Aldersgrense på sosiale medier

Hva kan Norge lære av Australia, Storbritannia og Danmark?

Sammendrag

Jo lenger barn ser på skjerm, desto mindre tid bruker de på å snakke, utvikle hjernen, sove og bevege seg.1 I Norge støtter 86 prosent av befolkningen strengere aldersgrense på sosiale medier.

I juli 2025 la Støre-regjeringen fram et forslag til en lov om aldersgrenser på sosiale medier for Norge.

Hvordan bør Norge innføre loven som blant annet foreslår en absolutt aldergrense på 15 år og digital aldersverifisering? Dette notatet er et bidrag til den debatten. Hensikten med notatet er å dra lærdommer fra tre land som har gått foran i aldersregulering av sosiale medier: Australia, Storbritannia og Danmark (inkludert EU).

Notatet er basert på en gjennomgang av offentlige dokumenter og medieoppslag fra landene. Følgende konklusjoner er trukket:

• Håndhevelse av aldersgrense på sosiale medier er mulig
• Digital aldersverifisering er mulig
• En «svarteliste» over plattformer er en konstruktiv måte å regulere SoMe-selskapene
• Aldersgrenser via «myk regulering», som GDPR, har liten effekt

I tillegg er det vedlagt en liste over øvrige sentrale og komplementære tiltak som vil kunne bidra til en trygg digital oppvekst for norske barn.

Innledning

Bruk av sosiale medier kan ha negative konsekvenser. Forskning peker på sammenheng med blant annet dårligere psykisk helse, dårligere matvaner og svekket søvnkvalitet.2 Det er i tillegg sosioøkonomisk skjevt hvem som rammes av negative opplevelser på sosiale medier.3 Når det gjelder barn spesifikt, peker OECD på risiko knyttet til skadelig og ulovlig innhold, kontakt med fremmede, egen atferd og forbruksmønster.4

I Norge i 2023 støttet 64 prosent strengere aldersgrense på sosiale medier i en undersøkelse fra Opinion. I 2025 har tallet økt til 86 prosent av befolkningen5.6

Samtidig har det på tvers av land vært sett på som vanskelig å regulere sosiale medier.

Hensikten med notatet er å dra lærdommer fra tre land som har gått foran i aldersregulering av sosiale medier: Australia, Storbritannia og Danmark (inkludert EU). Landene er plukket ut som case fordi lovprosessen her har kommet langt og erfaringene har overføringsverdi til den norske konteksten.

I juli 2025 la Støre-regjeringen fram et forslag til en lov om aldersgrenser på sosiale medier også for Norge. I høringsprosessen kom det inn over 8000 innspill. I 2026 venter trolig behandling i Stortinget.

Hvordan bør Norge innføre loven som blant annet foreslår en absolutt aldergrense på 15 år og digital aldersverifisering? Dette notatet er et bidrag til den debatten.

Notatet er basert på en gjennomgang av offentlige dokumenter og medieoppslag fra Australia, Storbritannia og Danmark.

Regulering av sosiale medier i Australia, Storbritannia og Danmark

I dette kapitlet ser vi på hvordan sosiale medier er regulert i Australia, Storbritannia og Danmark, tre land som har gått foran på dette området. Kapitlet ser på noen sentrale sider ved reguleringen i disse tre landene, og ser på hvordan den offentlige debatten har foregått i det respektive landet.

Australia

Australia vedtok i 2021 en overordnet lov for trygghet på nett (Online Safety Act).7 Loven fikk et tillegg i desember 2024 som fastsetter aldergrense på 16 år for sosiale medier.8 Tillegget trer i kraft den 10. desember 2025.

Hvordan aldersgrensene på sosiale medier skal håndheves og hvordan man verifiserer alder har vært et tilbakevendende debattema i flere land.

I Australia skal ikke offentlig utstedt identifikasjon (som pass eller førerkort) være den eneste måten brukerne verifiserer seg på.9 Den uttalte årsaken til dette er at identitet og offentlige opplysninger ikke skal kunne misbrukes.

For å unngå at aldersgrensen omgås av mindreårige, gjennom for eksempel bruk av KI, virtuelle private nettverk (VPN) eller falsk ID, ser Australia på løsninger som innebærer å bruke en rekke ulike virkemidler på en gang.10 For eksempel at ansiktsgjenkjenning, offentlige identitetskort og/eller atferdsmønstre i hvordan personer opptrer på nett må kunne benyttes i en «lagvis» tilnærming.11 En annen verifiseringsmetode er ansiktsgjenkjenning som bruker biometri og kunstig intelligens for å anta alder.12

Den australske «svartelista»

Et annet sentralt spørsmål i diskusjoner om regulering av sosiale medier er hvilke tjenester som skal defineres som sosiale medier og dermed bli regulert.

