
- Rødgrønn side har økt den nasjonale satsningen på bydeler med dårlige levekår
Norge ser forskjellig ut, avhengig av hvor man bor. Stor-Oslo, Sandnessjøen og Snåsa har ulike utfordringer. Lokalvalget bestemmer den politiske retningen i kommuner og fylkeskommuner, men også nasjonal politikk har mye å si.
Vekst i hele landet har vært en viktig prioritering for de rødgrønne partiene etter de fikk flertall på Stortinget i 2021.
Hverdagsøkonomien for folk i distriktene
De rødgrønne partiene har gjort en rekke grep for å bedre hverdagsøkonomien til folk. I tillegg til tiltak for hele landet har rødgrønn side gjort flere tiltak rettet direkte mot folk i distriktskommuner, for å gjøre det mer attraktivt å bo på små steder:
- Senket maksprisen fra 3000 til 700 kroner i månedlig makspris for barnehage i distriktskommuner108
- 25 000 kroner årlig sletting av studielånet for folk bosatt i en distriktskommune
- Halverte fergepriser i hele landet og 77 gratis fergestrekninger109
- Redusert prisene på flyruter i distriktene110
På den andre siden, har det kommet en rekke forslag fra høyresiden som vil gjøre hverdagen til folk i distrikene dyrere:
- Høyre har foreslått å øke barnehageprisen i distriktskommuner.111
- Høyre og Frp har foreslått å fjerne ordningen med sletting av studiegjeld i distriktskommuner.112
- Høyre og Frp ønsker å innføre betaling på de 77 fergestrekningene som i dag er gratis.113
- Venstre ønsker å øke fergeprisene på resten av fergesambandene.114
- I Rogaland nektet det borgerlige flertallet å videreføre besparelsene til de fergereisende115.
Mer støtte til kommuner med dårlig økonomi
Siden 2021 har rødgrønn side på Stortinget lagt mer penger på bordet til kommunene og fordelt mer til de kommunene som har mindre fra før. Tanken er at kommuner med svak økonomi skal få bedre mulighet til å levere gode skoler, eldreomsorg og andre tjenester.
Høyre stemte mot den nye fordelingen.116 107 Høyre-ordførere skrev under på et opprop som krevde at omleggingen skulle stoppes.117 Dette på tross av at de fleste av disse er ordførere i kommuner som ville få mer penger med den rødgrønne omleggingen enn de ellers ville gjort.118
I Skien støttet ordfører Magnus Aarvold fra Høyre kravet til å stoppe omleggingen, selv om det vil koste Skien mellom 20 og 30 millioner kroner i året.119 Ordfører Kjell Arne Hermansens støtte til samme krav ville kostet Drammen 20-30 millioner kroner.120
Nedlegging av grendeskoler
Skolen er ofte en hjørnestein i et lokalsamfunn. Samtidig vet vi at det de siste årene har blitt lagt ned 40 til 50 skoler i året. Det rødgrønne flertallet innførte rett etter valget i 2021 et eget tilskudd til kommunene for å gjøre det lettere å beholde grendeskoler.121 Høyre har foreslått å fjerne dette tilskuddet.122
Områdesatsing i storbyene
Områdesatsningene i storbyene har blitt utvidet kraftig under Støre-regjeringen, fra å bare gjelde Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen, til også å gjelde Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Kristiansand, Larvik, Sarpsborg, Skien, Trondheim og Tromsø.123
Områdesatsningene går til områder med levekårsutfordringer som trangboddhet, høy arbeidsledighet, dårlige skoleresultater, høy kriminalitet. 124 Det har for eksempel gått til individuell arbeidstrening og sommerjobber i Hillevåg i Stavanger, og ekstra ansatte i barnehager som jobber med å støtte foreldre i Kvadraturen Eg i Kristiansand.125
Både borgerlig og rødgrønn side har støttet områdesatsning, men ambisjonsnivået har blitt tydelig økt med det rødgrønne flertallet på Stortinget siden 2021.
Næring, natur og utvikling – flere krevende spørsmål
De neste fire årene må kommunene håndtere flere krevende spørsmål samtidig. Vi trenger mer kraft, flere boliger og nye arbeidsplasser – samtidig som vi må ta vare på natur, matjord og levende lokalsamfunn.
Å få til det krever en politikk som ser utfordringene i sammenheng. Ofte er regulering av areal et spørsmål hvor ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Ofte er arealforvaltning et av områdene kommunene har mest makt.
Kraft
Norge trenger mer kraft. Uten nok kraft og kapasitet i strømnettet kan arbeidsplasser og verdiskaping havne i andre land.
Kommunene har en viktig rolle i å ikke bare legge til rette for virksomhet som bruker kraft, men også legge til rette for kraftproduksjon.
