Løfter og realiteter i kommunenes økonomi

Sammendrag

Dette notatet tar for seg den økonomiske utviklingen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand siden kommunevalget i 2023. I alle disse fem kommunene ble det et maktskifte fra rødgrønn til borgerlig side i 2023-valget, hvor Høyre overtok ordførerposten.

Høyres viktigste nasjonale valgløfte var å holde summen av kommunale skatter og avgifter nede, og at dette skulle gjøres uten at det fikk kostnader for innbyggerne på andre måter.

Notatet tar for seg endringer i kommunale avgifter i de fem kommunene, og sammenligner dette med endringene i den kommunale eiendomsskatten for private boliger i lys av valgløftet. Løftet var ment for fireårsperioden 2023-2027, og denne gjennomgangen er best egnet for å gi innsikt i eiendomsskatten som et politisk redskap for omfordeling. Notatet gir likevel en pekepinn på hvordan utviklingen i det samlede skatte- og avgiftsnivået i de fem kommunene har utviklet seg, og ikke minst innsikt i den sosiale profilen til et slikt politisk løfte.

At den økonomiske situasjonen kom til å bli krevende i perioden 2023 til 2025 var kjent også før 2023, og kommunene rapporterte om at kostnader knyttet til vann og avløp, renter og flere eldre kom til å være høye i påfølgende år.

Notatet gjør tre overordnede funn.

• For det første viser notatet at de kommunale avgiftene så langt har økt med mellom 23 og 29 prosent i de fem kommunene.
• For det andre viser notatet at de som eier dyre boliger har fått skattelette i noen av kommunene, mens Høyres valgløfte om at skatter og avgifter skal holdes nede har blitt brutt for de fleste personene andre.

  • I Kristiansand er det de med bolig verdt over 45,7 millioner som har fått netto avgifts- og skattelette
  • I Bergen er det de som har bolig verdt over 18,9 millioner som har fått netto avgifts- og skattelette
  • I Oslo er det de med bolig verdt over 11,1 millioner som har fått netto avgifts- og skattelette
  • I Stavanger er det de med bolig til over 3 millioner som har fått netto avgifts- og skattelette
  • I Trondheim har ingen fått netto avgifts- og skattelette
• Til slutt viser notatet at eiendomsskatten har særlige geografiske omfordelingseffekter i en så økonomisk polarisert by som Oslo.

Innledning

Dette er et notat om norsk kommuneøkonomi. Notatet tar for seg endringene som skjedde i skatte- og avgiftspolitikken i de fem største kommunene som fikk et maktskifte etter 2023-valget, et valg hvor svært mange kommuner skiftet fra rødgrønt til borgerlig styre.

Kommunevalget i 2023 var et historisk valg. For første gang på 99 år mistet Arbeiderpartiet sin tittel som Norges største parti til Høyre. Mens 85,9 prosent av befolkningen i Norges 100 største kommuner hadde ordfører fra Arbeiderpartiet eller Senterpartiet før valget i 2023, så var det tilsvarende tallet 16,5 prosent etter valget.1

Valget ble avholdt i en urolig tid. Land i hele vår del av verden ble truffet av en dyrtid som førte til bred misnøye med partiene som satt med makten gjennom dyrtiden, og dette har fått konsekvenser i mange valg i årene etter 2021.2

Høyresiden stilte i 2023 til valg på et tydelig prosjekt om mer effektiv drift av kommunene, og lavere skatter og avgifter for innbyggerne. Partileder i Høyre, Erna Solberg, var tydelig i et mye sitert oppslag i VG i starten av valgkampen:

«Dette er Høyres viktigste løfte for privatøkonomien til innbyggerne knyttet til kommunevalget: Nivået på eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer skal holdes nede der vi får ordførere.»3

Erna Solberg, 1. juni 2023

Kommunikasjonen var tydelig på at det viktigste høyresiden stilte til valg på var å gi velgerne en mer romslig privatøkonomi. Det etterlatte inntrykket var at kostnadene skulle ned, uten at dette skulle føre til tilsvarende kutt eller kostnadsøkninger i kommunale tjenester:

«De [kommunene hvor Høyre tar makten] må sørge for å drive mer effektivt for å levere bedre tjenester, i stedet for å sende regningene videre til innbyggerne. Folks økonomi er så presset at å velte regningen over på forbrukerne, er det ikke tid for.»

