Hopp til hovedinnhold

Forskjell på folk

Er Norge fortsatt et likhetsland?

I dette notatet viser vi hvordan inntekter og formuer er ulikt fordelt mellom folk, hva folk har råd til, og dessuten hva folk mener om forskjellene i Norge.

Om fordelingen av inntekt og formue viser notatet at:

  • Mange har inntekter som ligger nærmere midt-på-treet. Samtidig er det langt fra midten til de som har lavest inntekt, og til de som har høyest inntekt
  • De som har de høyeste inntektene drar fra særlig fordi de får store deler av inntekten sin fra aksjer, verdipapirer og annen finanskapital, mens dette er uvanlig i resten av befolkningen
  • Formue er mye mer ulikt fordelt enn inntekt, og ulikheten i formue knytter seg særlig til at de som eier aller mest, eier mye mer aksjer, verdipapirer og annen finanskapital enn resten av befolkningen

Om folks syn på forskjeller viser notatet at:

  • Folk flest ønsker seg en mye mer jevn fordeling av formue enn vi har i dag, med en bred middelklasse og rom for at selv de fattigste har noe formue
  • Folk flest mener det er et viktig mål å hindre økt ulikhet, og mener at de rikeste betaler for lite skatt
  • Den økonomiske ulikheten i Norge er mye høyere enn hva folk tror

Om spørsmålet om hvor god råd folk i Norge har, viser notatet at:

  • En midt-på-treet-familie og en familie i den nederste tredjedelen har fått dårligere råd siden 2020, mens en familie fra den rikeste tidelen har klart seg greit, også gjennom dyrtiden
  • Mens den vanligste måten å spare blant de aller rikeste er gjennom finanskapital, sparer folk ellers først og fremst gjennom egen bolig. Å kjøpe seg bolig og få tilgang til denne måten å spare på, har blitt vesentlig vanskeligere over tid

Notatet viser at det er forskjell på folk i Norge. Forskjellene er større enn folk ønsker og er klar over, og en vesentlig andel av oss har ikke høy nok inntekt til å dekke grunnleggende utgifter samtidig som vi sparer for fremtiden.

Sportsbiler og betalingsproblemer – finnes gjennomsnittsnordmannen?

Norge er et rikt og produktivt land, med høye nivåer av materiell velstand og verdiskaping. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) skaper hver nordmann 22 prosent mer per arbeidstime enn amerikanerne, 25 prosent mer enn danskene og 48 prosent mer enn svenskene.1 Gjennom politiske prioriteringer har vi i Norge sørget for at denne verdiskapingen kommer mange til gode, med høye lønninger sammenlignet med andre land og rom for mange til å spare seg opp en formue. Gjennomsnittslønnen i Norge er på 62 tusen kroner i måneden før skatt2, og en gjennomsnittlig husholdning har 3,9 millioner kroner i formue.3

Tallene over ser gode ut isolert sett, men om vi ønsker å si noe om hvordan folk faktisk har det i Norge, trenger vi også å vite noe om fordelingen av både inntekt og formue. Høye lønninger og formuer blant de rikeste i landet trekker gjennomsnittstallene opp, og den typiske nordmann har vesentlig dårligere råd enn gjennomsnittstallene gir inntrykk av.

Den økonomiske hverdagen er veldig forskjellig hvis du er en av de 10 prosent fattigste i Norge, sammenlignet med de 10 prosent rikeste. Hva slags hjem du har råd til å bo i med familien din, hvor mye du klarer å spare til pensjonsalderen og hvor godt du klarer deg i en periode med økonomisk nedgang er tydelig avhengig av hvor på den økonomiske rangstigen du befinner deg.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse har andelen av nordmenn som sliter med å få endene til å møtes økt fra 6,6 til 8,1 prosent fra 2020 til 2025. Samtidig melder forhandlere av luksusbiler og -båter om rekordsalgstall i Norge.4 Hvordan kan vi forklare at disse tingene eksisterer samtidig? Finnes gjennomsnittsnordmannen?

I dette notatet går vi gjennom hvordan den økonomiske hverdagen er for de som har mye penger, de som har lite penger og alle midt imellom.

Linje med ti mennesker

Kapittel 1: Status for økonomisk ulikhet i Norge

Hvordan står det egentlig til med økonomisk ulikhet i Norge i dag?

I dette kapitlet vil vi gi et overblikk over fordelingen av både inntekt og formue i befolkningen i Norge i dag, og kort diskutere hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg til å se på fordelingen av inntekt og formue, vil vi også se på hva slags inntekt og hva slags formue folk i Norge har.

Samlet vil kapitlet gi en overordnet forståelse av de økonomiske realitetene for folk i landet.

1.1 Fordeling av inntekt

Hvor mye er det vanlig å tjene?

