Hva skjer med studentøkonomien?

Sammendrag

Studiestøtten fra Lånekassen skal sikre like muligheter til høyere utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Likevel sliter mange studenter økonomisk, og de som jobber mye ved siden av studiene bruker mindre tid på studier. Kjøpekraften til studentene har svekket seg sammenlignet med resten av befolkningen over tid, og studielånene har blitt både større og dyrere. Dette gjør det vanskeligere for unge å prioritere studier og komme seg inn i boligmarkedet etter endt utdanning.

I dette notatet går vi gjennom noen sentrale utviklingstrekk og gjør tre hovedfunn:

• Studiestøtten er lavere i dag enn den var på 70-, 80- og 90-tallet når vi måler opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G)
• Nordmenns samlede studiegjeld har økt over tid
• Politisk bestemte endringer i 2015-2017 gav 40.000 ekstra i rente for et gjennomsnittlig studielån
  

For å styrke studentøkonomien og redusere gjeldsbelastningen kan man:

1. Knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Ved å sette studiestøtten til 1,5 G vil nivået være på linje med hvor studiestøtten lå ganske stabilt i tiårene før årtusenskiftet.
2. Endre konverteringen av lån til stipend slik at omgjøringen avhenger av fullførte studiepoeng, ikke oppnådd grad. Frafall fra studiene er sosialt skjevt fordelt,1 samtidig som det ikke er belegg for at økt studiegjeld ved frafall fører til økt gjennomføring.
3. Bestemme politisk at renten på tilbakebetaling skal senkes. Dette kan gjøre ved å øke fratrekket i forhold til renten i bankene.

Innledning

En grunntanke i norsk utdanningspolitikk er at alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning på like vilkår, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.2 Studiestøtten fra Lånekassen skal bidra til dette. Den skal gjøre det mulig for alle å prioritere studiene uavhengig av økonomien til foreldrene, og bidra til at flere velger høyere utdanning i møte med et økende behov for kompetanse i samfunnet.3

Samtidig viser nyere undersøkelser at mange studenter opplever en presset økonomi. Levekårsundersøkelsen fra SSB i 2021 viste at støtten utgjør en stadig mindre del av studentenes totale inntekter, og mange oppgir at de jobber mer fordi støtten ikke dekker nødvendige utgifter eller gir rom for et sosialt studentliv.4

I 2022 hadde 2 av 3 heltidsstudenter i Norge betalt arbeid ved siden av studiene, enten gjennom hele semesteret eller periodevis, og andelen har økt over tid.5 Deltidsarbeid kan gi både god og relevant arbeidserfaring, men det kan også gå på bekostning av tid brukt på studier. Studenter som jobbet ti timer eller mer i uken ved siden av studiene i 2016, brukte mindre tid på studier enn de som ikke hadde betalt arbeid.6

Når jobb tar tid og kapasitet fra arbeidet med studier, og behovet for jobb er ulikt fordelt, har ikke studenter like muligheter.

Studiestøtten fra Lånekassen har også stor påvirkning på hvor god råd man har som student, og studiegjelden har påvirker hvor god råd du har etter endt studietid. Høyt studielån kan også gjøre det vanskeligere å få boliglån, noe som igjen gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet og bygge opp formue.7

I dette notatet ser vi derfor nærmere på tre sentrale forhold:

1. Hvordan studentenes kjøpekraft har utviklet seg
2. Hvordan studiegjelden til nordmenn har vokst
3. Hvordan betingelsene for nedbetaling har endret seg

Hvordan har studentenes kjøpekraft utviklet seg over tid?

Studiestøtten i Norge administreres av Lånekassen og består hovedsakelig av et basislån, der deler senere kan bli gjort om til stipend.8 Dette er støtten de fleste studenter får utbetalt fra Lånekassen hver måned, og er den viktigste støtten for å påvirke studentenes økonomi under studieperioden. For studieåret 2025-2026 er basislånet på kroner 166 860 årlig, eller 15 169 månedlig i 11 måneder. Støtten gis som lån, og opptil 40 prosent kan senere gjøres om til stipend dersom visse vilkår oppfylles.