Erna Solberg, 1. juni 2023

Allerede før valget var det varslet at Kommune-Norge stod overfor en utfordrende økonomisk fremtid, hvor store investeringsbehov og kostnadsøkninger ville kreve tøffe prioriteringer i de kommende årene. Dette har også vist seg å være tilfellet, og årene 2024 og 2025 har vært svært krevende for kommunene i landet.

Dette kortnotatet tar for seg en gjennomgang av utviklingen av kommunale avgifter og endringer i eiendomsskatten i de fem største kommunene i Norge som fikk maktskifte etter 2023-valget. Gjennomgangen gir innsikt i eiendomsskatten som et politisk redskap for påvirkning av innbyggernes privatøkonomi, og for de omfordelende effektene og den sosiale profilen til politikken som følger med endringene.

Det vil være interessant å ta for seg en mer helhetlig evaluering av endringen av politikken som ble ført i hele kommune-Norge etter 2023-valget, ikke minst i lys av tydelige nasjonale forventninger til skattekutt og effektivisering uten velferdskutt. Dette blir likevel for tidlig å ta for seg kun to år inn i valgperioden.

Formålet er å undersøke om det faktisk ble kuttet i skatter og avgifter i de fem største kommunene der de borgerlige tok over, og undersøke den sosiale profilen i disse kuttene. Det vil også være interessant å se på den sosiale profilen til inndekningene til disse kuttene, men det faller utenfor dette notatet.

Notatet inneholder en kort redegjørelse av de økonomiske rammevilkårene for kommunene de siste to årene og en presentasjon av de styrende partienes primære valgløfter, både nasjonalt og lokalt. Endringene i skatter og avgifter gjennomgås, før funnene i de ulike kommunene sammenlignes.

Kommunenes økonomiske utsikter frem mot kommunevalget i 2023

Fra grønne til røde tall

I årene forut for valgåret 2023 opplevde kommunene i Norge i stort gode årsresultater4, delvis drevet av uventet god skatteinngang og ekstratildelinger i forbindelse med pandemien.5 Dette gjaldt særlig for årene 2021 og 2022, der skatteinngangen ble betraktelig bedre enn anslått. Kommunene fikk inn mer penger i skatt enn det de hadde forutsatt. I denne perioden økte kommunenes disposisjonsfond, som forvalter kommunenes sparepenger, betraktelig.6

Denne utviklingen snudde i 2023.

Da kommuneorganisasjonen KS i 2024 gjorde opp regnskap, kunne de vise til at kommunene og fylkeskommunene ville gå totalt 10 milliarder i underskudd, sterkt drevet av et merforbruk på om lag 6 milliarder blant de 170 kommunene som svarte på undersøkelsen.7 Dette blir også understøttet av KOSTRA-tallene for 2023, som viste at antall kommuner med negativt netto driftsresultat hadde mer enn doblet seg på ett år.8 Det ble satt av betraktelig mindre til kommunenes fond i 2023, og lånegjelden for sektoren gikk opp.

Gode økonomiske år i kommune-Norge på starten av 2020-tallet står i sterk kontrast til dyrtid, inflasjon og røde regnskap i 2023.

En varslet utfordring

Det var kjent allerede før 2023 at økonomien kom til å bli utfordrende. Det handlet om flere faktorer i samtidig:

Flere kommuner ble allerede under de gode økonomiske årene etter pandemien klar over at økonomien ville bli mer utfordrende.