Vi vil først ta for oss fordelingen av inntekt. Med inntekt menes her alt man tjener eller får inn på konto, enten det er fra lønn, aksjer, barnetrygd eller noe annet.

For å få et bilde av hvordan inntekten fordeler seg, deler vi befolkningen inn i 10 like store deler og rangerer fra dem med lavest inntekt til dem med høyest inntekt.

I figur 1 er de ulike tidelene satt opp med den tidelen av nordmenn med lavest inntekt lengst til venstre, og den tidelen med høyest inntekt lengst til høyre. I figuren ser vi hva den gjennomsnittlige inntekten til disse personene er per måned, i kroner etter skatt. 5 Dette inkluderer både lønn og andre former for inntekt, og er for de fleste hva man får utbetalt på konto i måneden.6

Hva tjener folk i Norge i måneden?
Kilde: SSB Tabell 12682

Som vi ser, er det betydelige forskjeller i inntekt i befolkningen i Norge. Blant de rundt midten og litt over midten av fordelingen i befolkningen, så er lønningene ganske like, men vi ser at bildet blir mer dramatisk jo lenger vi beveger oss ut fra midten.

De 10 prosent rikeste i landet får utbetalt over dobbelt så mye per person som midtpunktet av befolkningen, og de 10 prosent fattigste tjener på sin side under halvparten av hva midtpunktet i befolkningen gjør.

Tabell 1 viser tallene fra figur 1, i tillegg til at de 5 prosent rikeste og de 1 prosent rikeste også er lagt inn. Her ser vi tydelig at det er i toppen av inntektsfordelingen de virkelig store forskjellene i inntekt er. For å forstå hvorfor må vi se på hva slags inntektskilder folk har.

Hva tjener folk i Norge i måneden?
Tabell 1 / Kilde: SSB Tabell 12682

Hva slags inntektskilder er det vanlig å ha?

La oss dele inntekten folk har inn i to grove kategorier: lønn, pensjon og andre overføringer på den ene siden, og kapital- og næringsinntekter på den andre.

Lønn, pensjon og overføringer tar for seg ordinær lønnsinntekt, sammen med alle ytelser som ofte er ment å supplere eller erstatte en lønnsinntekt. Dette gjelder for eksempel pensjon og arbeidsledighetstrygd som man får i perioder i livet hvor man står utenfor ordinær jobb, i tillegg til ytelser som barnetrygd eller sosialhjelp som man kan få av andre grunner.

Kapital- og næringsinntekt omfatter på sin side inntekter man får enten fra eierskap av for eksempel aksjer og andre verdipapirer eller fra overskudd fra en bedrift man selv driver.

I figur 2 har vi samme fordeling av inntektsgruppene i Norge som i figur 1, fra de 10 prosentene med lavest inntekt til de 10 prosentene med høyest inntekt, men denne gangen er inntekten også delt inn i inntekt fra lønn, pensjon og overføringer, og inntekt fra kapital og næring.

Hva slags inntektskilder har folk i Norge?
Kilde: SSB Tabell 12682 og SSB Tabell 07751

Fra figur 2 ser vi ganske tydelig at kapital- og næringsinntekter er sterkt konsentrert blant de 10 prosent rikeste i landet, og at dette forklarer det store hoppet i inntekt fra de 10 prosent nest rikeste til de 10 prosent rikeste.

For alle i Norge utenom den rikeste tidelen, utgjør lønn, pensjon og andre overføringer mellom 91 og 99 prosent av alle inntekter folk har. De 10 prosent rikeste på sin side får hele 28 prosent av sin inntekt fra kapital og næring. De rikeste har altså ikke bare høyere lønn enn alle andre, de har store inntekter på det de eier i tillegg.

1.2 Fordeling av formue

Hvor høy formue er det vanlig å ha?

Frem til nå har vi sett på fordelingen av inntekt, altså hva folk tjener. Videre skal vi se på fordelingen av formue, som er hva folk eier. Med formue menes her verdien av alt en person eier, enten det er en bolig, penger på en konto eller aksjer og andre verdipapirer.

Igjen deler vi befolkningen inn i 10 like store grupper, og rangerer dem fra de 10 prosentene med lavest formue til de 10 prosentene med høyest formue. Dette gir oss figur 3.7

Hvor mye formue har folk i Norge?
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2026, kap. 6

Som vi ser er formue mye mer ulikt fordelt enn inntekt.

20 prosent av befolkningen har negativ (gjeld) eller nær null formue. Midtpunktet i befolkningen har rundt 1,9 millioner kroner i formue, og halvparten av befolkningen har mindre enn dette i formue. De 10 prosent rikeste har derimot en gjennomsnittsformue på 19,4 millioner kroner, altså 10 ganger så høy som midtpunktet i befolkningen. De 10 prosent rikeste er også mye rikere enn de 10 prosent nest rikeste, og har i snitt rundt tre ganger så høy formue som dem.

