Fra utenforskap til kriminelt felleskap
I dette notatet presenteres og drøftes utvikling, årsaker og løsninger på utfordringen knyttet til ungdomskriminalitet i Norge. Basert på eksisterende forskning og egne intervjuer med eksperter, representanter for politiet, politikere og lokalt engasjerte ildsjeler, forsøker vi å beskrive kriminalitetsbildet i Norge og forklare hvorfor det har vært en økning i ungdomskriminaliteten de siste årene. I notatet drøfter vi også tilnærmingen til ungdomskriminalitet fra samfunnets side.
Vi ser at svært få ungdommer begår lovbrudd, men at noen gjengangere står for veldig mye av lovbruddene. Det gjøres mye bra forebyggingsarbeid, men tendensene til etnisk segregering og ustabil boligsituasjon for utsatte familier er fremdeles store utfordringer som bør motvirkes gjennom tiltak som skaper bedre muligheter for sosial mobilitet. Resultatene av de alternative reaksjonene som ble introdusert i 2015, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, er svake i møte med gjengangere. Over halvparten av ungdommene fortsetter med kriminalitet etter et år. Det tar alt for lang tid fra et lovbrudd er begått til det kommer en reaksjon. Selv hvis politiet, domstolene, Konfliktrådet, Barnevernet og andre relevante institusjoner holder sine frister, så blir det likevel tregt. Ungdom som begår kriminalitet, trenger å få en umiddelbar reaksjon for å hindre en videre kriminell løpebane.
Justis- og beredskapsdepartementet sier at de vurderer en straffeskjerpelse for ungdommer som begår gjentatte lovbrudd. Et hovedbudskap i dette notatet er at rask reaksjon er viktigere enn streng reaksjon. Det er også viktig å huske på at kriminalitet er et samfunnsproblem som skyldes en rekke strukturelle årsaker og forutsetter en helhetlig tilnærming og innsats fra ulike instanser, ikke bare fra politiet og rettsvesenet.