E-sikkerhetsdirektoratet i Australia har per 5. november 2025 utarbeidet to «dynamiske» lister over selskaper.13 Den ene sier noe om hvilke tjenester direktoratet antar vil falle innenfor definisjonen av sosiale medier og dermed vil aldersbegrenses. Her finner vi blant annet Youtube, Facebook, Tiktok og Snapchat. Den andre listen nevner tjenester de mener ikke vil falle inn under aldersbegrensningen. Eksempler her er Messenger, Youtube Kids og Discord.

Det opplyses av myndighetene at listene vil fortsette å oppdateres, men at de nå retter søkelys mot tjenestene med flest brukere under aldersgrensen.14 Det poengteres at direktoratet ikke har en formell rolle i å bestemme om et selskap faller inn under lovens virkeområde eller ikke, dette blir til slutt opp til selskapene og eventuelt domstolene å vurdere. Retningslinjer for å vurdere om en tjeneste er et sosialt medium eller ikke er vist i figur 1.

Ansvaret legges fullt på tjenesten

Hvem skal være ansvarlige for at barn ikke er på tjenestene? Er det barna, foreldrene eller selskapene som er rettssubjekt? På samme måte som at det er puben, ikke barnet, som får «prikker» hvis mindreårige skjenkes, legges ansvaret for barns sosiale medie-bruk i Australia på selskapet.

Hos E-sikkerhetsdirektoratet kan man lese om hva plattformene bør gjøre for å forvalte dette ansvaret, blant annet gjennom å forhindre bruk av VPN-løsninger.15 De mener selskaper må vurdere å se på IP-adresse, lokasjonsdata, språkinnstillinger, telefonnummer, appstoreinnstillinger og innhold og aktivitet for å gjenkjenne mønstre.

Dersom plattformene ikke følger reglene eller tilbyr tjenester til personer under aldersgrensen, kan de få bøter opp til 30 millioner dollar for overtredelse av loven.16 Det er utarbeidet ressurssider for familier om hvordan de kan snakke sammen om den nye loven og hva det har å si for dem personlig.17

Den offentlige debatten om aldersregulering i Australia

Forbud mot sosiale medier for barn under 16 år hadde støtte fra 61 prosent av befolkningen i Australia i august 2024.18 Dette tallet hadde steget til 77 prosent i november samme år. Aldersgrensen møtte på denne tiden likevel motstand. Det konservative partiet i opposisjon var for en aldersgrense, men kritiserte utformingen.19 Av barne- og menneskerettighetsombudet, i tillegg til flere akademikere, ble loven ble kalt ineffektiv i beste fall, og brudd på barns rettigheter i verste fall.20

Ett år fram i tid, i november 2025, gikk diskusjonen mer på hvilke selskaper som blir omfattet av loven. Kun en måned før aldersgrensen trådte i kraft ble det annonsert av kommunikasjonsministeren at Reddit vil bli lagt til på den «dynamiske lista».21 Det hevdes også at OpenAIs tjeneste Sora vurderes. Opposisjonen beskylder derfor regjeringen for å drive uforutsigbar «policy on the run» med store konsekvenser for næringslivet.

Regjeringen i landet mener imidlertid at markedet har hatt god på å tilpasse seg. «Hvis de ikke har vurdert dette, har de seg selv å takke. De har hatt tolv måneders varsel», sier minister Anika Wells til the Guardian.22

Et interessant tilfelle er at spillplattformen Roblox er satt på lista over selskaper som trolig ikke omfattes. På tross av politiets advarsler om at plattformen blir brukt til overgrep mot kvinner, mente direktoratet at hovedformålet var gaming og ikke sosiale medier. Beslutningen åpnet videre for en ny debatt. Bør gaming omfattes av loven?23 Kun få uker før loven trer i kraft valgte Roblox på egen kjøl, i håp om at de skal forbli på «riktig» liste, å forby barn under 16 år å chatte med voksne.24 Når Meta i starten av desember begynner å stenge kontoer for barn under 16 år, viser det at lovene får effekt og at sanksjoner virker avskrekkende.25

Statsminister Anthony Albanese uttalte 6. november 2025 at han er sikker på at forbudet for barn under aldersgrensen vil virke.26 Han mener lovgivningen vil gi kontrollen tilbake til foreldrene og sammenligner reguleringen med setebelter og aldersgrense på alkohol.