For å forstå hvor disse store forskjellene kommer fra, er det nyttig å se på hva de forskjellige gruppene faktisk eier.

Hva slags type formue er det vanlig å ha?

I figur 4 har vi samme fordeling av formue som i figur 3, men formuen er delt opp i fire forskjellige deler.

  • Egen bolig er boligen husholdningene selv bor i
  • Andre fysiske eiendeler er andre fysiske eiendeler utenom egen bolig, som for eksempel innbo, hytte eller utleiebolig
  • Finanskapital er alt av aksjer, penger på konto og andre verdipapirer
  • Gjeld er alt av lån, enten det er boliglån, kredittkortgjeld eller noe annet
Hvor kommer folks formue fra?
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2026, kap. 6

Vi ser at egen bolig med en ganske stor margin er det aller viktigste formuesobjektet for nesten alle i Norge. Folk sparer i all hovedsak gjennom egen bolig. For 90 prosent av befolkningen forklares mesteparten av forskjellen i formue av hvor verdifulle hus man eier, mens annen type sparing er noe man først tar seg råd til når man får bedre råd.

De 10 prosent rikeste utgjør her et unntak. Her er egen bolig ikke det mest verdifulle man eier. Denne gruppen eier generelt mer av alt sammenlignet med resten av befolkningen, og har eksempelvis mye større sjanse for å eie en hytte eller annen bolig nummer to enn resten av befolkningen. Det er likevel aksjer, verdipapirer og annen finanskapital som gjør at denne gruppen skiller seg klart mest ut. Den rikeste tidelen sitter på over 70 prosent av all finansformuen i Norge.8

Hvis vi ser nærmere på den rikeste tidelen, som vi gjør i figur 5, ser vi at finansformuen ikke er jevnt fordelt mellom de rikeste. I figur 5 deler vi inn den rikeste tidelen i ti like store grupper. Fra høyre til venstre i figuren ser man formuen til den rikeste prosenten, den nest rikeste prosenten og så videre.

Hvor kommer de rikeste sin formue fra?
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2026, kap. 6

I figur 5 ser vi at det er store forskjeller i fordelingen av finansformue blant de 10 prosent rikeste. Selv de «fattigste» av de rikeste har i snitt over 2,7 millioner kroner i finansformue, i tillegg til over 7 millioner i annen formue. Én-prosenten helt på toppen skiller seg likevel kraftig ut med over 70,5 millioner i finansformue i gjennomsnitt, og en samlet formue fratrukket gjeld på 81,6 millioner i snitt.

Det er ikke like store forskjeller mellom den rikeste prosenten og de andre innenfor den rikeste prosenten på annet enn finanskapital. Den rikeste én-prosenten skiller seg ut med en fundamentalt annen økonomisk virkelighet enn alle andre, hvor aksjer, verdipapirer og annen finanskapital utgjør hoveddelen av økonomien deres.

1.3 Er ulikheten i Norge høy?

Nå har vi sett hvordan inntekt og formue i Norge er fordelt, men vi har ikke noe referansepunkt. Er ulikheten vi har sett til nå høy? Svaret er at det i stor grad kommer an på hva vi sammenligner med.

Ifølge artikkelen «Måling av langsiktig ulikskap i formue: Empiriske resultat frå Noreg, 1912-2019», har ulikheten i formue i Norge økt betydelig over tid.9 Ulikheten i formue i Norge var veldig høy i starten av 1900-tallet, og så falt den jevnt frem til rundt 1950- og 60-tallet før den begynte å øke vesentlig igjen fra 1980-tallet. I dag er ulikheten i Norge igjen høyere enn den har vært siden 50-tallet, og denne økningen er i stor grad drevet av at den rikeste prosenten i Norge har blitt veldig mye rikere.

Om vi ser på ulikhet i inntekt, ser vi en lignende utvikling etter årtusenskiftet. I artikkelen Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre ser vi at ulikheten i Norge er høyere enn hva den offisielle statistikken vi har sett på frem til nå tilsier.10 I tillegg ser vi at ulikheten i inntekt etter skatt har økt over tid, i all hovedsak siden den rikeste prosenten i landet har hatt en mye høyere inntektsvekst enn resten av befolkningen. Denne inntektsveksten er drevet mest av høye eierinntekter (kapital- og næringsinntekt i figur 2), og ikke lønnsinntekter. Som vi så i figur 5, er finanskapitalen som gir slike inntekter kraftig konsentrert hos den rikeste prosenten i befolkningen.

Så på spørsmål om hvorvidt ulikheten er høy i Norge i dag, så er svaret at den i alle fall er høyere enn den har vært i Norge på lenge.

Kapittel 2: Hva synes folk i Norge om ulikheten?