Dette er knyttet til tre utviklingstrekk som allerede var kjente:

1. Høye renter, prisvekst og en krevende økonomisk situasjon over tid

Valget ble avholdt midt i dyrtiden, og vi visste allerede at dette ville påvirke kommuneøkonomien. I årsrapporten for 2022 advarte kommunedirektøren i Stavanger om at de gode resultatene etter pandemien kun var midlertidige, og at prisvekst, høye renter og lavere skatteinngang ville utfordre marginene fremover.9 I Kristiansand rapporterte kommunedirektøren om en «meget stram» kommuneøkonomi på grunn av lavere økonomisk vekst i samfunnet, og oppfordret til omstilling og effektivisering av kommunale tjenester.10

2. Antallet eldre og pleietrengende var forventet å øke

SSB anslo i 2020 at det i 2030 vil være flere eldre enn barn og unge i Norge.11 De fleste eldre bor i større kommuner, selv om disse potensielt kan være bedre rustet til å håndtere økte omsorgsbehov enn mindre kommuner.12

I 2021 advarte eksempelvis ledelsen i Bergen Kommune om at kommunens handlingsrom ville innskrenkes som følge av større andel eldre og pleietrengende, samt økte utgifter på tjenester.13 Dette ble også signalisert i regjeringens perspektivmelding samme år, som varslet trangere kommunale budsjetter i tiden som kommer.14

3. Kostnadene forbundet med vedlikehold av vann- og avløpssystemer var ventet å øke

I tillegg til andre kostnadsøkninger, har kommune-Norge i lengre tid ventet på økte utgifter i forbindelse med vedlikehold av vann- og avløpssystemer. En rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann kunne i 2020 avsløre at kommune-Norge ville måtte investere 323 milliarder frem mot 2040.15 En ny rapport i 2025 økte anslaget til mellom 435 og 535 milliarder. Som følge av selvkostprinsippet, som medfører at investeringer i slik infrastruktur finansieres av vann- og avløpsgebyrer, betyr dette at de kommunale avgiftene har måttet øke betraktelig for innbyggerne.16

Rapporter pekte videre på at flere kommuner ville oppleve økt press på sine tjenester innen psykisk helse.17 Dette skyldes et økt pleiebehov etter pandemien, i tillegg til en omlegging av tjenestene i spesialisthelsetjenesten som kunne lede flere til kommunale tjenester. Dette kom i kjølvannet av at kommunenes kostnader knyttet til helse- og omsorgstjenester vokste med 18 prosent mellom 2015 og 2020, i all hovedsak knyttet til pasienter under 80 år.18

Ved inngangen til kommunevalget i 2023 sto kommune-Norge altså, til tross for gode årsresultatene i årene før, i et omfattende utfordringsbilde. Valgkampen ble like fullt preget av en rekke valgløfter fra mange partier, og disse valgløftene må sees i kontekst av de varslede utfordringene for kommune-Norge.

Valgvaker og løfter

Dette kapittelet inneholder en gjennomgang av de viktigste valgløftene til partiet som endte opp med å overta ordførerklubben i alle de fem største byene, nemlig Høyre. Vi fokuserer på saker som partiene løftet gjennom media og som nettsaker på Høyres egne nettsider.

Nasjonale løfter

Nasjonalt lovet Høyre flere saker og prioriteringer på vegne av kommunelagene. Partileder Solberg startet valgkampen med et løfte om at «nivået på eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer skal holdes nede der vi får ordfører». Løftet ble omtalt som partiets viktigste løfte til velgerne om privatøkonomi.19 Løftet hadde horisont på fire år, og er ment å være oppfylt innen kommunevalget i 2027. Høyre sentralt har i ettertid understreket at de står ved løftet også etter valget.20

Sett i lys av den varslede økningen av kommunale avgifter, var det spesielt relevant at Høyre lokalt mange steder gikk til valg på å kutte eller fjerne eiendomsskatten. Når det var varslet at det kommunale avgiftsnivået trolig ville måtte gå opp, betydde løftet om å holde nivået på kommunale skatter og avgifter nede i praksis å kutte mye i eiendomsskatten.