En kommunal kraftstrategi kan være en måte å håndtere balansegangen på, ved å se kraftutvikling i sammenheng med næringsutvikling, arbeidsplasser, klima og beredskap, vurdere hvordan naturverdier og friluftsinteresser kan gjøre noen områder uegnet for kraftutbygging og kartlegge fremtidige behov.
Bolig
I mange kommuner gjør høye boligpriser det vanskelig for familier å etablere seg. Å komme inn på boligmarked har mye å si for egen trygghet og økonomi.
Kommunene spiller en viktig rolle i å føre en aktiv boligpolitikk som blant annet kan stille krav til at nye prosjekter har rimelige boliger, at det finnes areal til å bygge og korttidsutleie reguleres strengere i pressområder.
Natur
Natur bygges ned litt etter litt, ofte i byggeprosjekter som hver for seg virker fornuftige. Summen kan likevel bli tap av viktig natur, friluftsområder og matjord.
Rundt Oslofjorden er alle de rødgrønne partiene enige om å begrense videre bygging i strandsonen.
Kommunene kan spille en viktig rolle gjennom å se arealbruk i sammenheng, hvor ulike hensyn veies opp mot hverandre, og hvor også natur prioriteres. Både utbyggingen av ny grønn kraft og utbyggingen av nye boliger kan stå i direkte konflikt med målet om å bevare mest mulig natur.
Frp som maktparti i kommune-Norge
Fremskrittspartiet har hatt historisk mye makt i kommune-Norge de siste fire årene.
Erfaringen viser at:
- Frp lover at kutt ikke skal gå ut over folk, men kutter likevel i velferd
- Frp jobber for å dra høyresidens politikk enda lenger ut til høyre
Fremskrittspartiet har historisk mye makt i kommune-Norge.
To av tre nordmenn bor i en kommune hvor Høyre har ordføreren, og i mange kommuner samarbeider Høyre og Fremskrittspartiet om budsjetter og den politiske retningen i kommunen.
Mange meningsmålinger tyder nå på at Frp kan få enda mer makt i kommunene og få ordfører i mange kommuner som aldri har hatt Frp-ordfører.
De siste årene har nettverk bestående av Norges rikeste personer gått sammen om å gi høyresiden rekordmye penger til å drive valgkamp.126 Det ene av disse nettverkene, Aksjon for borgerlig valgseier, har hemmelige donorer, og Frp er det eneste partiet som har tatt imot disse anonyme gavene. 127
En gjennomgang av kommuner hvor Frp har hatt makt de siste fire årene, viser hvordan det ser ut i praksis.
Frp sender regninga til vanlige folk
Frp lover ofte at de skal kutte kostnader for vanlige folk. I kommune etter kommune foreslår de likevel kutt nettopp vanlige folk må betale for.
I Bergen kommune kom Frp til makten sammen med blant annet Høyre i 2023. Under valget lovet de at «bergenserne flest skal få beholde mer av sine egne penger». De fulgte opp etter valget med å love å kutte eiendomsskatten kraftig over perioden de ble valgt for. Dette skulle ikke gå ut over tjenester, men tas som kutt i byråkrati. Slik ble det ikke.
Allerede femti dager inn i perioden etter valget 2023, kuttet de også 57 millioner i eiendomsskatten.128 Hvor havnet denne regninga? Allerede året etter, i 2024, kuttet de nøyaktig 57 millioner i skoler og tjenester til de eldre.
Kuttene fra 2025 i Bergen viser oss tydelig tallenes tale når Fremskrittspartiet er ved makta:
- Kutt i tjenester til utviklingshemmede: 91 millioner kroner
- Kutt i tjenester til eldre: 31 millioner kroner
- Kutt i psykisk helse: 30 millioner kroner
- Kutt i skole: 26 millioner kroner
- Kutt i idrett: 9 millioner kroner
- Kutt i kultur: 22 millioner kroner
Administrasjon og fellesfunksjoner, det vi kan kalle byråkrati, stod for kun 6 prosent av kuttene.129 Eldre, funksjonshemmede og barn og unge måtte til sammenligning stå for 48 prosent av kuttene. Dette er hvordan FrP sine «kutt i byråkrati» så ut i Bergen.
Kuttene i skole, idrett, eldre og funksjonshemmede var faktisk ikke nok for å få FrP sitt budsjett til å gå opp. I 2025 frontet Frps skolebyråd å øke SFO-prisene med 28 prosent for å spare penger. Tusen barn ble priset ut av heltidsplassene sine på SFO.
I Stavanger gjorde Frp og resten av høyresiden flate kutt i kommunens tjenester. Det rammet blant annet det kommunale storkjøkkenet som lager mat til de eldre.