Vi har nå sett på hvordan inntekt og formue er fordelt i Norge. Vi har sett at formue er mye mer skjevfordelt i befolkningen enn inntekt, og at ulikheten i formue i Norge er høyere enn den har vært på lenge.

Da er det også interessant å se på folks meninger om fordeling av formue i Norge. Hvordan skulle folk ønske at formue var fordelt, og i hvilken grad er folk bevisste på hvordan formue faktisk er fordelt?

I samarbeid med Opinion har Tankesmien Agenda gjennomført en spørreundersøkelse om ulikhet i Norge. I vår undersøkelse er et landsrepresentativt utvalg på 1007 personer intervjuet om ulikhet i formue. Intervjuene har blitt foretatt gjennom utfylling av webskjema og fant sted i oktober 2026.

I det følgende kapittelet skal vi gå gjennom resultater fra denne undersøkelsen.

2.1 Hva slags fordeling av formue ønsker folk seg i Norge?

For å forstå folks forhold til ulikhet i Norge er det spesielt to ting som er interessante å se på.

For det første er det interessant å se på hva slags fordeling av formue folk faktisk ønsker seg, hvis de kunne velge. For det andre er det interessant å se hva slags fordeling av formue folk tror vi har i Norge.

Det siste gir oss innsikt i hvorvidt folk opplever at fordelingen av formue i dag er nær den fordelingen i de ønsker seg eller ikke. I tillegg kan vi sammenligne hvordan folk tror formuen er fordelt i Norge med den faktiske fordelingen for å se hvor godt folk kjenner til formuesfordelingen i landet.

For å gjøre dette ba vi deltagerne i undersøkelsen se for seg at befolkningen i Norge var delt inn i fem like store grupper, rangert fra den rikeste femtedelen til den fattigste femtedelen. Deretter spurte vi dem hvor stor andel av den samlede formuen i landet de trodde de forskjellige gruppene hadde. Etter dette ba vi dem se for seg de samme fem gruppene, men denne gangen oppgi hvor mange prosent av den samlede formuen de skulle ønske at hver av gruppene hadde.

I figur 6 har vi samlet hva folk i snitt svarer på disse to spørsmålene, og sammenlignet dem med de reelle tallene på fordeling av formue fra SSB. I figuren ser vi fra øverst til nederst ulikheten folk ønsker seg, ulikheten folk tror vi har og ulikheten vi faktisk har.

Hva slags fordeling ønsker folk seg i Norge?
Kilde: SSB Tabell 10318 og egen undersøkelse

Resultatene i figur 6 viser oss flere interessante ting:

  • Folk i Norge skulle ønske at formuen var relativt jevnt fordelt. De ønsker seg en bred middelklasse som sitter på en stor andel av formuen i Norge. De ønsker også at de fattigste i samfunnet skal ha en del av formuen, selv om de godtar noe ulikhet mellom fattig og rik.
  • Folk skulle ønske formuen var mer jevnt fordelt enn slik de tror den er fordelt. De tror de rikeste i samfunnet eier mye mer enn de skulle ønske, og at alle andre eier tilsvarende mindre.
  • Folk undervurderer kraftig hvor ulikt fordelt formue faktisk er. I virkeligheten eier de rikeste mye mer av alle ressursene i landet enn hva folk tror. De tror også at de som har minst har lav formue, mens realiteten er at de skylder mer enn de eier, eller går i null.

2.2 Ønsker folk at noe skal gjøres med ulikheten?

Nå vet vi at folk skulle ønske ulikheten i Norge var lavere enn den er. Men synes de det er viktig å gjøre noe med dette? For å finne ut av dette spurte vi deltagerne i undersøkelsen om hvor viktig de syntes det er å motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik i Norge, og hvorvidt de mener at den rikeste femtedelen av nordmenn betaler for mye, passe mye eller for lite skatt. Svarene ser vi i tabell 2 og 3.

Hvor viktig synes du det er å motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik i Norge?
Tabell 2
Mener du den rikeste femtedelen av nordmenn betaler for mye, passe mye eller for lite skatt?
Tabell 3

Som vi ser mener hele 76 prosent av de spurte at det er veldig eller nokså viktig å motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik i Norge. Til sammenligning mente kun 5 prosent at det ikke var viktig i det hele tatt. Da vi ba dem ta stilling til skatt i denne sammenhengen, mente 56 prosent av de spurte at den rikeste femtedelen av nordmenn betalte for lite skatt mens kun 11 prosent mente at de betalte for mye.

Det som også er interessant, er at svarene i noen grad henger sammen med hvor høy folk trodde ulikheten var i Norge. De som gjettet riktig på hvor stor andel av formuen de rikeste eide, altså at de eier 60-70 prosent av all formue, mente også i større grad at de rikeste betalte for lite skatt sammenlignet med de som trodde de rikeste eide mindre enn de faktisk gjør.