Ved siden av dette lovet Høyre nasjonalt også en del nye tiltak som vil kreve finansiering. Et eksempel på dette var ambisjonen om å øke antallet kvalifiserte lærere i norske klasserom. Høyre lovet at «alle Høyre-kommuner skal prioritere å fylle norske klasserom med flere kvalifiserte lærere».21 De ønsket også å kutte saksbehandlingstiden22 og privatisere deler av kommunale helsetjenester.23

Oslo

Etter at Raymond Johansen og hans rødgrønne koalisjon hadde styrt byen siden 2015, gikk Høyre til valg på en ny retning for byen. Oslo Høyre ville prioritere bedre økonomisk styring og færre kostnadsoverskridelser.24 De ville jobbe for å fjerne eiendomsskatten til en verdi av 2 milliarder kroner, styrke finansieringen av skolene og gjennomføre et effektiviserings- og moderniseringsprogram.25 Oslo og Kristiansand Høyre gikk dessuten sammen ut og lovte investeringer i utslippsfrie hydrogen-fly mellom de to byene, dersom de vant makt i begge byer.26

I byrådserklæringen mellom Høyre og Venstre ette valgseieren stadfestet byrådet at de ville avvikle eiendomsskatten på folks hjem. Byrådet lovet videre en ungdomsskolesatsing, samt et effektiviseringsprogram for å sikre opprettholdelse av tjenestetilbudet over tid.27

Bergen

Også her gikk Høyre til valg på å unngå en tredje rødgrønn periode. Høyre og byrådslederkandidat Christine Meyer lovet å halvere eiendomsskatten til en verdi av 400 millioner kroner28 og å bygge flere sykehjemsplasser. De ønsket videre å privatisere to sykehjem, som de budsjetterte som en redusert utgift i sine alternative budsjetter.29 De lovet også å tilby aktivitetskort til unge og gjøre SFO gratis for lavinntektsfamilier.30

I Klosterhagen-erklæringen etter valget ble byrådspartiene enige om å minst halvere eiendomsskatten på bolig i løpet av perioden.31 De ville også vurdere en styrking av aktivitetskort, videreføre gratis skolefritidsordning for 1. og 2. klasse ved statlig finansiering og bygge ut kapasiteten i eldreomsorgen.

Trondheim

Trondheim Høyre søkte skifte i byen etter over 20 år med Rita Ottervik (Ap) i ordførerstolen. I motsetning til byene over, lovet ordførerkandidat Kent Ranum ikke kutt i eiendomsskatten. Skatteløftet var at eiendomsskatten skulle fryses.32 De gikk dessuten til valg på oppfinansiere skolene med 250 millioner33, tilføre 400 nye hender i eldreomsorgen og å kutte i sykefraværet.34

I samarbeidsavtalen etter valget kom samarbeidspartiene i Trondheim til enighet om å styrke grunnbemanningen i eldreomsorgen, styrke bemanningen i barnehagene og sikre et løft for skolebyggene. Skattene og avgiftene skulle holdes på et konkurransedyktig nivå.35

Stavanger

Sissel Knutsen Hegdahl stilte som ordførerkandidat for å overta makten fra Arbeiderpartiets Kari Nessa Nordtun. Stavanger Høyre ville utfase eiendomsskatten gjennom å øke bunnfradraget, i tillegg til å kutte byråkratiet med 200 millioner kroner.36 Knutsen tok også til orde for å «prioritere kjerneoppgavene» i tillegg til «store satsinger innen kultur og idrett» og tiltak for de med dårligst råd.37 Hun lovet også nybygg på Madlavoll skole, samt ny skole på Mariero.38

I samarbeidsavtalen etter valget stadfestet flertallspartiene at eiendomsskatten skulle fases ut innen 2027, og at kommunale gebyrer skulle holdes nede. De ville jobbe for nytt Rogaland Teater, nytt svømmebasseng med stupetårn og starte bygging av ny Vaulen, Madlavoll, Revheim og Mariero skole.39

Kristiansand

I Kristiansand stilte Mathias Bernander for å vinne ordførerkjedet. Han stilte til valg på å kutte eiendomsskatten med 50 prosent over fire år, samt styrke fritidsfondet og legge opp til mer samarbeid med frivillige organisasjoner og gjøre det gratis for dem å bruke kommunale bygg.40 Bernander har også trukket frem et ønske om å holde de kommunale avgiftene lave i seg selv.41

Den politiske plattformen til det nye flertallet stadfestet at eiendomsskatten skulle reduseres, fritidsfondet styrkes og ansettelsesstopp vurderes av hensyn til effektivisering av kommunen.42

Dette kapitlet ser på om løftet om nedgang i kommunale skatter og avgifter har blitt holdt i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Først ser vi på utviklingen i kommunale avgifter, deretter på eiendomsskatt og om summen av skatter og avgifter har gått opp eller ned.