Og før de rødgrønne partiene fikk snudd kommunestyret lå det et forslag på bordet om å legge ned 96 sykehjemsplasser, kutte 16 millioner kroner i skolen, stenge bydelssvømmehaller for publikum, øke prisen på SFO og redusere sosialhjelpen med 15 millioner kroner for å få budsjettet til å gå rundt etter store eiendomsskattekutt fra Frp og resten av høyresiden.130
Frp jobber for at politikken til høyresida skal bli enda hardere
I mange saker stemmer Fremskrittspartiet og Høyre likt i kommunestyret. Men Frp skiller seg ut ved å dra politikken enda lengre til høyre.
I Stavanger var Frp det eneste partiet som ikke stemte for å redde sykehjemsplasser, få flere ansatte inn i barnehagene og prioritere kvalitetsmat til kommunens eldre.131
Nesten det samme skjedde i Lørenskog kommune. For å unngå 130 millioner kroner i kutt, som blant annet ville gå ut over sårbare barn og unge, stemte nesten alle partier i kommunestyret for å innføre en eiendomsskatt. Frp ønsket heller kuttene i velferd, i tillegg til å blant annet fjerne alle nye investeringer i idrett i Lørenskog.132
Også innenfor privatisering bidrar Frp til å gjøre høyresiden hardere.
Da bystyret i Moss kommune ville privatisere et sykehjem reagerte de ansatte på sykehjemmet kraftig og sa at forslaget ville føre til at de ville få dårligere lønn og pensjonsvilkår. Spesielt ansatte som ville få kutt i pensjonen reagerte kraftig. Partiene i kommunestyret i Moss snudde – med unntak av Frp, som ikke lyttet til de ansatte og stemte for privatisering likevel.133
I Ålesund, hvor Frp har ordføreren, skjedde noe lignende. De la ut Hatlane omsorgssenter på anbud, på tross av store protester fra de som faktisk jobbet der. Mange av brukerne på senteret hadde demens og behov for å forholde seg til kjente personer blant de ansatte.
Frps konkurranseutsetting førte til at mange av de ansatte sa opp stillingene sine. Resultatet ble økte kostnader for kommunen, som i stedet måtte bruke flere millioner kroner på å leie inn vikarer. Anbudsrunden ble til slutt stoppet, ikke fordi det ble dyrt, men fordi det ikke var mange nok bedrifter som ville delta i konkurransen. Frp i Ålesund vurderer nå å legge andre kommunale tjenester, som hjemmehjelpen, på anbud.134
Kommuneøkonomien i hele landet
Det er klare forskjeller mellom rødgrønn side og høyresiden i politikken for kommunenes økonomi:
- Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å fjerne kommunenes inntekt fra formuesskatten, tilsvarende et kutt på 11 milliarder kroner hvert år for kommunene
- Frp foreslår å fjerne kommunenes inntekt fra eiendomsskatten, tilsvarende et kutt på 18 milliarder kroner hvert år for kommunene
I mange kommuner er det en krevende økonomisk situasjon nå. Det handler blant annet om høye renter på kommunenes lån, flere eldre og store behov for investeringer. Kommunenes økonomi ville vært enda mer krevende om Høyre og Fremskrittspartiet fikk bestemme nasjonalt.
Frp og Høyre foreslår å fjerne hele formuesskatten.135 Fordi deler av formuesskatten er en rent kommunal skatt, betyr fjerning av formuesskatten et kutt på rundt 11 milliarder i kommunale inntekter. Det betyr mindre penger til skole, helse, eldreomsorg og andre kommunale tjenester.136 11 milliarder kroner tilsvarer for eksempel rundt 11 000 lærerstillinger.137
Frp foreslår i tillegg å fjerne kommunenes inntekt fra eiendomsskatten, gjennom å fjerne kommunens frihet til å ta inn en slik skatt. Det tilsvarer 18 milliarder kroner.138 Hvis også dette illustreres med lærere, utgjør dette et kutt på 18 000 lærerstillinger i kommunene.
I tillegg til disse kuttene, foreslo Frp én milliard kroner mindre til kommunesektoren enn de rødgrønne i sitt alternative statsbudsjett for 2026.139
Høyre på sin side, foreslo 600 millioner kroner mindre til kommunesektoren enn de rødgrønne.140
Oslo
I 2023 tok høyresiden makten i Oslo fra rødgrønt til blått styre. For folk har det blant annet betydd:
- Kraftige kutt i velferdstjenester som seniorsentre og hjemmehjelp, samtidig som de har gitt skattekutt til de med boliger verdt over 7 millioner kroner
- Kutt i lønn til ansatte og dårligere kontroll over velferdstjenestene gjennom privatisering og konkurranseutsetting
Etter valget 2023 overtok et byråd bestående av Høyre og Venstre, støttet av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, etter at de rødgrønne hadde hatt makten i Oslo i åtte år.
