Juvelen i den norske modellen

Den norske arbeidslivsmodellen har sikret høy produktivitet og god omstillingsevne i norsk økonomi. Både lønnsdannelsen og trygge regulerte arbeidsforhold og samarbeidsformer er forankret i tariffavtalene.

Tariffavtalene er en helt avgjørende del av det norske arbeidslivet. De regulerer arbeids- og lønnsvilkår og ofte også andre arbeidsforhold. I tillegg har de den fordelen at avgjørelser tas av partene i arbeidslivet, og gjør at partssamarbeidet på arbeidsplassen har reell beslutningsmyndighet.

Et solid kunnskapsgrunnlag underbygger verdien av partssamarbeidet og avtalene som regulerer det. Likevel er en minkende andel av arbeidstakerne omfattet av en tariffavtale. Andelen som omfattes av tariffavtaler og som er fagorganisert i Norge har gått svakt ned de senere årene. I dag er omtrent halvparten av alle norske arbeidstakere fagorganisert. Om lag syv av ti er dekket av en tariffavtale (Birkelund, 2017).

Strukturelle endringer i økonomien er én av årsakene, ved at det er sektorene i landet med lavest organisasjonsgrad som vokser mest. Demografi er en annen driver; de eldste arbeidstakere er oftere fagorganisert enn de yngre. I notatet Fagbevegelse søker folk oppsummerer vi trender i fagorganisering blant norske arbeidstakere, og peker på noen slike årsaker til at den synker. Fallende organisasjonsgrad er også selvforsterkende, ved at stadig flere arbeidsplasser mangler et fungerende partssamarbeid, og dermed møter mange unge arbeidstakere heller ikke tillitsvalgte og tariffavtaler når de trer inn i arbeidslivet.

Dersom denne utviklingen fortsetter, kan partssamarbeidets betydning og den norske modellen svekkes betydelig på lengre sikt.

I dette prosjektet er vi opptatt av tariffavtalene, som henger sammen med, men ikke nødvendigvis følger, medlemskap i fagorganisasjon og arbeidsgiverforening. I et eget forprosjekt har vi identifisert ulike barrierer mot inngåelse av tariffavtaler. I dette prosjektet har vi gjennom samtaler, drøftingsmøter og intervjuer samlet erfaringer og innspill til løsninger, og vi peker på noen grep som kan bidra til å øke tariffavtalenes attraktivitet.

Løsningene har vi delt i tre nivåer, som svar på ulike typer barrierer vi allerede er kjent med, blant annet fra forprosjektet:

• Mer kunnskap: Skal flere ønske å være omfattet av en tariffavtale, er det en forutsetning at flere også vet hva det er, hva det kan bety på arbeidsplassen, og hvilken betydning tariffavtalene har for norsk økonomi. Men det organiserte arbeidslivet og tilhørende avtaleverk er ikke allmenn kunnskap. Verken gjennom skolegangen eller i ledelsesutdanningen står informasjon og undervisning om den norske modellen og arbeidslivets avtaleverk sentralt. Mange nyutdannede kjenner ikke til dette, og vil heller ikke nødvendigvis møte et aktivt og formalisert partssamarbeid i sin første jobb. Mer kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, og økt direkte kontakt med tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass, kan bidra til å løfte kunnskapen om, og dermed også oppslutning om, tariffavtalene.

• Økt tilgjengelighet og relevans: Tariffavtalene er store og omfattende, og det er mange av dem. En av barrierene flere pekte på i forprosjektet til denne analysen var at det er krevende å finne frem til og sette seg inn i omfattende avtaler. I tillegg pekte flere på at enkeltelementer kan fremstå utdaterte, og at språket er tungt. I dette notatet har vi presentert noen erfaringer fra forenklende arbeid med ulike avtaler som allerede har vært prøvd ut i enkelte bransjer, og som det kan trekkes lærdom fra.

• Større gevinst: Det ligger allerede mange fordeler både for bedrifter og arbeidstakere i å være organisert og tilknyttet en tariffavtale. Samtidig er mange av fordelene ved det organiserte arbeidslivet også gjeldende for dem som ikke har en avtale. Flere av dem vi har intervjuet, oppgir at de legger eksisterende tariffavtaler til grunn på sin arbeidsplass, men uten formelt å være tilsluttet. Det kan være bra for både arbeidstakere og arbeidsgivere, men kan også på sikt bidra til å undergrave avtalenes betydning på sikt. Vi drøfter i tredje del av dette notatet hvordan det å tilslutte seg en tariffavtale i enda større grad kan gi fordeler man ellers ikke ville hatt, og slik gjøre dem mer attraktive. En mulighet er å knytte flere direkte goder til selve tariffavtalen, for eksempel økonomisk støtte og anledning til etter- og videreutdanning.