De første erfaringene fra ikrafttredelsen tilsier at biometrisk ansiktsgjenkjenning isolert sett kan omgås ved å for eksempel vise fram bilder av eldre personer.27 En myndighetsrapport fastholder at aldersverifiseringsteknologi kan være «privat, robust og effektiv», spesialt når flere tiltak legges oppå hverandre. Her ser vi at reguleringen kan møte utfordringer med etterlevelse, spesielt fordi en form for e-ID ikke er et krav.

Storbritannia

Storbritannia vedtok i 2023 loven Online Safety Act. Den regulerer spørsmål relatert til trygghet på nett.28 Loven gjelder for innenlandske tjenester, men også utenlandske tjenester som har tydelige «koblinger» til landet, blant annet gjennom et stort antall brukere.

Aldersgrensene er satt på en annen måte enn i Australia og omfatter store deler av nettet. Selskapene er ansvarlige for at barn, altså alle under 18 år, ikke skal se eller oppleve ulovlig innhold som narkotikasalg og seksuell utnyttelse.29 For det andre skal ikke barn oppleve innhold som er skadelige for dem. Dette kan være porno, selvskading, spiseforstyrrelser, mobbing og hatprat. Sosiale medie-selskaper må selv vurdere hva som er alderstilpassede opplevelser, noe som gjør at de fleste plattformer har satt en generell aldersgrense på 13 år. Anser ikke domstolene innholdet som alderstilpasset for brukerne, kan de bli straffet.

I juli 2025 fikk direktoratet Ofcom myndighet til å håndheve regulering av ulovlig innhold og innføre krav om aldersverifisering.30 Ytterligere tiltak for beskyttelse for barn og sosiale medier skal innføres i 2026.

Aldersverifisering

Aldersverifisering i Storbritannia kan skje via godkjente tredjepartsapper som Yoti eller Persona, men også via mail-baserte løsninger.31 Tjenester som ligner Bank-ID, fysisk pass eller førerkort skal kunne lastes inn til verifiseringsapper. Da skal appene gi beskjed om ett enkelt forhold til sosiale medier-tjenesten: er brukeren over aldersgrensen? Ja/Nei. Bruk av aldersestimering basert på kamera og biometri skal være tillatt også her. Selskaper kan få bøter opp til 18 millioner pund eller ti prosent av sin omsetning globalt ved brudd på lovene.32

Håndheving av loven

Storbritannia er en først ute blant vestlige land i å aktivt håndheve en absolutt og verifiserbar aldersgrense på sosiale medier (13 år). I juli hadde 1000 plattformer bekreftet at de hadde rutinene på plass.33 Per oktober hadde direktoratet igangsatt 21 etterforskninger og ilagt bøter til det USA-baserte nettforumet 4chan.34 I tillegg har fire selskaper valgt å blokkere sine tjenester for britiske brukere i stedet for å etterkomme lovens krav.35 På pornonettstedet Pornhub har antall besøkende falt med 77 prosent.36

Men har brukernes atferd egentlig endret seg i tråd med lovens formål? Når alle må verifisere alder før de får tilgang til tjenester som tidligere ble ansett som «frie», utfordres manges følelse av rett til anonymitet på nett. Dette kan være en grunn til at omgåelsesverktøy har skutt i været. Man har sett en 14-dobling av nedlastinger av VPN.37

Ansvarsfritaket for innhold er vesentlig svekket

Et grunnleggende prinsipp på internett har lenge vært at plattformer i stor grad ikke er juridisk ansvarlige for innholdet som formidles og spres. Lovreguleringen Section 230 i USA fastslo dette allerede i 1996. Facebook hadde trolig ikke sett dagens lys i 2004 uten denne bestemmelsen. En lignende bestemmelse ble innført i EUs e-handelsdirektiv i år 2000. Når plattformene ble varslet om ulovlig innhold, skulle dette fjernes innen rimelig tid.

EU og Australia viderefører store deler av prinsippet om at plattformen ikke er ansvarlig for innholdet, men fastsetter blant annet lovfestede krav til algoritmer, krav til innholdsmoderering og utpeking av ansvarlige personer. Storbritannia tar derimot noen steg vekk fra denne måten å tenke rundt internett. Selskaper som tidligere ble beskyttet av ansvarsfritaket må nå gjennomføre aktiv monitorering basert på godkjente risikovurderinger.38

Den offentlige debatten om aldersregulering i Storbritannia

Nettstedet Techradar har laget en sammenstilling av de fem viktigste motforestillingene mot den digitale reguleringen i Storbritannia.39 Ytringsfrihet og sensur er den første. Det andre ankepunktet går på at for mange deler av det digitale liv er omfattet av loven. Søke- og lagringstjenester, tjenester som tillater posting (som sosiale medier), videotjenester og digitale meldingstjenester er alle omfattet.