Stortinget setter årlig nivået på basislånet i Lånekassen. Hittil har studiestøtten i hovedsak blitt justert i takt med den forventede prisveksten, målt gjennom konsumprisindeksen (KPI). Målet har vært å opprettholde studentenes kjøpekraft ved å øke studiestøtten i takt med prisveksten ellers i samfunnet. Likevel viser SSBs levekårsundersøkelse at støtten utgjør en stadig mindre andel av studentenes samlede inntekter, og halvparten av studentene oppgir at de må jobbe fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.9

En mulig forklaring på dette er at KPI ikke speiler de faktiske utgiftene studentene har. Ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse har studentenes kjøpekraft svekket seg med rundt 20 prosent siden 2002, særlig fordi boutgifter – som utgjør en stor andel av studentbudsjettet – har økt langt mer enn resten av prisene i samfunnet.10 For å møte denne utfordringen vedtok Stortinget i 2025 at studiestøtten skal festes til grunnbeløpet i folketrygden (G) i stortingsperioden 2025-2029.11

Merknad: Tall hentet fra NAV12 (G) og NSO13 (studiestøtten).

Figur 1 viser utviklingen i studiestøtte (basislån) som andel av grunnbeløpet i folketrygden (G). Det er tydelig at andelen har falt siden studieåret 1994-1995.Sammenlignet med G, har studenter i dag dermed svakere økonomi enn hva foreldregenerasjonen hadde. I perioden 1975-2003 var studiestøtten i snitt på 1,49 G. De siste ti årene har snittet vært 1,20 G.

Studiestøtten som en andel av G har falt i nesten alle år. Unntakene er år med målrettede politiske løft. Dette gjelder spesielt den gradvise utvidelsen av studiestøtten til 11 måneder, påbegynt i studieåret 2016-2017 og fullført i studieåret 2019-2020.14 Videre gjelder det årene 2024 og 2025, hvor studiestøtten ble løftet med 10% begge årene.15 Den stiplede linjen i figuren viser studiestøtten uten innføringen av 11 måneders studiestøtte, og understreker at politiske grep er avgjørende for studentøkonomien, spesielt når studiestøtten ikke automatisk følger utviklingen i G.

Hvordan har studiegjelden til nordmenn vokst?

Hele studiestøtten utbetales i utgangspunktet som lån, og deler av lånet kan senere bli omgjort til stipend. Etter studietiden vil derfor de fleste studenter sitte igjen med studielån som må tilbakebetales. I 2024 satt den gjennomsnittlige studenten igjen med en studiegjeld på 456.624 kroner etter endt utdanning. For dem som har fullført en mastergrad i Norge er tallet 517.177 kroner.

Kilde: Lånekassen16

Gjennomsnittlig studiegjeld har økt over tid

Figur 2 viser at gjennomsnittlig studiegjeld har økt betydelig de ti siste årene. Selv om vi justerer for inflasjon, har studiegjelden i snitt økt med rundt 16 prosent i samme periode.

Det kan være flere grunner til dette. Først og fremst øker studiegjelden når studiestøtten øker, siden studiestøtten deles ut som lån. Dernest vil studiegjelden også øke dersom flere studerer lengre, for eksempel hvis flere tar master.

I tillegg, som vi skal se, påvirkes nordmenns samlede studiegjeld av reglene for omgjøring av lån til stipend, også kjent som konverteringsordningen.

Konverteringsordningen for studielån har endret seg over tid

Reglene for hvor stor del av studiestøtten som må tilbakebetales kalles for konverteringsordningen. Kort fortalt er det politisk bestemt hvor mye av studiestøtten som blir til studielån og hvor mye som er et stipend du ikke skal betale tilbake.

Vilkårene for omgjøringen har endret seg over tid. Fra og med studieåret 2004–2005 ble hele stipendandelen knyttet til beståtte studiepoeng. Om du fullførte et semester, ble 40 prosent av studielånet gjort om til stipend året etter at du fullførte semesteret.17

I 2019 ble dette endret. Da ble omgjøringen av 15 prosent av studielånet til stipend gjort avhengig av om du fullfører en grad, for eksempel bachelor eller master.18 Det vil si at dersom du faller fra studiene, eller tar årsstudium, så sitter du igjen med et høyere studielån nå enn du ville ha gjort før endringen. Hensikten med endringen var å få flere til å fullføre graden sin.19

I 2025 ble dette endret igjen, slik at omgjøringen av 25 prosent av basislånet nå er avhengig av om du fullfører en grad, ikke 15. Som i 2019 er motivasjonen å få studentene raskere ut i arbeid.20

Kilde: DBH21

Figur 3 viser hvor stor andel av studentene som fullfører studiet sitt på normert tid ved samme lærested som de startet. Både bachelor- og masterstudenter har hatt en positiv utvikling over tid, men andelen som fullfører på normert tid har gått litt ned for dem som startet etter 2019. Det kan henge sammen med koronapandemien, som førte til digital undervisning og en mer krevende studiehverdag med mindre sosial kontakt for studentene.