Sender regning til vanlige folk, nekter å ta ansvar
Da Venstre og Høyre tok over byrådet i Oslo i 2023, lovet de at de ikke skulle kutte i kommunens tilbud til innbyggerne. I stedet skulle de få til innsparinger gjennom avbyråkratisering, effektivisering, salg av tomme bygg, færre kostnadssprekker og privatisering.141
Etter valget valgte det borgerlige byrådet likevel å gjøre store kutt i velferden, og har kuttet i blant annet antall barnehageansatte, i helsestasjoner, barnevernet, lønna til de kommunalt ansatte og mer. De skyldte raskt på både det forrige byrådet og staten.
Men det stemmer ikke at Oslo hadde dårlig økonomi da de borgerlige tok over. Oslo hadde overskudd hvert eneste år de rødgrønne styrte og topp kredittvurdering.142 Det rødgrønne byrådet kjøpte tilbake kraftaksjer de borgerlige hadde solgt, og dette alene har sikret milliarder av kroner ekstra for Oslo kommune.143
Oslo kommune har ikke fått kutt i fra regjeringen, tvert imot har Oslos inntekter fra staten økt.144 Byrådet i Oslo har derimot selv fjernet hele eiendomsskatten, og med dette tiltaket alene gjort at de har rundt to milliarder mindre å rutte med enn de gjorde da de rødgrønne styrte.145 Denne summen er høyere enn kuttene byrådet har valgt å gjøre i bydelene, som blant annet står for barnevern, eldreomsorg og barnehager.
Det borgerlige byrådet mistet Oslos toppkredittvurdering i 2025 – et tydelig uttrykk for at markedene ikke har like stor tillit til byens offentlige økonomi som de hadde under de rødgrønne.146
Kuttene i Oslo har rammet barn og eldre
Høyre-byrådet har prioritert annerledes enn de rødgrønne. Blant annet prioriterte de å kutte eiendomsskatten med en halv milliard kroner, samtidig som de har valgt å kutte i bydelene med nettopp en halv milliard kroner.147
Stram økonomi i bydelene førte blant annet til at seniorsentrene på Røa og Vindern ble lagt ned i 2025,148 og at brukere av tilbudet Rask psykisk helsehjelp blir møtt av stengte dører og ventelister.149 Hjemmehjelpen har blitt så redusert at de ikke får gjort det rent hjemme hos byens eldre.150
En gjennomgang gjort av NRK i desember 2025 viste at bydelene foreslo en rekke nye kutt i møte med den økonomiske situasjonen, blant annet:
- Barnehager: kutt i ansatte, spesialpedagoger og åpningstid. Enkelte barnehager legges ned
- Kutt på helsestasjon, skolehelsetjeneste og til eldresentre
- Flere seniorsentre legges ned
- Mindre penger til hjemmetjenesten
- Mindre penger til barnevernet
- Flere bydeler vil revurdere vedtak om brukerstyrt personlig assistent (BPA)151
Privatisering
Oslo er en kommune hvor høyresiden har prioritert høyt å privatisere offentlige tilbud. I valgkampen 2023 sa Høyres byrådslederkandidat at det kunne være aktuelt å konkurranseutsette tre til fire sykehjem. Per 2026 er det seks sykehjem som er konkurranseutsatt: Uranienborghjemmet, Bjølsenhjemmet, Kantarellhjemmet, Abildsøhjemmet, Ellingsrudhjemmet og Langerudhjemmet.152
Selv om byrådet tydelig lovte at ingen ansatte skulle gå ned i lønn med deres privatiseringspolitikk, viser deres egen undersøkelse at lønnen til de ansatte ble lavere med politikken de førte.153 Da de rødgrønne styrte i perioden 2015-2023 gjorde de det motsatte, og flere sykehjem ble rekommunalisert. Det førte til lønnshopp blant de ansatte i førstelinja, og flere gikk opp over 100 000 i lønn.154
Det er likevel én gruppe som får mye høyere lønn når det private driver i velferden, og de er ledelsen. For i det private er lederlønningene mye høyere enn i det offentlige, også i velferdsbransjen.
I hjemmetjenesten i Oslo har flere kommersielle aktører betydd innsparing på bekostning av lønna til de ansatte.155 En tilsvarende modell har blitt utprøvd i Stockholm. Erfaringen viste at det var vanskelig å ha kontroll med kvaliteten på omsorgen de private tilbyderne leverte.156
Det er ikke bare de ansatte det spares på. Ved konkurranseutsatte Uranienborghjemmet gjorde den manglende politiske styringen og kontrollen på kvalitet til krisemeldinger om redusert bemanning, redde beboere og beboere som ligger i egen urin uten hjelp157.