Til slutt, for å få et bilde av hva folk mener om utviklingen over tid, spurte vi om folk trodde at dagens unge vil få det økonomisk bedre eller dårligere enn sine foreldre når de blir voksne. Svarene ser vi i tabell 4.

Tror du dagens unge vil få det økonomisk bedre eller dårligere enn sine foreldre når de blir voksne?
Tabell 4

Vi ser at de spurte er veldig pessimistiske med tanke på de unges økonomiske fremtid. 62 prosent av de spurte mente at dagens unge ville få det litt eller mye dårligere enn foreldrene sine, mens kun 17 prosent mente at de ville få det litt eller mye bedre.

Disse resultatene holdt seg ganske jevnt blant alle de spurte, uavhengig av hvor høy de trodde ulikheten var i Norge. Det var en tendens til at eldre og folk med høyere inntekt var mindre pessimistiske enn yngre og de med lavere inntekt, men ingen kategorier med spurte var mer optimistiske enn pessimistiske.

Kapittel 3: Har folk god råd?

Frem til nå har vi sett på fordelingen av inntekt og formue i Norge. Vi har sett på hvor mye forskjellige grupper eier og tjener, og vi har sett på hva folk mener om ulikhet i Norge.

Det vi ikke har sett på enda, er hva slags liv man kan leve med de forskjellige nivåene av inntekt og formue i Norge. Det skal vi se på i dette kapitlet.

For å svare på spørsmålet om folk har god råd i Norge, må vi se på om inntektene rekker til å dekke grunnleggende kostnader og om folk har råd til å spare i ulike deler av befolkningen.

En slik gjennomgang gir et bilde på hvordan økonomisk ulikhet i Norge slår ut i hverdagsøkonomien.

3.1 Har alle råd til et anstendig liv i Norge?

Kan folk i Norge dekke grunnleggende kostnader?

For å se på hvor god råd folk har i Norge, vil vi starte med å sette inntekten opp mot de grunnleggende utgiftene man vil ha for å leve et anstendig liv.

For å svare på dette tar vi utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett, og dessuten gjennomsnittlige boutgifter for å bo i en leilighet.11

SIFO sitt referansebudsjett er utarbeidet av forbruksforskningsinstituttet SIFO og er ment å vise hva det koster å leve med et akseptabelt forbruksnivå i Norge. Med akseptabelt mener SIFO at det er et forbruk som kan godtas av folk flest, og at de fleste nordmenn kan leve på dette nivået uten å skille seg ut for mye. På budsjettet kan en familie blant annet følge myndighetenes helse- og kostholdsanbefalinger, ha en fossilbil på deling og ha barna med på de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte. Samtidig er budsjettet så nøkternt at det ikke inkluderer feriereiser, tobakk, alkohol, «uteliv» eller mer enn ett årlig besøk til lege og ett til tannlege. Det er med andre ord ikke dekning på budsjettet for å ta en utepils, snuse eller ta en sydentur.

SIFOs referansebudsjett dekker ikke kostnader knyttet til å bo – som strøm, renter på boliglån og fellesutgifter. Det gjør derimot Statistisk sentralbyrås tall for gjennomsnittlige boutgifter, som tar utgangspunkt i at man bor i en leilighet.12

Samlet utgjør disse utgiftene kostnaden ved å ha en leilighet for familien din, og dekke de grunnleggende livsutgiftene for husholdningen.

Vi tar for oss tre eksempelfamilier for å se hvilket økonomisk handlingsrom de sitter igjen med etter å ha betalt disse grunnleggende kostnadene. Hver familie har to voksne i arbeid, og to barn på henholdsvis 5 og 11 år.

  • Nederste tredjedelfamilien har en husholdningsinntekt som tilsvarer gjennomsnittsinntekten til tredjedelen av befolkningen med lavest inntekt.
  • Midt-på-treet-familien har medianhusholdningsinntekten i Norge. Det vil si at halvparten av husholdningene tjener mindre enn dem, og halvparten av husholdningene tjener mer enn dem.
  • Høyinntektsfamilien har en husholdningsinntekt tilsvarende gjennomsnittsinntekten til de 10 prosent med høyest inntekt i Norge.

I figur 7 ser vi hva disse familiene sitter igjen med i måneden etter skatt og kostnadene for å leve et anstendig liv, i perioden 2011-2024.13

Hvor mye sitter folk igjen med etter grunnleggende utgifter?
Kilde: SSB Tabell 12682, SSB Tabell 14060 og SIFO sitt Referansebudsjett (tallene er justert for inflasjon)

Som vi ser, er det store forskjeller i hva slags økonomisk handlingsrom de forskjellige familiene sitter igjen med. I tillegg ser vi at dyrtiden har hatt forskjellig betydning for de forskjellige familiene. Merk igjen at dette er utgifter fra et svært nøkternt budsjett.