Det er altså ikke lett å si om endringene i konverteringsordningen fra oppnådde studiepoeng til oppnådd grad gjorde at flere faktisk fullfører. Vi finner ingen bevis for dette gjennom et enkelt overblikk. Det som derimot er sikkert, er at endringen førte til at flere fikk mer gjeld. Bare første året konverteringsordningen ble endret, i 2019, budsjetterte regjeringen med å kutte over 250 millioner kroner i stipendmidler som heller ble til studiegjeld.22

Hvordan har betingelsene for nedbetaling av studielån endret seg?

Nedbetalingen av studielånet starter etter studietiden, og har en direkte effekt på privatøkonomien. En som fullfører studiene i 2025 vil i gjennomsnitt betale 3 184 kroner i måneden over 20 år for å nedbetale lånet.23 Med dagens rente, så vil dette gjennomsnittlige lånet koste 741 962 kroner å nedbetale.24

Under følger den månedlige og totale kostnaden for nedbetaling av forskjellige studielån:

Det er to faktorer som avgjør kostnaden på å nedbetale et studielån: størrelsen på studielånet og renten i Lånekassen.

Renten i Lånekassen er, og har alltid vært, politisk satt. I dag er det bestemt at renten følger snittet av de fem beste rentene i boligmarkedet, minus et politisk bestemt fratrekk som i dag er på 0,15 prosentpoeng.25 Det vil si at hvis snittet på de beste boliglånsrentene i Norge er på 5 prosent, så blir renta i Lånekassen 4,85 prosent. Dersom boliglånsrentene øker til 6,2 prosent, så vil renta i Lånekassen bli 6,05 prosent, og så videre.

Det har lenge vært politisk enighet om at renten skal følge renten i markedet. Størrelsen på fratrekket har derimot blitt redusert relativt nylig. Frem til 2015 var fratrekket på 0,75 prosentpoeng.

I 2015 ble fratrekket redusert med 0,25 prosentpoeng, og i januar 2017 ble det redusert med ytterligere 0,35 prosentpoeng.26 I sum ga dette en direkte økning i renta på Lånekassen på 0,6 prosentpoeng. Altså er renta i Lånekassen alltid 0,6 prosentpoeng høyere enn den ville ha vært hvis fratrekket ikke ble redusert i 2015 og i 2017.

Under følger en oversikt over hvordan denne endringen har påvirket nedbetalingsplanene til de som fullfører studiene i dag ved å se hvor mye dyrere de er i dag enn de ville ha vært om renta var 0,6 prosentpoeng lavere:

Vi ser at for den gjennomsnittlige personen som blir ferdig med studier så har denne endringen i rentene i Lånekassen en kostnad på over 38.000 kroner. For en som fullfører master i Norge er kostnaden på over 43.000 kroner, og for en gjennomsnittlig utenlandsstudent er kostanden på over 63.000 kroner.

Konklusjon

I dette notatet har vi sett på utviklingen i studiestøtten, studiegjelden og lånerenten. Utviklingen tilsier at studentenes økonomi har blitt strammere over tid.

Det finnes flere mulige politiske tiltak for å snu utviklingen:

1. Knytt studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Ved å sette studiestøtten til 1,5 G vil nivået være på linje med hvor studiestøtten lå ganske stabilt i tiårene før årtusenskiftet.
2. Endre konverteringen av lån til stipend slik at omgjøringen avhenger av fullførte studiepoeng, ikke oppnådd grad. Frafall fra studiene er sosialt skjevt fordelt,27 samtidig som det ikke er belegg for at økt studiegjeld ved frafall fører til økt gjennomføring.
3. Bestem politisk at renten på tilbakebetaling skal senkes. Dette kan gjøre ved å øke fratrekket i forhold til renten i bankene.