Personopplysninger på avveie er det tredje bekymringen. I september 2025 ble over 70.000 bilder av nasjonalt utstedte identitetskort potensielt stjålet fra nettstedet Discord.40 Identifikasjonen hadde blitt innhentet nettopp for å imøtekomme myndighetskrav for å sjekke alder på brukere. Statlig overvåkning er det fjerde poenget, mens ineffektiv håndheving er det femte.

Dette er trolig noen av årsakene til at støtte til reguleringen falt fra 80 prosent til 69 prosent en uke etter at håndheving av loven startet.41 Samtidig sier 46 prosent at de er sterke tilhengere av loven.42

Den største barnevernsorganisasjonen i Storbritannia, Barnardo’s, er blant de som er positive til loven. I oktober uttalte de at reguleringen er banebrytende og et reelt steg43 mot å gjøre Storbritannia til «det sikreste stedet å være barn på nett».

Statsminister Keir Starmer fra Labour forsvarte reguleringen av sosiale medier i september 2025, to måneder etter implementering. Han sier at ytringsfriheten må forsvares, men at den har sine grenser.44 Det konservative partiets leder, Kemi Badenoch har uttalt at loven «fungerer åpenbart ikke» og trekker frem håndhevingsproblematikk med VPN. Hun sier likevel ikke at hun er imot loven. Nigel Farage fra Reform UK mener at Storbritannia har sunket ned i et autoritært hull og at Online Safety Act bør skrotes.45

Danmark og EU

I Danmark gjelder EUs Digital Services Act (DSA) som ble vedtatt i 2022. Den har som mål å fastsette regler for et sikkert, forutsigbart og pålitelig internettmiljø.46 Det meste av forordningen trådte i kraft i 2024. Reguleringen skal gi større demokratisk kontroll, bedre tilsyn og redusere ulovlig innhold. Spesifikke tiltak knyttet til aldersgrenser og beskyttelse av mindreårige på nett iverksettes i tillegg.47 Forordningen er EØS-relevant og innføres trolig i Norge i 2026, men mange av bestemmelsene følges allerede.

Svært store nettplattformer (VLOP) har egne og mer omfattende krav til seg. Dette har ført til at EUs søkelys har rettet seg mot blant andre Meta og Tiktok.48 EU mener selskapene har brutt DSA og de risikerer utestengelse og opp til seks prosent av sin globale omsetning i bøter, hvis de ikke kan bevise sin uskyld i løpet av få måneder.

Danmark ønsker å gå lenger

EU har per i dag ikke en absolutt aldersgrense for sosiale medier, men fokuserer på økt beskyttelse for barn under 18 år. Når det gjelder når barn selv kan samtykke til at plattformer bruker deres personopplysninger, valgte Danmark i 2024 å øke aldersgrensen fra 13 til 15 år.49 Endringen skjedde ved å justere aldersbestemmelsen i personvernlovgivningen (GDPR). Det er den samme, og lite etterlevde bestemmelsen, vi i dag har satt til 13 år i Norge.

I november 2025 varslet statsminister Mette Frederiksen at Danmark skal stramme inn ytterligere.50 Nå ønskes det en aldersgrense på 15 år som inkluderer en teknisk sperre. Foreldre skal likevel kunne gi tillatelse for barn ned til 13 års alder å være på tjenestene. Dette ble kompromisset da regjeringen gikk sammen med flere andre partier om tiltakene i «digital børnebeskyttelse»:51

• Børns smartphone- og SoMe-debutalder skal hæves
• Digitale produkter til børn skal være sikre fra start
• Færre børn og unge skal opleve digitale krænkelser
• Effektiv håndhævelse af lovgivning om digital børne- og ungebeskyttelse
• Danmark skal gå forrest for at sikre bedre børne- og ungebeskyttelse i EU

Medlemsstater står ikke helt fritt

Men kan egentlig Danmark og Norge fastsette sine egne aldersgrenser? Hovedregelen knyttet til EU-regulering generelt og DSA spesielt er at bestemmelsene og markedet skal være så likt som mulig på tvers av landene (harmonisering). Dette for å sikre gode markedsmessige vilkår. Så hvilket handlingsrom for etterlater dette land som Danmark, men også Norge?

Stian Øby Johansen, førsteamanuensis ved UiO mener at Norges lovforslag er EØS-stridig og må «legges i en skuff med påfølgende kasting av nøkkelen».52 Det samme vil, gitt at Johansen har rett, trolig gjelde den danske loven. På den andre siden åpner DSA for en streng unntaksbestemmelse når det handler om beskyttelse av barn.