I hjemmetjenesten i Oslo har høyresiden tatt initiativ til at alle eldre som ikke aktivt velger å bruke kommunal hjemmehjelp, vil få privat hjemmehjelp.158
I Oslo er et flertall av barnehagene drevet av private. Under dagens borgerlige byråd er regelen at private barnehager får førsterett i nyetableringer: Kommunale barnehager skal bare etableres dersom det ikke lar seg gjøre å finne en privat aktør.159
I de fleste kommuner er tømming av søppel en offentlig oppgave. I Oslo var det privatisert. Det rødgrønne byrådet bestemte at søppeltømmingen igjen skulle tas over i det offentlige i 2016 etter at det kom over kom over 5000 klager på manglende søppeltømming.160 Høyre var mot at kommunen skulle ta over, slik de også har vært mot de fleste andre eksempler på at offentlige oppgaver igjen skal løses i offentlig regi.161
Bergen
I 2023 skiftet Bergen fra rødgrønt til blått styre.
Dette har det betydd for folk:
- Fremskrittspartiet og Høyre lovte å spare penger gjennom mer effektiv drift og kutt i byråkrati. I stedet har de store kuttene kommet i kutt i velferd for unge, eldre og utviklingshemmede
- Eiendomsskatten har blitt kuttet med en usosial profil, og bare de med bolig til over 16,5 millioner har fått samlet kutt i skattene og avgiftene. Resten betaler mer enn før.
- Høyre ga en «helt kompromissløs» garanti om bygging av Bybanen uten omkamp før valget i 2021, men for å få makt brøt de umiddelbart løftene sine og bidro til at bybanen trolig vil ta mye lengre tid å bygge
- Høyre og Frp har privatisert to sykehjem, noe som har ført til at mange ansatte har sluttet
I valgkampen i Bergen i 2023 lovte Høyre og Fremskrittspartiet å kutte kostnader i kommunen uten at det skulle gå utover vanlige folk.
Høyre gikk til valg på å halvere eiendomsskatten, og partiet hadde ambisjon om at Bergen skulle ha de laveste kommunale gebyrene i Norge.162 Frp ville fjerne eiendomsskatten helt.163 Begge partiene ville privatisere deler av velferden.
En annen viktig sak lokalt i Bergen har vært Bybanen, og Høyre ga en garanti om at de skulle bygge bybanen uten nye utredningsrunder, politiske kamper og forsinkelser.164 Etter valget brøyt Høyre sin garanti om Bybanen umiddelbart.
Kutt for både unge og eldre
Frp og Høyre i Bergen lovte at de skulle spare penger gjennom å drive mer effektivt og kutte i byråkrati. Byrådet pryder seg også med å ha gjennomført en omstillingsaksjon i kommunens økonomiske styring, slik Høyre og Frp også lover å gjøre i mange andre kommuner. Høyre og Frp i Bergen viser gjennom budsjettene sine likevel at de store innsparingene heller kommer fra kutt i tilbudene til vanlige folk, og ikke i byråkrati slik de hevder.
Slik så kuttene deres ut i 2026:165
- Byens barnehager fikk kuttet 779 millioner kroner i investeringer
- Utbygginger på to skoler ble fjernet fra budsjettet
- Seks sosiale boligprosjekter ble også fjernet fra budsjettet
Totalt kuttet byrådet 800 millioner kroner i investeringer, nesten alt i barnehage og skole.
Også i 2025-budsjettet så vi det samme skje, med veldig usosiale kutt:
- Kutt i tjenester til utviklingshemmede: 91 millioner kroner
- Kutt i tjenester til eldre: 31 millioner kroner
- Kutt i psykisk helse: 30 millioner kroner
- Kutt i skole: 26 millioner kroner
- Kutt i idrett: 9 millioner kroner
- Kutt i kultur: 22 millioner kroner
Administrasjon og fellesfunksjoner, altså byråkrati, stod for kun 6 prosent av kuttene.166 Eldre, funksjonshemmede og barn og unge måtte til sammenligning stå for 48 prosent av kuttene.
I tillegg har kommunen tømt over tusen millioner kroner av disposisjonsfondet sitt, kommunens sparebøsse.167
Det har vært gjort kraftige kutt i Bergen, og planen virker å være å kutte mer. Christine Meyer, som ledet byrådet, oppsummerte budsjettarbeidet hvor skoler og velferd ble kuttet slik: «Vi har gjort en formidabel jobb. Men vi er ikke ferdige med omstillingen.»168
Avgiftene opp for vanlige folk, mens skattene har gått ned for de med mest fra før
Høyre og Frp har hatt som mål at innbyggere skal betale mindre skatt og avgift til kommunen. En gjennomgang av budsjettene deres i Bergen viser tvert imot at mange nå betaler mer inn til kommunen enn da de rødgrønne styrte.