Utviklingen i kommunale avgifter i de fem kommunene

I de fem kommunene vi har sett på har de kommunale avgiftene økt med mellom 23 og 29 prosent i perioden fra Høyre tok over i 2023 og til 2025.43 Kommunale avgifter bestemmes ut fra selvkostprinsippet. Dette betyr at en kommune ikke har lov til å ta inn mer i kommunale avgifter på eksempelvis vann- og avløp enn de bruker på vann- og avløpssystemet, selv om de i teorien kan ta inn mindre. Når kommunene nå har økt de kommunale avgiftene på vannforsyningstjenesten, avløpstjenestene, avfallstjenestene og på feiing og tilsyn, så er dette grunnet økninger i kostnadene forbundet med disse tjenestene.

Mye av grunnen til avgiftsøkningene i de fem kommunene er, som det var varslet om også før valget, etterslep på investeringer som må tas igjen, og høye rentekostnader forbundet med disse investeringene.

I tabell 1 følger en oversikt over økningen i gjennomsnittlige kommunale avgifter på en gjennomsnittlig bolig på 120 m2 i perioden fra 2023 til 2025 (eks. mva).

Siden Høyre ikke har kuttet de kommunale avgiftene direkte i noen av de fem kommunene, så må de kutte eiendomsskatten for å nå det nasjonale valgløftet. Dette har også Høyre-leder Erna Solberg understreket at hun mener er en måte å innfri valgløftet på.44

Kutt i eiendomsskatten

Et av de sentrale løftene til Høyre var å kutte eiendomsskatten. Det er frivillig for kommuner i Norge om de ønsker å ha eiendomsskatt eller ikke. I 2025 er det 325 ut av 357 kommuner som har en kommunal eiendomsskatt.45 I henhold til eigedomsskattelova kan kommuner selv fastsette en eiendomsskatt med en maksimalsats på 4 promille for boliger og fritidsboliger.46 For private boliger ilegges denne satsen 70 prosent av boligens verdi. I tillegg er det en del kommuner som setter et bunnfradrag på eiendomsskatten, og da blir skatteregningen lik promillesatsen ganget med differansen mellom 70 prosent av boligens verdi og bunnfradraget for private boliger. Satsen kan være forskjellig på forskjellige typer eiendom, som bolig og næringseiendom.

Selv om den største inntektskilden til kommunene er inntekts- og formuesskatten, så tilføyer likevel eiendomsskatten betydelige midler til de kommunale budsjettene. Alle de fem kommunene dette notatet ser på hadde en kommunal eiendomsskatt ved inngangen til kommunevalget i 2023.

I tabell 2 følger en oversikt over hvor mye hver av de fem kommunene budsjetterte for å ta inn i eiendomsskatt i de vedtatte budsjettene for 2023 og 2025, samt. satsene og eventuelle bunnfradraget på skatten for private boliger i de samme årene. Det er viktig å merke seg at summene er for all eiendomsskatt, også på næringseiendom, mens satsene kun gjelder for private boliger. Vi fokuserer i dette notatet på private boliger fordi det er den delen av eiendomsskatten som er relevant for Høyre sitt nasjonale løfte for privatøkonomien til velgerne.

Som vi ser i tabell 2, så er det kun i Stavanger hvor de for alvor har kuttet betydelig i eiendomsskatten. I Bergen, Trondheim og Kristiansand har de holdt eiendomsskatten relativt uendret i nominelle tall, og justert for prisvekst har de tatt inn mindre enn de ellers ville ha gjort. I Oslo har de en moderat reduksjon i skatten, som likevel fører til at de har rundt 400 millioner kroner mindre på kommunebudsjettet enn de ville hatt dersom de hadde videreført skatten slik den var i budsjettet for 2023.