Danmark forankrer sitt forslag i retningslinjer for DSA hvor nasjonale aldersgrenser omtales53.54 Men generaladvokaten i EU mener på sin side at medlemsland ikke kan fastsette egne nasjonale regler for digitale tjenester etablert i andre medlemsstater.55

Statsminister Støre har gitt beskjed til EU-kommisjonens leder von der Leyen at EU-regler ikke må begrense tiltak for å beskytte unge.56 Den 26. november kom også nyheten om at EU-parlamentet vedtok en resolusjon som ber EU-kommisjonen innføre 16-års aldersgrense på sosiale medier, med mulighet for foreldre å godkjenne bruk ned til 13 år.57 Bestemmelsen kan bli implementert i EU-lov gjennom behandlingen av Digital Fairness Act i 2026. Dette gir i hvert fall et sterkere fundament for Danmarks lovforslag.

EU-app og nye sosiale medier

For å styrke barns beskyttelse på nett har EU utviklet en aldersverifiseringsapp, også kalt digital lommebok.58 Hensikten er at brukeren kan verifisere at man er over en viss alder uten å frigi verken personlig informasjon eller eksakt alder.59 Man bruker et såkalt dataminimeringsprinsipp. Når det er tredjepartsapper som innhenter identitet, ikke plattformen, blir farene for datalekkasje og overvåkning fra plattformene mindre. Høsten 2025 kom den andre testversjonen ut med muligheter for å benytte pass, identitetskort eller eID for å kunne aktivere appen. Målet er at denne kan tas i bruk i Danmark og andre EU-land til våren 2026. Det jobbes i den norske regjeringen for at den samme løsningen skal kunne fungere her i landet.60

I avtaleteksten som statsminister Mette Frederiksen la fram i november er det også et punkt som handler om å støtte opp under utviklingen av alternative sosiale medier.61 Hensikten er å styrke danske innovasjonsmiljø, øke tryggheten for barn, men også støtte opp under verdier som ansvarlighet, transparens og brukerkontroll. Dette er i tråd med Kissinger, Schmidt og Huttenlockers budskap i boken The Age of AI hvor de skiver om at stater må spre risiko ved å bruke nettverksplattformer fra flere land, forbli avhengige av andre land eller utvikle egne nettverksplattformer.62

Den offentlige debatten om aldersregulering i Danmark

Danmark og statsminister Mette Frederiksen har lenge forsøkt å regulere sosiale medier. I 2022 kunne vi lese i Digi.no at «EU blokkerer for dansk SoMe-lov, der skulle beskytte børn og unge».63 Årsaken var at en særdansk lov minnet for mye om den nevnte og ventede Digital Services Act. Det gikk to år før de skulle prøve igjen, denne gangen gjennom personvernforordningen. «Snapchat og Tiktok nekter å følge ny lov», skrev den danske avisa Politiken i 2024.64 I NRK kunne man lese at de sosiale medieselskapene mente at lovendringen ikke gjelder for dem.65

Det er ikke usannsynlig at de dårlige erfaringene fra Danmark er årsaken til at politikerne i Norge har tenkt noe annerledes. Man har brukt tid og gått for hardere regulering, med tekniske sperrer og absolutte aldersgrenser, i tillegg til heving av GDPR-aldersgrensen.

Flere unge i Danmark, som i Norge, er skeptiske til forbudet. Elev på videregående, Pippi Hyllestad, skriver i Altinget at man heller må kreve endringer i plattformenes algoritmer.66

Opposisjonspartier på venstresiden mener derimot at den nye politikken er for svak. «Det blir nå en de facto aldersgrense på 13 år, og det er for uambisiøst når det gjelder de skadelige og avhengighetsskapene algoritmene på Tiktok, Snapchat og Instagram». Det siteres tre danske opposisjonspartier på venstresiden i en felles pressemelding.67

Samtidig har vi i 2025 sett politiske debatter delvis løsrevet fra den juridiske virkeligheten i EU. President Macron i Frankrike sa i juni at han ville forby sosiale medier for barn under 15 år.68 Etter generaladvokatens uttalelse i september om avfeielse av nasjonale grenser, valgte de aller fleste EU-lands statsministre å signere en avtale om sterkere beskyttelse av barn på nett. Dette ble en slags «forgjenger» til den nevnte resolusjonen om aldersgrenser i november 2025.

EU ila i starten av desember en bot på 1,4 milliarder kroner til plattformen X for brudd på DSA-regelverket.69 Reaksjonen viser at internett i EU ikke bare reguleres, men også at selskaper sanksjoneres økonomisk ved brudd på lovverket. Elon Musk, eier av X, svarer med å si at EU bør avskaffes.