La oss se på midt-på-treet-familien først. Denne familien har fra og med 2020 fått en strammere økonomi, og spesielt etter at dyrtiden startet for fullt i 2021. Økonomien til familien har hentet seg sakte inn i årene etter 2021, men per 2024 har familien fortsatt 3 200 kroner mindre å rutte med i måneden sammenlignet med 2019.

Videre ser vi på nederste tredjedelfamilien. Denne familien har lavere inntekt, men er fortsatt representativ for en ganske stor andel av befolkningen. For nederste tredjedelfamilien er utviklingen lik den for midt-på-treet-familien. De fikk strammere økonomi fra og med 2020, og har fortsatt ikke kommet seg økonomisk per 2024. Per 2024 har denne familien 5 200 kroner mindre å rutte med i måneden sammenlignet med 2019.

Grunnen til at økonomien har strammet seg mer til for denne familien sammenlignet med midt-på-treet-familien, er at de som er i den nederste tredjedelen har hatt lavere lønnsvekst enn de i midten, målt i antall kroner og øre.

Til slutt ser vi på høyinntektsfamilien. Denne familien skiller seg ut ved at selv om dyrtiden slo negativt ut på økonomien, så hadde de allerede i 2024 hentet seg inn igjen og satt igjen med 2.600 kroner mer enn de gjorde i 2019. 14

Vi ser at inntektene til høyinntektsfamiliene gjør hopp i både 2021 og i 2015. Disse hoppene kommer fra skattetilpasninger blant de aller rikeste og er ikke representative for hele den rikeste tidelen i befolkningen. I 2021 skyldes hoppet et uvanlig høyt uttak av aksjeutbytte blant aksjonærer før utbytteskatten skulle økes i 2022.15

I sum forteller dette oss en tydelig historie: Selv om mange i Norge har romslig nok økonomi til å leve med utgifter som er over et minimumsnivå, er det en stor gruppe i Norge som aldri har mye mer inntekter enn de har utgifter, og når det kommer tøffe perioder, som dyrtiden vi har sett etter 2021, strekker pengene rett og slett ikke til. Og de som har høyest inntekter har en jevn vekst i privatøkonomien over tid, og kommer seg raskere ut av nedgang enn resten.

Det er god grunn til å tro at tallene i dette kapitlet reflekterer virkeligheten. Folk med lav inntekt har vært mer utsatt for å komme i økonomisk uføre etter 2021. Antallet personer som mottar sosialhjelp selv om de står i fulltidsarbeid har mer enn doblet seg fra 2019 til 2025, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Vi ser økningen i figur 8.

Antall personer med heltidsjobb på sosialhjelp
Kilde: SSB Tabell 08859

Bildet vi har tegnet opp i dette kapittelet skiller seg fra bildet Statistisk sentralbyrå tegner i «Utsyn over norsk økonomi i 2025». Her argumenterte de for at de med lavest inntekt hadde fått bedre råd, mens de med de høyeste inntektene hadde fått dårligere råd.16 Grunnen til at bildet er annerledes er at Statistisk sentralbyrå ikke, som vi i vår gjennomgang, tar utgangspunkt i grunnleggende bokostnader og grunnleggende utgifter. I stedet ser de på inntektsutviklingen i prosent etter faktiske bolig-, strøm- og rentekostnader.

Denne måten å regne på gjør at de med høy lønn kommer dårligere ut, blant annet fordi de også har mer formue investert i dyrere boliger enn de som har dårligere råd. De med de laveste inntektene eier ofte ikke bolig i det hele tatt, og har ikke råd til å spare – og har derfor ikke disse kostnadene. Denne måten å regne på legger til grunn at økte kostnader til å eie dyre boliger er like problematisk som økte problemer med å dekke grunnleggende utgifter. Det vil de færreste være enige i.

I sum kan vi si at kostnadene ved å leve har økt i de siste årene, og dette treffer folk midt på treet og folk med lavere inntekt hardest.

3.2 Har folk råd til å spare i Norge?

Hvordan sparer folk i Norge?

La oss nå gå videre til å se på sparing. Sparing er viktig for folk, både for å skape en økonomisk buffer å lene seg på i dårlige tider, men også for å kunne supplere pensjonsutbetalinger etter at man går av med pensjon.

Sparing kan være enten gjennom nedbetaling av bolig, investering i aksjer eller gjennom annen oppsamling av verdier. Uansett leder sparing til formue.

I tabell 5 ser vi på hvilken måte folk i Norge sparer. Som vi ser, er egen bolig den desidert viktigste måten å spare for flertallet av norske husholdninger. Mens kun rundt en tredjedel av husholdningene en aksjesparekonto, har i underkant av 70 prosent en egen bolig.

