Unges tro på fremtiden

Sammendrag

En stor gruppe unge bekymrer seg for hvordan det vil gå med dem i fremtiden. Selv om flertallet av de unge lever gode liv og er relativt optimistiske, har andelen som er bekymret vokst betraktelig de siste femten årene. De unge er nå mindre lykkelige enn de eldre. Slik var det ikke tidligere.

Til dette notatet har vi gjennomført en landsrepresentativ spørreundersøkelse blant unge i alderen 15-25 år, i samarbeid med Opinion. Vi har forsøkt å identifisere hva unge er pessimistiske til knyttet til fremtiden generelt, og hva de mest bekymrede unge er særlig bekymret for.

Det er tre nøkkelfunn i undersøkelsen:

• En firedel av 15-25-åringene er ofte bekymret for hva som vil skje med dem i fremtiden. Fremtidspessimismen blant de unge økte betraktelig i løpet av 2010-tallet, og denne undersøkelsen viser at andelen som ofte bekymrer seg for fremtiden har holdt stand – pessimismen har kommet for å bli.
• Klima, innvandring/integrering, bolig og økonomisk ulikhet er temaer som skiller seg ut ved at særlig mange av 15-25-åringene oppgir at disse temaene gjør dem pessimistiske for fremtiden.
• Undersøkelsen dokumenterer en tydelig sammenheng mellom dårlig personlig økonomi og fremtidspessimisme. Blant de med dårligst råd er det en av to som ofte bekymrer seg for fremtiden. Bekymringene i denne gruppen handler i større grad enn hos andre unge om faktorer som egen økonomi, helse og arbeidsmuligheter. Samtidig har denne gruppen lavere tillit til politikerne på Stortinget.

Notatet argumenterer for at politikken må ta økningen i pessimisme blant de unge på stort alvor.

Det betyr for det første å gi gode svar på de områdene der unge flest er pessimistiske: Klima, innvandring og integrering, bolig og økonomisk ulikhet. For det andre betyr det å gi gode svar til den firedelen av de unge som er aller mest bekymret. Disse skiller seg ut ved å være mer pessimistiske til jobbmuligheter, egen helse og personlig økonomi i fremtiden enn andre. Alternativet til å ta bekymringene på alvor kan være svekket tillit til politikken.

Innledning

De fleste som lever i Norge i dag, har levd livene sine i en fantastisk oppgangstid, unik i menneskehetens historie. Det er fremdeles store, uløste utfordringer i det norske samfunnet, men bedre enn de fleste andre land har Norge klart å skape et samfunn med en rettferdig samfunnsutvikling og reell frihet for alle.

Ved inngangen til voksenlivet har det vært vanlig å ha en positiv forventning til livet man har foran seg. Og det har vært vanlig at den positive forventningen har slått til. Så lenge vi har hatt spørreundersøkelser, har unge i Norge, inntil de siste årene, uttrykt klokkertro på fremtiden.

Men noe er i endring. Fremtidstroen blant unge i Norge har gått ned. Kan det være at opplevelsen av fremgang er svekket? Det er utvilsomt flere krevende utviklingstrekk på områder mange er opptatt av. For eksempel:

• Mer enn 100.000 unge står utenfor arbeid og utdanning.1 Det tilsvarer 16 prosent av denne aldersgruppen. Mange av disse både kan og vil jobbe.
• Siden 2015 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge for arbeidstakerne i bredt.2 Tidelen med lavest lønn har særlig blitt hengende etter.3
• De fleste av verdens ledende klimaforskere tror nå at verden ikke kommer til å nå 1,5-gradersmålet for global oppvarming, men at vi styrer mot minst 2,5 graders oppvarming innen 2100.4
• Det er mer krig i verden.5 De tre siste årene har vært de voldeligste på 30 år og særlig krigene i Ukraina og Gaza har opptatt mange i Norge.

Dette Agenda-notatet oppsummerer forskning og undersøkelser om troen på fremtiden blant unge i Norge, og presenterer nye tall om fremtidstroen blant unge i alderen 15-25, basert på en spørreundersøkelse gjort i samarbeid med Opinion.

