Svart arbeid

Å kjøpe svart arbeid er forbudt. Den svarte økonomien er et stort problem både for samfunnet og for mange av dem som arbeider svart. Svart arbeid undergraver skatteinntekter, og svekker dermed velferdsstatens inntektsgrunnlag. Skattetapet som følge av svart arbeid anslås å være fire og en halv ganger hva som ble betalt i formuesskatt i 2014. Svart arbeid er dessuten i ferd med å skape en ny økonomisk underklasse som står helt uten rettigheter i arbeidslivet. Mange av disse er arbeidsinnvandrere som har vansker med å skaffe seg en jobb i det formelle arbeidsmarkedet. Våre anslag tyder på at nordmenn bevisst kjøper seks millioner svarte timer renhold hvert år. Det tilsvarer 3400 hele årsverk uten rettigheter bare på renhold. I noen bransjer er omfanget av svart arbeid blitt så stort at det blir tilnærmet umulig for seriøse aktører å konkurrere. Dermed undergraver også kjøp av svarte tjenester grunnlaget for norsk verdiskapning og arbeidsplasser. Svart arbeid er mer alvorlig i dag enn tidligere, fordi det er uløselig knyttet til internasjonal økonomisk kriminalitet og uverdige arbeidsforhold.

Svart arbeid er dessuten i ferd med å skape en ny økonomisk underklasse som står helt uten rettigheter i arbeidslivet

En spørreundersøkelse utført av YouGov for Agenda viser at halvparten av de som har kjøpt vasketjenester de siste to årene, selv oppgir at de har gjort det svart. Blant de som har kjøpt snekker-, maler- og murertjenester oppgir én av fire å ha gjort det svart. Disse tallene omfatter kun de som faktisk vet at de kjøper svarte tjenester. Det er god grunn til å anta at det finnes en del som tror de kjøper tjenester hvitt, men som blir lurt av tilbyder. Det reelle omfanget av svart arbeid er derfor trolig høyere.

Vi har rettet oppmerksomheten mot privatmarkedet fordi det er der det settes inn minst ressurser, samtidig som mye tyder på økende aksept for å handle svart. Når vi også vet at det private tjenestemarkedet er i sterk vekst, og at våre holdninger til svart arbeid i stor grad skapes på hjemmebane, gir det grunn til bekymring.

Vi peker i notatet på tre grunner til at svart arbeid ser ut til å bre om seg: For det første er det en utbredt aksept for å kjøpe svart arbeid i befolkningen. Det sosiale stigmaet knyttet til denne typen kriminalitet er svært lite sammenlignet med det meste av andre lovbrudd. Spørreundersøkelser utført av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse bestående av skatteetaten, LO, NHO, Unio, KS og YS, og Skatteetaten, viser at den viktigste grunnen til at folk kjøper tjenester svart er at det er billigere. Summen av inntektsskatt, arbeidsgiver¬avgift og merverdiavgift kan utgjøre over halvparten av hva en tjeneste koster hvitt. Utbytte for både selger og kjøper av svarte tjenester kan derfor være høyt.

Summen av inntektsskatt, arbeidsgiver¬avgift og merverdiavgift kan utgjøre over halvparten av hva en tjeneste koster hvitt

For det andre er det lite innsyn og kontroll med bruken av svart arbeid i privatmarkedet. Det gjør at mange opplever at risikoen knyttet til å kjøpe svarte tjenester er lav. Hvilken bolig som vaskes eller pusses opp er stadig i endring. Videre har Skatteetaten ikke hjemmel til å gå inn i private hjem. De er derfor avhengig av politiet for å gjennomføre aksjoner.

For det tredje er det ikke så alltid så enkelt for dem som ønsker å kjøpe tjenester hvitt å få klarhet i hvorvidt en tilbyder opptrer seriøst eller ikke. De som oppgir at de handler svart har ofte kommet i kontakt med leverandøren gjennom venner og kjente. Det er da åpent og kjent at leverandøren driver svart. Verre er det å finne ut av om den som oppgir å drive hvitt faktisk gjør det. Vår spørreundersøkelse viser at nesten halvparten føler seg usikre på hvordan de skal sikre seg mot å kjøpe fra tilbydere som driver helt eller delvis svart. Informasjon om hvordan man kan sørge for å holde sin sti ren er mangelfull og ikke alltid lett å forstå.

Vår spørreundersøkelse viser at nesten halvparten føler seg usikre på hvordan de skal sikre seg mot å kjøpe fra tilbydere som driver helt eller delvis svart

Tankesmien Agenda mener at det må settes inn flere tiltak for å få bukt med svart arbeid – også i husholdningene. Den sosiale og samfunnsøkonomiske kostnaden er langt høyere enn skattetapet. Innsatsen kan dermed ikke bare vurderes opp mot potensielle skatteinntekter, men må ses i lys av risiko for sårbarhet og en ny underklasse av rettighetsløse arbeidere.