Hva kan Norge lære av Australia, Storbritannia og Danmark?

Vi har nå sett på hvordan aldersgrenser på sosiale medier er regulert og håndhevet i Australia, Storbritannia og Danmark (inkludert EU), og hvordan den offentlige debatten har foregått i det respektive landet.

I dette avsluttende kapitlet trekker vi særlig fram fire lærdommer fra Australia, Storbritannia og Danmark, basert på gjennomgangen av casene i forrige kapittel.

Håndheving av aldersgrense på sosiale medier er mulig

I både Storbritannia og EU ser vi at sanksjonering av lovene om aldersgrense på sosiale medier er fullt mulig. Hvis ikke selskapene tar «nødvendige grep» for å sikre at barn er trygge, venter bøter i milliardklassen, geografisk utestengelse og etterforskning. Mange tusen selskaper har rapportert at de nå etterlever regelverket. Synet som tidligere har vært vanlig, om at regulering av tek-gigantene er umulig, har vist seg å ikke stemme. Dette bekreftes også gjennom EUs milliardbot til selskapet X i desember.

I Australia ser vi i at selskapet Meta oppdaterer sine retningslinjer i dagene før nytt lovverk trer i kraft. Barn under aldersgrensen på 16 år kastes ut, men klarer også å snike seg rundt begrensningstiltakene. Regulering av sosiale medier er fremdeles i tidlig fase. Det vil handle mer om å samle erfaringer, justere innretning og begrense bruk enn å hindre all tilgang en god stund fremover. Dette er trolig en fornuftig tilnærming så man kan innhente data før man eventuelt strammer til ytterligere.

Digital aldersverifisering er mulig

Digital aldersverifisering kan gjøres på mange ulike måter, men undersøkelsene tilsier at det lar seg gjøre. Det mest effektive vil være en lagvis tilnærming der de tre elementene ansiktsgjenkjenning, offentlig ID og atferdsanalyse brukes i parallell. Overalt på nettet gir vi fra oss personopplysninger, om det er gjennom Vipps, bankkort eller cookies. I Norge og EU ser ut til å kunne innføres trygt og effektivt gjennom en tredjeparts EU-app eller lignende. En slik løsning vil ha ressurser til å ha kraftige sikkerhetsstandarder. At appens kildekode er åpen og gjenstand for offentlig debatt, er tillitsskapende.70 Når den eneste dataen som sendes ut til plattformene er om brukeren er over eller under en aldersgrense, imøtegås mange viktige og legitime innvendinger om personvern og overvåkning. Med dataminimeringsprinsipper, databehandling lokalt på enhet og «null-kunnskaps-bevis» styrkes løsningen ytterligere.

Med VPN er det likevel mulig å omgå reglene. Når Australias regjering ber selskapene innhente IP-adresse, lokasjonsdata og telefonnummer for å sikre at ikke noen sniker seg rundt tiltakene på denne måten, kan man spørre seg om landet «tar i for hardt». I det minste kan man si at «dataminimeringsprinsippet» utfordres.

Digital aldersverifisering kan regnes som det sterkeste reguleringsverktøyet man til nå har sett i internetts historie. Derfor bør all kritikk som kommer tas på høyeste alvor, svares ut politisk og teknologisk. Staten må også være innstilt på å gjøre endringer raskt hvis verifisering uforholdsmessig utfordrer i folks personvern, ytringsfrihet eller muliggjør statlig overvåkning.

En «svarteliste» over plattformer er en konstruktiv måte å regulere SoMe-selskapene

Australia har gjennom sin dynamiske og veiledende «svarteliste» vist en unik fremgangsmåte for hvordan man kan definere noe som et sosialt medium. Denne måten svarer på den ofte omtalte problemstillingen om hvordan man skal håndheve aldersgrensene i praksis, spesielt når nye tjenester stadig dukker opp. Så er det slik at alle sosiale medier, selv de som ikke er på listen, er omfattet av loven og kan bli bøtelagt.

Med en svarteliste skapes det videre en god debatt om hvilke tjenester som skal bli omfattet av loven og hvilke som ikke skal det. Hva bør kriteriene være for å defineres som et sosial medium? Hvorfor liker man ikke atferden på denne plattformen? Dette gir igjen gode vilkår for å revidere en lov og praksis på et senere tidspunkt. At det til syvende og sist er retten som tar stilling til om en tjeneste er et sosialt medium sikrer likebehandling og presedens for nye tvilstilfeller.