De kommunale avgiftene i Bergen økte samlet sett med 23 prosent fra 2023 til 2025. I snitt betalte bergensere altså over 2000 kroner mer i kommunale avgifter enn før dagens byråd tok over.169
Femti dager inn i perioden etter valget 2023 skrøt Høyre av at de allerede hadde kuttet 57 millioner i eiendomsskatten, nøyaktig den samme summen som de året etter kuttet i skole og tjenester til de eldre.170 Men eiendomsskatten har ikke så mye å si med mindre du har veldig dyr bolig. I Bergen er det kun de med bolig til over 16,5 millioner kroner som fikk store nok skattekutt til at de betaler mindre til kommunen enn før. 171
Hva med alle bergenserne som ikke har dyre boliger? De har i sum fått høyere skatter og avgifter enn før.
I 2025 vedtok Høyre og Fremskrittspartiet for eksempel å øke SFO-prisene med 28 prosent fra ett år til et annet for å spare penger. Frps skolebyråd kunne da vise til at de ville spare enda mer penger enn prisøkningen ville tilsi – fordi de priset tusen barn ut av heltidsplassene sine.
De eneste kommunale gebyrene som har blitt kuttet vesentlig i Bergen, er prisene på kommunale barnehager og momsen på kommunale avgifter. Begge disse grepene for hverdagsøkonomien til folk har blitt vedtatt av de rødgrønne partiene på Stortinget, og ikke av Høyre og Frp i Bergen.172
Vingling og løftebrudd om Bybanen
I Bergen var et flertall for å bygge Bybanen over Bryggen blant bergenserne, og ikke gjøre det til en omkamp.173
Høyre sa før valget at de var «helt kompromissløse» på garantien om å bygge Bybanen over Bryggen. De snudde likevel rett etter valget for å sikre seg makt og støtte fra partiet Bergenslisten.174
Ideologisk privatisering av sykehjem
I 2025 bestemte byrådet seg for å legge to sykehjem, Kalfaret og Arna, på anbud. Byrådslederen var tydelig på at målet ikke var å spare penger, men likevel får de ansatte dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår med Norlandia, som nå drifter sykehjemmene175.
Så langt har 154176 ansatte sluttet, med de konsekvensene det har for driften og kvaliteten på tjenesten brukerne mottar177.
Trondheim
I 2023 skiftet Trondheim fra rødgrønt til blått styre.
Den siste perioden har Høyre og Frp i Trondheim blant annet:
- Strammet inn på skole og eldreomsorg, for å spare penger og gå med en halv milliard i overskudd
- Gjeninnført en prislapp på trygghetsalarmen for mange eldre
- Kuttet i renholdet på skolene
- Brutt lærernormen, med mindre lærertetthet enn nasjonale retningslinjer fastslår
- Foreslått privatisering innenfor eldreomsorgen, og bo- og aktivitetstilbudene for folk med ulike typer funksjonsnedsettelser
Trondheim var styrt av et rødgrønt flertall i 20 år, men i 2023 vant Høyre og Fremskrittspartiet valget og høyresiden tok over styret. De utnevnte tidligere Frp-kommunalråd Kristian Dahlberg Hauge (H) som byrådsleder, og Høyre-byrådet styrer med Frp som støtteparti. Kent Ranum (H) tok over som ordfører.
Særlig innenfor privatisering og velferdskutt har forskjellene fra de rødgrønne blitt svært tydelige.
Privatisering
Ordfører Ranum (H) løftet ikke privatisering som en stor sak i valgkampen 2023. Tvert imot argumenterte han blant annet for at «vi har en eldreomsorg i Trondheim som trenger helt andre tiltak enn konkurranseutsetting».178
Men på tvers av disse løftene, vedtok Høyre, Frp og deres flertallspartnere likevel å konkurranseutsette hjemmehjelpstjeneste for eldre etter valget.179
Det har også vært forsøk på å privatisere bo- og aktivitetstilbudet (BoA) for utviklingshemmede. Høyre-byrådet varslet privatisering av en av de fire BoA-enhetene i Trondheim i byrådserklæringa rett etter valget. Dette fikk kraftig kritikk fra de ansatte ved nettopp bo- og aktivitetstilbudet, som påpekte at brukerne har behov for stabilitet over tid. I tillegg var det god grunn til å være bekymret for lønns- og arbeidsvilkårene til de som jobbet med dette viktige tilbudet180.
Etter at omfanget for konkurranseutsettelsen først ble nedskalert fra «en enhet» til «deler av en enhet», gikk anbudsrunden dårlig. Kun én leverandør leverte anbud og pilotprosjektet ble skrinlagt181. I bystyret stemte Høyre-byrådets budsjettpartner Sp mot forslaget, og SV182 foreslo mistillit på grunn av uryddig prosess i saken183. Høyre-byrådet brukte kommunens penger på å forsøke å få til en privatisering de ikke klarte å gjennomføre.