Hvem har tjent på kutt i eiendomsskatten?

For å se om Høyre har levert på sitt nasjonale løfte om reduksjon i samlede skatter, avgifter og gebyrer blir testen hvorvidt skatteletten innbyggerne får er høyere enn økninger i kommunale avgifter. Dette er fordi de ikke har prioritert å kutte de kommunale avgiftene direkte, og de har valgt å kutte gjennom eiendomsskatten i stedet. Siden eiendomsskatten varierer med hvor verdifull boligen din er, og boligverdi er ulikt fordelt, så gir det her mening å stille spørsmålet: «Hvor verdifull bolig må du eie før reduksjonen i eiendomsskatt er høyere enn økningen i kommunale avgifter?» Personer som står utenfor boligmarkedet, får selvfølgelig ingen skattekutt gjennom eiendomsskatten.

Tabell 3 viser økning i kommunale avgifter i perioden 2023 til 2025 inkludert merverdiavgift, og boligprisen som skal til i de respektive kommunene for at eiendomsskattekuttet skal tilsvare avgiftsøkningen. Alle med en bolig som er verdt mer enn denne terskelverdien vil få et netto skatte- og avgiftskutt, mens alle med en bolig som er verdt mindre enn denne terskelverdien vil få en netto skatte- og avgiftsøkning. Tallene er rundet til nærmeste tusen.

Også her ser vi forskjell blant kommunene. I Stavanger, hvor de har fjernet hele eiendomsskatten på private boliger, så vil alle med en bolig verdt over 2,96 millioner få et netto skatte- og avgiftskutt i tråd med det nasjonale valgløftet. I den andre enden av skalaen finner vi Trondheim som har endret innretningen på eiendomsskatten, og det maksimale skattekuttet man kan få er på rundt 260 kroner. Det er altså ingen personer i Trondheim kommune som kan få et netto skatte- og avgiftskutt.

I Kristiansand har de kuttet eiendomsskatten, men veldig marginalt. Der må du eie en bolig verdt rett over 45,7 millioner kroner før skattekuttet blir høyere enn den gjennomsnittlige økningen i kommunale avgifter i kommunen. Avisen Kristiansand la den 2. august 2025 ut en sak hvor de listet de fem dyreste boligene i kommunen, og den aller dyreste var en villa midt i sentrum med en totalpris på 32,8 millioner.47 Det er derfor god grunn til å tro at ingen, eller ytterst få, privatpersoner i Kristiansand har fått et netto skatte- og avgiftskutt. I de andre kommunene blir bildet mer komplisert.

I de to største kommunene, Bergen og Oslo, er bildet mer komplisert. Begge byene har et veldig tydelig økonomisk skille i hvem som har fått et netto skatte- og avgiftskutt. Bergen har innført et ganske moderat kutt i eiendomsskatten, og bare personer med boliger verdt rundt 18,9 millioner kroner og oppover har fått høyere skattekutt enn den gjennomsnittlige økningen i kommunale avgifter. For dem med boliger med lavere verdi har de opplevd en netto skatte- og avgiftsøkning under Høyre-byrådet.

I Oslo har byrådet brukt rundt 400 millioner kroner i årlige midler på å redusere eiendomsskatten. Her må du likevel eie en bolig verdt minst 11,1 millioner kroner for å få et netto skatte- og avgiftskutt. I tillegg til å ha en økonomisk profil som favoriserer dem som eier verdifulle boliger fra før, så har kuttet i Oslo også en tydelig geografisk profil i byens svært ulike bydeler.

Om vi tar utgangspunkt i to terskelverdier, så kan vi se hvordan kuttet i eiendomsskatten treffer svært ulikt i de forskjellige bydelene i Oslo:

• For å få et netto skatte- og avgiftskutt må boligen din være verdt minst 11,1 millioner kroner.
• For å få noe som helst skattekutt i eiendomsskatten, må boligen din være verdt minst 5,7 millioner kroner. 5,7 millioner var det effektive bunnfradraget frem til 2023.