For det første må holdningene endres, både gjennom informasjon og kampanjer, og ved hjelp av eksempelets makt. Det må gjøres klart for det brede publikum at de begår lovbrudd når de gjør avtaler om svart arbeid. De som kjøper svarte tjenester er med på å opprettholde et svart marked, med alle de negative konsekvensene det har. Reglene for hvilket ansvar forbruker har bør også skjerpes. Grensen for når private husholdninger kan holdes medansvarlig for skatteunndragelse ved kontant kjøp bør senkes fra 10 000 til 6000, som er lik skattefritt beløp. Private husholdninger bør også på lik linje med andre oppdragsgivere være pliktig til å sjekke om bedriften som leverer tjenestene er offentlig godkjent.

Skatteetaten må både prioritere å gjennomføre kontroller i privatmarkedet og få ressurser til dette, gjerne i samarbeid med andre etater

I tillegg må reglene følges opp med økt kontroll. Svart arbeid i hjemmet må etterforskes og straffes. Skatteetaten må både prioritere å gjennomføre kontroller i privatmarkedet og få ressurser til dette, gjerne i samarbeid med andre etater. Samtidig anerkjenner vi at skatteetaten ikke vil har ressurser nok til å undersøke alle hus og hjem. Vi foreslår derfor å etablere et lavterskel eller førstelinje tilsyn i samarbeid mellom skatteetaten, arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. En slik ordning kan for eksempel håndtere tips fra publikum og sjekke arbeidskontrakt, id-kort og registrering. I dag er det en utfordring å vite hvor og når arbeid i private hjem utføres. En digital registreringsordning for utførte tjenester har vært foreslått og kan bidra til å gi en slik oversikt. Det kan gjøre kontrollarbeidet enklere.

For det andre må det bli enklere å velge hvitt. Utvikling av anbudsportaler på nett, som finn.no, mittanbud.no og anbudsportalen.no, har gjort det lettere for private husholdninger å hente inn anbud fra flere bedrifter for utføring av oppdrag, som oppussing og renhold. Anbudsportalene bidrar i utgangpunktet til bedre muligheter for forbruker til å finne gode leverandører. Samtidig er det en utfordring at plattformene utnyttes av useriøse tilbydere. Selv om anbudsportalene bidrar med de opplysninger som kan hjelpe forbruker i å sikre seg mot useriøse tilbydere, er det i mange tilfeller ikke nok. I følge representanter vi har intervjuet i skatteetaten er mange av de som driver useriøst flinke til å skjule det og har ofte det formelle i orden. Tankesmien Agenda mener derfor at det bør stilles krav til at alle formidlere av anbud, som finn.no, mittanbud.no og anbudstorget.no pålegges å informere om regelverk og straffer, og formidle sjekklister forbrukeren selv kan anvende og gjøre relevant informasjon om selskapene enkelt tilgjengelig. Anbudsportalene bør også være pålagt å sikre at bedrifter i bransjer hvor det er offentlige godkjenningsordninger, som i renholdsbransjen, faktisk er godkjent. Skatteetaten og Arbeidstilsynet har også her et ansvar for å tilrettelegge for å ha et register som enkelt kan benyttes. Videre bør aktørene oppfordres til å legge mest mulig av kjøpsprosessen integrert i anbudsportalen med betalingsløsninger på nett. Det vil bedre skattemyndighetenes mulighet til å spore betalingsstrømmer.

Det bør også innføres en godkjenningsordning for bedrifter som leverer byggetjenester tilsvarende ordningen som gjelder for renhold

Det bør også innføres en godkjenningsordning for bedrifter som leverer byggetjenester tilsvarende ordningen som gjelder for renhold. Slik forhåndsgodkjenning av bedrifter kan bidra til bedre kontroll med hvilke virksomheter som har lov til å levere tjenester. Utvikling av elektroniske løsninger vil gjøre det mulig å gjøre mer oppdaterte opplysninger om selskaper tilgjengelig. Vi mener også det bør bli økt åpenhet om selskapsopplysninger som i dag er taushetsbelagt. Taushetsreglene er viktig for å beskytte den enkelte mot at opplysninger kommer på avveie. Samtidig mener vi det er grunn til å se på om reglene er til hinder for effektiv bekjempelse av svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet. For eksempel bør opplysninger om hvorvidt selskaper har levert pliktige oppgaver som merverdioppgave og selvangivelse til skatteetaten være offentlig tilgjengelig. Et tiltak som ble foreslått av skatteunndragelsesutvalget er at opplysninger om selskap har blitt ilagt skjerpet tilleggsskatt unntas fra taushetsreglene. Dette bør også vurderes.

For det tredje kan man vurdere tiltak som reduserer konkurranseulempen for de seriøse aktørene og som skaper flere hvite arbeidsplasser. Det eneste forslaget som har vært fremmet i debatten tidligere er såkalt RUT og ROT, der kjøper av tjenester får skattefradrag og dermed insentiver til å handle hvitt. Tankesmien Agenda mener det er for mange problematiske sider ved denne modellen til å kopiere den i Norge. Ordningen er administrativt tung og kostbar, uklar effekt, kan gi grunnlag for nye unndragelser, og har dessuten uheldige fordelingseffekter ved at den tilfaller husholdninger med relativt høy inntekt. Vi må finne bedre løsninger for å skape flere hvite arbeidsplasser og redusere konkurranseulempen for virksomheter som driver hvitt. Partene i arbeidslivet har felles interesse i å bekjempe svart arbeid og i samarbeid finne gode løsninger.