Tabell 5
Tabell 5 / Kilde: SSB Tabell 10315

Hvis vi rangerer alle husholdningene i Norge fra fattigst til rikest, kalles husholdningen i midten for medianhusholdningen. I tabell 617 ser vi medianhusholdningen i Norge sin formue og sparing. Her ser vi at husholdningen midt i laget i Norge har noe formue i egen bolig og har en bufferkonto i banken, men ingen sparing i aksjer, aksjesparekonto eller verdipapirer, og dessuten en del gjeld.

Tabell 6
Tabell 6 / Kilde: SSB artikkel «Hva er vanlig formue»

Har folk råd til å spare?

Sparing i egen bolig er altså den viktigste måten å spare på i Norge. Sparing gjennom egen bolig gir også en lang rekke generøse skattefordeler som andre sparingsobjekter ikke får.

For å undersøke om folk har råd til å spare, og dermed opparbeide seg formue, gjentar vi logikken fra kapittel 3.1. Der så vi på hvor mye folk sitter igjen med etter grunnleggende kostnader til forbruk.

Denne gangen ser vi igjen på midt-på-treet-familien og nederste tredjedel-familien, en familie med to voksne og to barn på fem og elleve år, som bruker penger i tråd med SIFOs referansebudsjett, altså grunnleggende kostnader. I stedet for å ta utgangspunkt i bokostnadene ved å bo i leilighet, som vi gjorde i kapittel 3.1, legger vi inn kostnadene knyttet til den terskelen det er å få tilgang på den vanligste måten å spare på i Norge, altså å spare i egen bolig, hvor man tar opp et lån og stiller med egenkapital.

  • Nederste tredjedelfamilien har en husholdningsinntekt som tilsvarer gjennomsnittsinntekten til tredjedelen av befolkningen med lavest inntekt.
  • Midt-på-treet-familien har medianhusholdningsinntekten i Norge. Det vil si at halvparten av husholdningene tjener mindre enn dem, og halvparten av husholdningene tjener mer enn dem.

I denne runden tar vi ikke for oss høyinntektsfamilien, siden vi har etablert at de har ganske romslig økonomi.

Boligkjøpet vi tar utgangspunkt i er en nasjonal medianbolig, altså en som er billigere enn halvparten av boligene i markedet, og dyrere enn den andre halvparten.18

For å regne ut boligprisene tar vi utgangspunkt i boligprisstatistikken til Eiendom Norge og historiske boliglånsrenter tilbake i tid. I boliglånsrenta har vi med rentefradraget, slik at skattefordelene du får på renta som boligeier er regnet med. Vi antar 10 prosent egenkapital i boligkjøpet og 30 års nedbetalingstid.

I figur 9 ser vi hvordan økonomien til disse familiene vil påvirkes av å kjøpe seg bolig.19

Hvor mye sitter nye på boligmarkedet igjen med etter grunnlegende kostnader?
Kilde: SSB Tabell 12682, SSB Tabell 14060, SIFO sitt Referansebudsjett og Eiendom Norge (tallene er justert for inflasjon)

I figur 9 ser vi at økonomien til nye på boligmarkedet er vesentlig strammere enn familiene i figur 7. Vi ser også at både midt-på-treet-familien og nederste tredjedelfamilien har trangere økonomi i 2024 enn de hadde før dyrtiden og strammere enn de har hatt alle årene vi ser på før dyrtiden. Nederste tredjedelsfamilien har hatt en gjennomgående negativ utvikling, og fra og med 2021 har de gått flere tusen kroner i minus hver måned.

Det er verdt å nevne at dette regnestykket ikke inkluderer strøm, fellesutgifter, kommunale avgifter eller boligforsikringer. Det reelle tallet ville altså vært betydelig mer negativt enn hva vi ser i figur 9.

I perioden 2011 til 2020 falt rentene samtidig med at boligprisene økte, og dette holdt kostnadene ved å kjøpe bolig ganske stabile, siden den lavere renta gjorde det mulig å betjene de høyere boliglånene. Etter 2021 har derimot rentene igjen økt, og de høye boligprisenes effekt slo i denne perioden ut for fullt.

Selv om eksemplene over er eksempelregnestykker, viser de effektene av høyere boligpriser og høye renter har til sammen. Det er heller ikke slik at familien i den nederste tredjedelen ville ha unngått økonomiske vanskeligheter med boligkjøp om de valgte å kjøpe en vesentlig billigere bolig enn en midt-på-treet-bolig.

Hvis denne familien i 2024 hadde kjøpt en bolig som var blant den billigste firedelen av boliger i landet, og bare hadde forbruk til grunnleggende utgifter, ville de sittet igjen med 480 kroner i måneden. Det er før kostnader til strøm, fellesutgifter, kommunale avgifter og forsikring, som vil utgjøre flere tusen kroner. I tillegg må man legge til at disse billige boligene, som de i den nedre tredel av befolkningen ikke reelt sett har råd til, i liten grad finnes i de største byene i Norge, hvor mange med dårlig råd bor og jobber.