Aldersgrenser via «myk regulering», som GDPR, har liten effekt

I Norge er over halvparten av niåringene på sosiale medier, selv om grensen for å tillate bruk av egne personopplysninger gjennom er satt til 13 år.71 Etter et økende ønske i befolkningen om å regulere sosiale medier, satte Danmark grensen i personvernforordningen (GDPR) opp fra 13 til 15 år i 2024. Dette har ikke hatt nevneverdig effekt på bruken av sosiale medier blant unge. Loven har blitt ignorert av techselskaper, foreldre og barn.

Den norske regjeringen ønsket i oktober i 2024 å heve denne grensen fra 13 til 15 år. Men hvis ønsket er å redusere barns bruk av sosiale medier, bør erfaringene fra Danmark tilsi at dette «myke» tiltaket ikke holder. Ordet «mykt» brukes fordi barnet i praksis enkelt kan omgå reguleringen ved å klikke i en «jeg godtar»-boks. Tiltakene med «harde» aldersgrenser, digital aldersverifisering og svartelister vil derfor trolig være nødvendig for å sikre ønsket atferdsendring. EU åpner for at foreldre kan gi tillatelse til at barn kan avvike 16-årsgrensen ned til 13 år.72 Dette svekker den absolutte linjen og lovens formål.

Vedlegg: Øvrige sentrale tiltak for en trygg digitalt oppvekst

I dette notatet har vi sett på aldersgrenser for sosiale medier som en måte å bidra til trygge omgivelser for barn på nett. Gjennom notatet har ulike tiltak relatert til dette vært nevnt:

• Innføre en aldersgrense for sosiale medier gjennom lovregulering
• Innføre systemer for digital aldersverifisering
• Innføre en «svarteliste» over plattformer som ikke er tillatt for barn
• Heve aldersgrensen for deling av persondata gjennom GDPR
• Regulere ulike sider ved internett gjennom EU-regulering som Digital Services Act
• Bygge nasjonale sosiale medier

Dette er imidlertid ikke de eneste tiltakene som kan bidra til trygge omgivelser på nett for barn. Som et tillegg til notatet lister vi derfor opp og beskriver noen andre mulige tiltak som også kan bidra til dette:

• Prøve dagens praksis mot barnekonvensjonen
• 15-årsgrense på smarttelefon
• Sertifisere nye funksjoner og tjenester
• Regulere sosiale medier som medier
• Skjerpe normative tiltak
• Strengere regulering av nettsteder og digitale tjenester i barnehage og skole
• Skjerpe råd for skjermbruk
• Sikre digitale produkter fra start

Prøve dagens praksis mot barnekonvensjonen

Det kan argumenteres for at flere av artiklene i FNs barnekonvensjon blir brutt når barn bruker skjerm og sosiale medier.73 Dette kan for eksempel være barns rett til privatliv, seksuell utnytting eller eksponering for narkotika. I artikkel 17e oppmuntres utvikling av retningslinjer for å beskytte barn mot skadelig innhold fra medier. Det offentlige er under konvensjonen forpliktet til å vurdere om handlingene kan få konsekvenser for mindreårige.74 Hvis dette har vært tilfellet, kan staten bli brakt inn for forholdet overfor FNs barnekomité. Med aldersgrenser på sosiale medier sikrer staten seg med andre ord i større grad mot søksmål, men det er ikke gitt at loven er tilstrekkelig for å sikre barns rettigheter.

Det kan samtidig argumenteres for at aldersgrenser på sosiale medier utfordrer konvensjonens artikler om barns ytringsfrihet, informasjonsfrihet og deltakelse i samfunnet. Grunnet uklarhet i avveiing mellom rettigheter kan departementet gjennomføre en juridisk vurdering av dagens digitale praksis opp mot konvensjonen.

15-årsgrense på smarttelefon

Regjeringen slår fast i lovforslaget at aldersgrense på sosiale medier ikke vil være tilstrekkelig for å unngå at ingen barn er på sosiale medier. Et tiltak som kan bidra ytterligere til å oppnå lovens formål er en aldersgrense ikke bare for sosiale medier, men også for smarttelefon.

Flere hundre av innspillene til lov om sosiale medier i Norge omhandlet aldersgrense på smarttelefon på 13 år, mens sosiale medier fra 16.75 Men aldersgrensene bør trolig settes på samme nivå. Årsaken til dette er at det blir lettere å håndheve begge lover når aldersgrensen er harmonisert og «angripes» fra flere sider samtidig. Å innføre en aldersgrense på smarttelefon er et drastisk tiltak. Fordeler og ulemper vil måtte utredes grundig. I avtalen som ble inngått mellom partiene i det danske Folketinget i november 2025 foreslås det at det skal være en «norm» at barn ikke skal ha smarttelefon før de er 13 år.