Velferdskutt
I Trondheim sparte kommunen over en halv milliard kroner i 2025. Innsparingene skjedde på sykehjem, hjemmetjenester, skole, barnehage, psykisk helse og rus med mer.184
Samtidig har det vært spart inn gjennom dårligere renhold på skoler185, færre heltidsstillinger for ansatte186, og det er lagt inn forslag om flate kutt på til sammen 300 millioner kroner innen 2029.187 Det betyr velferdskutt og blant annet brudd på bemanningsnorm for lærere. 188
Etter tjue år med gratis trygghetsalarm for eldre og syke under rødgrønt styre, gjeninnførte Høyre og Fremskrittspartiet prislappen på trygghet, gjennom nye egenandeler på trygghetsalarmen for mange eldre.189
Høyre-byrådet foreslo også å kutte vekk alle aktivitørene fra eldreomsorgen, noe pårørende beskrev som å «ta vekk livsgleden» fra de eldre og syke.190 Jobben med å skape innhold for beboere på sykehjemmene skulle i stedet gjøres av frivilligheten, mente Høyre-byrådet. Forslaget fikk ikke flertall.
Stavanger
I 2023 skiftet Stavanger fra rødgrønt til blått styre. I 2026 vippet flertallet igjen til rødgrønn side.
- De borgerlige ønsket null eiendomsskatt og å legge kraftlinjer under bakken for flere hundre millioner kroner
- Ved å innføre en moderat eiendomsskatt og skrinlegge flyttingen av kraftlinjene kunne de rødgrønne blant annet øke skolebudsjettet, redde et sykehjem og øke bemanningen i barnehagene
Etter lokalvalget 2023 fikk høyresiden flertall i Stavanger, med ordfører fra Høyre. De viktigste sakene for Høyre og Fremskrittspartiet i valgkampen var å styrke skole og barnehage og fjerne eiendomsskatten.191
Det borgerlige flertallet fjernet fort hele eiendomsskatten og måtte derfor kutte mye, blant annet i skole og barnehage.
Etter kun to år skjønte høyresideflertallet at de ikke hadde råd til velferd med skattepolitikken sin, og de stemte for å gjeninnføre eiendomsskatten de selv hadde fjernet for å unngå kutt i sykehjemsplasser og skoler. Frp var derimot imot å skjerme velferden gjennom å gjeninnføre eiendomsskatt.
Kutt i velferden
Høyresiden i Stavanger har gjort betydelige kutt. Flertallet gjorde et flatt kutt i kommunens budsjetter, slik høyresiden også gjorde nasjonalt under regjeringen Solberg.192
Kuttene merkes i kommunen. Det kommunale storkjøkkenet som lager mat til de eldre fikk for eksempel én million kroner mindre til å handle inn råvarer og måtte til store protester endre menyen.193
Videre foreslo kommunedirektøren i Stavanger blant annet å legge ned 96 sykehjemsplasser, kutte 16 millioner kroner i skolen, stenge bydelssvømmehaller for publikum, øke prisen på SFO og redusere sosialhjelpen med 15 millioner kroner for å få budsjettet til å gå rundt.194
For å unngå dette må kommunen enten kutte andre steder, eller ta inn eiendomsskatt. Men høyresiden fjernet i stedet hele eiendomsskatten på privatboliger, noe som reduserte kommunens midler kraftig.
Frp støttet høyresiden sitt forslag om å bruke penger på å legge kraftkabler under bakken. Etter at eiendomsskatten ble foreslått gjeninnført, stemte Frp likevel imot budsjettet som inneholdt videre arbeid med kraftkablene, i en protest som kun var symbolsk, og sørget dermed for at kommunen brukte mellom fem og ti millioner kroner på å utrede en sak de aldri gikk videre med.195
Et rødgrønt alternativ
I 2026 fikk de rødgrønne flertall i kommunestyret for sitt budsjett fordi de borgerlige budsjettforhandlingene brøt sammen etter at Frp sto fast på at det var bedre å kutte i velferd enn å innføre en moderat eiendomsskatt.
I stedet fikk de rødgrønne partiene flertall for en annen retning: Ved å gjeninnføre en moderat eiendomsskatt og ikke bygge de dyre jordkablene Frp og Høyre ønsket seg, fikk de rødgrønne i Stavanger blant annet gjennomslag for følgende endringer i kommunedirektørens forslag:196
- Skolebudsjettet skal ikke kuttes 16 millioner kroner.
- De fire skolebassengene som var foreslått å legge ned, skal beholdes.
- Det skal legges til rette for familiesvømming i bydelsbassengene
- Blidensol sykehjem ble reddet
- Avtalen med de privat-ideelle St. Johannes sykehjem og Sparekassens sykehjem sies ikke opp
- Matlaging skal fortsatt prioriteres ved sykehjemmene.
