ACER-debatten
Norge har siden EØS-avtalen ble inngått, innlemmet en rekke rettsakter på energi- og klimaområdet, og dette har i liten grad skapt debatt i Norge.
Høsten 2017 ble tredje energimarkedsmarkedspakke lagt frem for Stortinget, og som vi vil se eksploderte debatten i mars 2018. Fra under 50 saker de første ukene i januar, nådde debatten et høydepunkt de siste ukene i mars, med 800-900 treff per uke.
Hvorfor skapte ACER så mye uro? Hva var de viktigste innvendingene, og kunne de vært bedre håndtert? Hva kan vil lære av ACER-saken? Dette Agenda-notatet skal først og fremst bidra til å rydde i det som ble en svært kompleks debatt. For før det er ryddet i debatten, er det vanskelig å si noe om hvordan man skal finne politiske løsninger.
Debatten hadde to hovedspor: Det konstitusjonelle sporet som handlet om overnasjonale byråer og myndighetsoverføring, og energi- og klimasporet som handlet om hvordan Norge best skal utnytte fornybar energi til klimaomstilling. De to sporene forenes i spørsmålet om ytterligere integrasjon av det europeiske energimarkedet.
Politisk ble tredje energimarkedspakke og ACER-forordningen til slutt vedtatt innlemmet i EØS-avtalen av Stortinget, men med betingelser for norsk deltakelse. Denne måten å sette betingelser for innlemming av europeisk politikk i Norge, kan også gjøres oftere på andre området. Både prosessen og resultatet ville imidlertid tjent på å omfatte flere, og begynne tidligere. Det gjelder også for mange andre spørsmål der EØS rammer inn norsk politikk.