Oslo kommune legger ut statistikk på medianpris for boligene i byen og de ulike bydelene. Halvparten av boligene er verdt mindre enn medianprisen, og halvparten er verdt mer. De siste tallene er fra 2024, og vi bruker disse.48 Om vi justerer for prisoppgangen i boligmarkedet frem til datoen hvor denne analysen ble gjennomført, i august 2025, vil analysen som følger ikke endre seg.49

I figur 1 ser vi medianprisen for boliger i de forskjellige bydelene og for byen sett under ett sammen med terskelverdiene for kutt i eiendomsskatten, og for netto skatte- og avgiftskutt.

De blå søylene er bydeler på Oslo vest pluss Nordstrand, mens de røde søylene er bydeler på Oslo øst. Hvis søylen er høyere enn den oransje linjen, betyr det at et flertall av boligeierne i bydelen fikk et kutt i eiendomsskatten. Hvis søylen er høyere enn den mørkerøde linjen, betyr det at flertallet av innbyggerne i bydelen fikk høyere kutt i eiendomsskatten enn den gjennomsnittlige økningen i kommunale avgifter, altså et netto skatte- og avgiftskutt.

Som vi ser i grafen, så er det ingen bydeler i Oslo hvor flertallet av boligeierne får et netto skatte- og avgiftskutt. Flertallet av boligeierne i samtlige bydeler har fått høyere kommunale avgifter enn de har fått lavere eiendomsskatt. Om vi ser på terskelverdien for å ha fått noe som helst skattekutt, uavhengig av om avgiftsøkningen har vært høyere, så blir bildet litt mer sammensatt. Her ser vi at flertallet av Oslo sine boligeiere ikke har fått en eneste krone i skattekutt, og at det samme gjelder flertallet av boligeiere i samtlige bydeler på østkanten med unntak av Nordstrand.

På vestkanten og Nordstrand har flertallet av boligeierne i alle bydeler fått et skattekutt, selv om kun et mindretall har fått et skattekutt som er høyere enn den gjennomsnittlige avgiftsøkningen. Det er interessant å bemerke at med ett unntak, St. Hanshaugen, så har ikke flertallet av boligeierne av noen av bydelene som stemte rødgrønt fått kutt i eiendomsskatten, mens dette gjelder samtlige bydeler som stemte borgerlig. Dette kan tyde på økonomi som en viktig driver for omfordelende politiske preferanser.

Konklusjon

I sitt løfte for å gi vanlige folk bedre råd, lovet Høyre at de skulle holde det samlede skatte- og avgiftsnivået lavt. Velgerne skulle sitte igjen med mer penger med Høyre sin politikk enn de ellers ville ha gjort. For å gjøre dette kunne Høyre enten holde de kommunale avgiftene lave, eller kutte i de kommunale skattene. I de fem største kommunene hvor Høyre tok over makta har de kommunale avgiftene økt betydelig, og det er kun eiendomsskatten som har blitt redusert eller holdt nede. Eiendomsskatten har en sosial profil som favoriserer de som eier verdifull eiendom når skatten kuttes eller satsen på den settes ned.

Vi kan gjøre oss to erfaringer fra de to første årene med Høyre sin politikk i de største kommunene i Norge hvor Høyre tok over makten etter kommunevalget 2023. For det første har de aller færreste i disse kommunene fått bedre råd gjennom lavere eller uendret skatte- og avgiftsnivå. For det andre har Høyre sin skatte- og avgiftspolitikk sterkt favorisert personer som allerede har verdifulle eiendommer og dermed høyere formue.

Bildet varierer likevel stort fra kommune til kommune, og kan endre seg over tid. I alle kommunene med unntak av Trondheim har de som eier mest verdifulle boliger også vært de som har kommet best ut av Høyre sin politikk. I Stavanger har skattekuttet i stor grad levert på det nasjonale løftet, mens det samme ikke kan sies om noen av de andre kommunene. I Kristiansand og Trondheim har ingen fått et netto skatte- og avgiftskutt. I Oslo og Bergen har kun boligeierne med høyest boligverdi fått bedre råd, mens de med billigere boliger har fått en høyere sluttsum på sine skatter og avgifter til kommunen.