- Kuttene til idrett reverseres.
- Sommerstengte barnehager innføres ikke.
- Barnehage-bemanningen skal styrkes.
- SFO: Bemanningsnormen skal være på 12 barn pr. ansatt, ikke 15.
- Kuttet til frivillige lag og organisasjoner gjennomføres ikke.
- Praksis for beregning av økonomisk sosialhjelp endres ikke.
- Det skal satses på lavterskel utetrening.
- Nye dagsenterplasser kommer fra høsten 2027.
Fotnoter
https://hoyre.no/content/uploads/sites/408/2022/11/Bystyreprogram-2023-27-forelopig-versjon.pdf; https://hoyre.no/content/uploads/sites/344/2023/04/Bergen-Hoyres-kommunevalgprogram-2023-2027-20.03.pdf; https://hoyre.no/content/uploads/sites/212/2023/03/Stavanger-Hoyre-partiprogram-2023-2027-1.pdf; https://hoyre.no/content/uploads/sites/200/2023/02/Baerum-Hoyres-program-2023-27.pdf; https://hoyre.no/kristiansand/aktuelt/forslag-til-nytt-valgprogram-for-2023-2027-er-klart/; https://hoyre.no/asker/aktuelt/asker-hoyres-program-for-perioden-2023-2027-er-na-vedtatt/; https://hoyre.no/content/uploads/sites/180/2023/06/Lillestrom-Hoyres-program-2023-2027-29.JUNI-2023.pdf; https://hoyre.no/content/uploads/sites/194/2022/11/program_2023.pdf
«Distriktskommuner» betyr her kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, etter Statistisk sentralbyrås definisjon
Dette er et konservativt anslag basert på at formuesskatten ville gi inntekter på om lag 35 milliarder kroner i 2026 (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-9/id3167167/?ch=7), og at den kommunale formuesskatten utgjør mellom 31 og 35 prosent av dette (https://www.skatteetaten.no/satser/formuesskatt/?year=2026).
Det forutsettes her at en lærerstilling inkludert lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift og andre kostnader koster 1 million kroner i året for en kommune
Dette baserer seg på at Frp avviker negativt fra det rødgrønne budsjettet på følgende poster Fylkesrammen – generell økning, Fylkesrammen – omfordeling ferje/fylkesveg, Barnehage – toppet bemanning, Rassikring fylker, Psykisk helse, rus, vold – døgnplasser, Helseteknologi, kommunal legevakt m.m., Tannhelse – TOO, odontologiske sentre, takst 14, Bredbåndsutbygging, Tannhelsereform - utredning og positivt på følgende poster: Kollektiv – søknadsordning periodebillett, Gratis ferger, HELFO tannhelse – takstøkning 10 %, Nominelt videreført egenandelstak, Gratis halvdagsplass SFO 4. klasse, Tilskudd til byområder («byvekstavtaler»), Innbyggertilskudd for fylkeskommunene («avvikling av fylkeskommunen»), og positivt på følgende poster øremerket skole/barnehage, Eldrepakke — styrke eldreomsorg i kommunene, Eldrepakke — tilskudd 4 000 heldøgns omsorgsplasser, Eldrepakke — investeringstilskudd 60 %, Ressurskrevende tjenester, Reversere kutt HVPU-vertskommuner, Flom- og skredforebygging (NVEs tilskuddsordning), Midler til kommuner for å ta over fylkesoppgaver, Lavterskel demenstilbud, Pårørendealliansen — økt driftstøtte, Tilskudd fylkesveier, Utvikling og innkjøp i videregående skoler, Program for bytransport
Dette baserer seg på at Høyre avviker negativt fra det rødgrønne budsjettet på følgende poster: Fylkesrammen – generell økning, Fylkesrammen – omfordeling ferje/fylkesveg, Barnehage – toppet bemanning, Rassikring fylker, Psykisk helse, rus, vold – døgnplasser, Helseteknologi, kommunal legevakt m.m., Tannhelse – TOO, odontologiske sentre, takst 14, Bredbåndsutbygging, Tannhelsereform - utredning og positivt på følgende poster: Kollektiv – søknadsordning periodebillett, Gratis ferger, HELFO tannhelse – takstøkning 10 %, Nominelt videreført egenandelstak, Gratis halvdagsplass SFO 4. klasse, Redusert egenandel tannlege 21-28 år (fjernes). Det inkluderer også at Høyre avviker positivt fra det rødgrønne budsjettet på følgende poster: Kommunerammen – generell økning, Redusert styringstrykk kommuner, Redusert styringstrykk fylker, Økte midler fylkesvei, Barnevern Oslo, Nasjonale kompetansemidler lærere, Private barnehager – pensjonsutgifter.










