Menn som ikke liker karrierekvinner: Hovedresultater fra en eksperimentell undersøkelse
Glasstaket Glasstaket finnes fortsatt, selv i et av verdens mest likestilte land. Med utgangspunkt i en studie fra Harvard Business School gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda i februar 2015 et eksperiment. Over 100 norske studenter fikk forelagt en historie om en suksessrik karrierejeger. I caset den ene halvdelen av klassen fikk, het personen Hanna. I caset den andre halvdelen av klassen fikk, het personen Hans. Det er, så vidt vi vet, første gang en slik studie er blitt gjennomført i Norge. Resultatene er oppsiktsvekkende. På samme måte amerikanske studenter gjorde det for 15 år siden vurderer også norskestudenter karrierekvinner og karrieremenn ulikt.
Studentene likte Hanna dårligere enn Hans, og syntes Hanna var enn dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet. Årsaken til forskjellene er trolig sterkt befestede kjønnsstereotyper. Menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske. Historien om den kompromissløse og suksessfulle forretningskvinnen passer ikke med stereotypien. Hun kan ikke både være en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Derfor liker vi ikke Hanna.
Enda mer interessant er det at det er menns holdninger som var drivkraften bak forskjellene mellom hvordan Hanna og Hans ble vurdert. Mens kvinner vurderte Hans og Hanna likt, vurderte menn Hanna langt mer negativt enn Hans. Menn syntes Hans var en bedre forelder, de ville heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor.