Sertifisere nye funksjoner og tjenester

Tidlig i november slo NRK opp at Snapchat hadde lansert et nytt filter som lager KI-materiale basert på brukernes egne bilder.76 Et bilde av to venner som står ved siden av hverandre kan, ved å skrive inn teksten «vis at de slåss», generere et bilde som viser nettopp dette. Verktøyet kan svært enkelt brukes til å lage videoer der personer fremstilles på måter de selv ikke ønsker. Slike oppdateringer viser at reaktive reguleringer ikke alltid er tilstrekkelig.

For fysiske produkter finnes CE-merking som har til funksjon å være produsentens erklæring på at produktet tilfredsstiller de relevante grunnleggende sikkerhetskravene innen EU/EØS.77 Leketøy som selges i Norge må CE-sertifiseres. Men hvis «leketøyet» er digitalt, gjelder ikke de samme reglene. Et mulig tiltak for å fremme trygge omgivelser på nett for barn kan være å innføre et digitalt CE-merke.

Regulere sosiale medier som medier

Siden 1996 har digitale plattformer langt på vei vært fritatt for innholdet som publiseres på egne plattformer, gitt at ulovlig innhold fjernes innen rimelig tid.78 Det samme prinsippet gjelder når Posten ikke lastes for å legge trusselbrev i postkassen ved postgang. I notatet har vi sett at prinsippet avvikes mer i Storbritannia enn i Australia og EU. Et tiltak for å bidra til trygge omgivelser på nett for barn kan være å gå mer i retning av å regulere sosiale medier som medier, med ansvar for innholdet som publiseres, for eksempel gjennom å omfatte ledelsen i SoMe-selskapene av medieansvarsloven. Tiltaket kan være krevende å gjennomføre regulatorisk, men er også et egnet verktøy hvis man ønsker en annen samfunnsutvikling.

Skjerpe normative tiltak

Statsministrene i Australia, Storbritannia og Danmark har alle vært svært tydelige om viktigheten av aldersgrenser. Sjelden er landets lederes ordvalg viktigere enn i denne debatten. Klarer man å få til en ønsket atferdsendring gjennom økt bevissthet og endrede normer, vil man trenge færre inngripende tiltak i privatliv og ytringsfrihet.

Det betyr at en pressekonferanse med statsminister og helseministeren tydelig uttrykker at «fra dette øyeblikket frarådes all bruk av sosiale medier og smarttelefoner for 15-åringer», kan ha stor effekt.

Strengere regulering av nettsteder og digitale tjenester i barnehage og skole

I dag er mange barn pålagt å bruke digitale enheter på skolen. Som Aftenposten skrev om 3. desember 2025 er ikke slike verktøy nødvendigvis sikret tilstrekkelig. I saken kan man lese om at tiåringer og syvåringer hadde tilgang til tjenester som på under et minutt kunne finne fram til sider hvor svært mange barn har blitt utsatt for seksuelle overgrep.79 I stedet for å «svarteliste» sider man ikke ønsker at barn skal ha tilgang til, kan man heller «hviteliste» de sidene som er relevante for pedagogisk utbytte.80 Når man vet at praksisen er trygg kan man gradvis åpne opp for flere sider i kontrollerte steg.

Skjerpe råd for skjermbruk

Det finnes i dag nasjonale råd for skjermbrukm som blant annet anbefaler å begrense skjermtiden til mellom 1 og 1,5 timer per dag for 6-12-åringer og til mellom 1,5 og 3 timer for 13-18-åringer. Det er også anbefalt at barn skal unngå sosiale medier under aldersgrensen.81 Inntil reguleringer i lovs form er vedtatt og trer i kraft, kan de nasjonale skjermrådene skjerpes, for eksempel med høyere aldersnormer.

Sikre digitale produkter fra start

I dette notatet har vi beskrevet ulike måter å regulere tjenester. Men det kan også innføres reguleringer som stiller krav til produsentene av de fysiske enhetene. For eksempel kan krav om aldersverifisering settes inn på telefonenes operativsystemnivå, ikke bare på tjenestenivå. En mindreårig bruker av telefonen vil da ikke få lastet ned apper som er kategorisert som aldersbegrenset uten samtykke fra foreldre. I tillegg kan man kreve at foreldrekontroll skal være påskrudd fra start. Det sistnevnte ble også nevnt i EU-resolusjonen fra 26. november og i Danmarks statsministers redegjørelse om «digital børnebeskyttelse».