Minoriteter i regjeringsapparat og offentlige utvalg - Lang vei å gå

Dette notatet studerer den politiske representasjonen for minoritetsbefolkningen. Minoritetsbefolkningen er lite representert på viktige samfunnsområder, enten det er i kraft av sentrale posisjoner i regjeringen eller i utredninger. I dette notatet bruker vi Statistisk sentralbyrås landkategorier i vår definisjon av minoritetsbefolkningen. Med minoritetsbefolkning mener vi derfor innvandrere eller barn av innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS, det som kalles landgruppe 2, og utgjør 10,1 prosent av landets befolkning i 2018. Ved å se på både medlemmer av regjeringsapparatet på statsråd- og statssekretærnivå samt deltakelse i offentlige utredninger finner vi en lav deltakelse. Dette representerer et demokratisk problem, siden én av ti nordmenn har minoritetsbakgrunn. Det ble enda tydeligere da den nye regjeringen fra januar 2018 ikke fant plass til en eneste person blant statsrådene eller statssekretærene med en slik bakgrunn. Den samme situasjonen ser vi når vi studerer sammensetninger i regjeringsoppnevnte utvalg. Kun 34 av de i alt 1316 personene som satt i en offentlig utvalg i perioden 2009-2017 hadde minoritetsbakgrunn, noe som tilsvarer 2,5 prosent. Notatet viser videre hvilke temaer som er sentrale når minoritetsbefolkningen er representert i utvalg. Det skjer først og fremst på innvandrerspesifikke temaer knyttet til justis, skole, likestilling og helse. På tross av at både denne og den forrige regjeringen vektlegger viktigheten av arbeid i et integreringsperspektiv er det oppsiktsvekkende at ingen utvalg nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet har hatt personer med minoritetsbakgrunn i noe utvalg siden 2009. De litt over 500 000 personene med minoritetsbakgrunn i Norge er i dag sterkt underrepresentert.