Tallene i figur 9 speiles i statistikk man finner andre steder.

Vi vet at rundt 30 prosent av husholdningene ikke eier sin egen bolig. Ifølge Husbankens boligundersøkelse ønsker 93 prosent å eie sin egen bolig.20 Personer med lav inntekt er overrepresentert blant de utenfor boligmarkedet. Disse får ikke tilgang til den avkastningen på kapital som det å eie bolig gir deg. Tallene for eksempelfamiliene i dette kapitlet illustrerer at terskelen for å komme inn på boligmarkedet har blitt høyere de siste årene.

I 2022 så 87 prosent av familier med lav inntekt for seg at de ville eie en bolig innen fem år.21 I 2024 var det bare 64 prosent som så for seg det samme.

Det ser altså ut som at sparing har blitt dyrere over tid i Norge, og at en vesentlig del av befolkning står i fare for å stå på utsiden av den mest skattemessig gunstige sparingen vi har i landet.

Avsluttende betraktninger

I dette notatet har vi blitt mer kjent med økonomisk ulikhet i Norge. Vi har sett på hvordan inntekt og formue fordeler seg i befolkningen, folk sine preferanser og holdninger til økonomisk ulikhet, og hva slags økonomiske liv man kan leve på forskjellige deler av inntektsskalaen i Norge.

Vi ser at Norge er et land hvor ulikheten er høyere enn folk ønsker og er klar over, og hvor en ganske stor andel av befolkningen ikke har høy nok inntekt til å dekke grunnleggende livsutgifter samtidig som de sparer for fremtiden.

I innledningen trakk vi fram at andelen av nordmenn som sliter med å få endene til å møtes øker samtidig som salget av luksusbiler og -båter øker.

I notatet viser vi at økningen av andelen som sliter med å få endene til å møtes kan forklares på flere måter. Dyrtiden etter 2021 har økt levekostnadene i Norge mer enn lønningene i flere år for mange. Kostnadene ved å bo, og særlig det å komme inn på boligmarkedet, har økt betraktelig.

Samtidig viser vi hvordan mange av disse økte kostnadene har mindre å si jo høyere inntekt du har, og at en ekstremt ulik fordeling av spesielt det å eie aksjer, verdipapirer og annen finanskapital gjør at de som har mest er godt skjermet fra økte kostnader. De som har mest har blitt veldig mye rikere, og dratt fra resten av befolkningen.

Fotnoter

1

International Monetary Fund, (2026) IMF DataMapper: GDP per capita, current prices purchasing power parity. Lenke: «https://www.imf.org/external/datamapper/PPPPC@WEO/OEMDC/ADVEC/WEOWORLD

2

Statistisk Sentralbyrå, (2026), «Hva er vanlig lønn i Norge», ssb.no. Hentet 22.10.2026. Lenke: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

3

Statistisk Sentralbyrå, (2026) «Hva er vanlig formue», ssb.no. Hentet 23.10.2026: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hva-er-vanlig-formue

4

Omvik, O. R. (2025) «De rikeste rykker fra i Norge», nrk.no. Hentet 06.11.2026. Lenke: https://www.nrk.no/norge/de-rikeste-rykker-fra-i-norge-1.17380808

5

Tallene viser gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-standard). Grovt sett tilsvarer en forbruksenhet en person, mens det varierer for større husholdninger.

6

For dem med høye inntekter fra eksempelvis aksjer vil de trolig tjene mer i noen måneder og mindre i andre, mens snittet av månedsutbetalingene er hva tidelen får her.

7

Merk at mens figur 1 handlet om inntektene til enkeltpersoner, er dette formuen til husholdninger.

8

Data fra SSB, Tabell 06886

11

SIFO sitt referansebudsjett (2026) Hentet 22.10.2026. Lenke: https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

12

Data fra SSB, Tabell 14060

13

Perioden 2011-2024 er perioden vi har tilgang til SSB sine tall for gjennomsnittlige boutgifter og inntekt etter skatt.

17

Statistisk Sentralbyrå, (2026) «Hva er vanlig formue», ssb.no. Hentet 23.10.2026: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hva-er-vanlig-formue

18

Merk at det er store regionale forskjeller i medianboligpris.

19

Merk at i eksemplene på nedbetaling av en ny bolig, så er utgifter som strøm, felleskostnader, kommunale avgifter, forsikring og lignende ikke inkludert. Derfor vil kostnadene ved boligkjøp gjøre ytterligere flere tusen kroner innhugg i økonomien enn i dette eksempelet.

20
Publisert:

Abonner på vårt nyhetsbrev

Ikke gå glipp av noe! Få ukentlige oppdateringer fra oss rett i innboksen din.