Undersøkelsen er utformet for å gi mer kunnskap om hva unge er bekymret for knyttet til fremtiden, og hva som kjennetegner de som er bekymret. En styrke ved denne undersøkelsen er at den inkluderer både spørsmål om rent personlige forhold, som muligheten til å finne seg en partner, og bekymringer for samfunnsmessige trekk, som utviklingen på klimaområdet.

Undersøkelsen gir ny innsikt om et viktig utviklingstrekk i det norske samfunnet, nemlig at det har vokst fram en større gruppe av unge som ikke har det bra, og som er bekymret for hvordan det vil gå med dem. Vi må forstå også denne gruppen om vi skal forstå vår tid.

Her er tre nøkkelfunn fra undersøkelsen:

• En firedel av 15-25-åringene er ofte bekymret for hva som vil skje med dem i fremtiden. Fremtidspessimismen blant de unge økte betraktelig i løpet av 2010-tallet, og denne undersøkelsen viser at andelen som ofte bekymrer seg for fremtiden har holdt stand – pessimismen har kommet for å bli.
• Klima, innvandring/integrering, bolig og økonomisk ulikhet er temaer som skiller seg ut ved at særlig mange av 15-25-åringene oppgir at disse temaene gjør dem pessimistiske for fremtiden.
• Undersøkelsen dokumenterer en tydelig sammenheng mellom dårlig personlig økonomi og pessimisme for fremtiden. Blant de med dårligst råd, er det en av to som ofte bekymrer seg for fremtiden. Bekymringene i denne gruppen handler i større grad enn hos andre unge om faktorer som egen økonomi, helse og arbeidsmuligheter. Samtidig har denne gruppen lavere tillit til politikerne på Stortinget.

Unge i Norge, hvordan har de det?

Det store bildet er at de aller fleste unge i Norge har det godt.6 De har gode venner å være sammen med på skolen og fritiden. De har en aktiv fritid med trening, venner, skolearbeid, gaming og sosiale medier. De har en god psykisk og fysisk helse. Alle disse funnene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen, en svært omfattende spørreundersøkelse blant over 100.000 ungdomsskole- og vgs-elever. Nesten alle som svarer på Ungdata-undersøkelsen svarer at de har et bra liv (figur 1).

Samtidig som de fleste har det bra, er det tydelige, bekymringsfulle utviklingstrekk i Ungdata-tallene siden 2010:

• Flere har i dag et negativt forhold til skolen. Flere sier at de ikke trives på skolen, at de kjeder seg på skolen, at de blir mobbet eller at de har skulket.
• Det er en økning i unge som rapporterer om ulike former for kriminalitet. Flere rapporterer at de har blitt utsatt for vold, at de har drevet med hærverk og nasking eller at de har brukt narkotika.
• På 2010-tallet var det en tydelig økning i andelen unge som rapporterte om psykiske plager som søvnproblemer, opplevd håpløshet, og følelse av at alt er et slit.

Økningen i andelen som opplever psykiske plager understøttes også av tall fra FHI som viser en økning i antallet unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten i samme tidsperiode, og dessuten en økt bruk av legemidler mot psykiske lidelser.7

Selv om de fleste unge har det bra, er det også betydelige sosiale forskjeller i unges liv, hvor negative faktor er «hoper seg opp» blant unge fra familier med utsatte levekår og med lavere sosioøkonomisk status.8 Omtrent på alle områder i Ungdata-undersøkelsen er det systematiske sosiale forskjeller i livskvalitet. Noen sentrale funn fra forskningen på materialet fra Ungdata-undersøkelsen er at unge i Norge med færre ressurser hjemme trives dårligere på skolen, de har oftere dårligere fysisk og psykisk helse, deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter og bruker mer tid på skjerm. Det er også slik at de med færre ressurser hjemme er mer misfornøyd med forholdet til foreldre og venner, lokalmiljø, egen helse og eget utseende.

Et fall i fremtidstro

Noe har skjedd blant de unge. Selv om de fleste, som Ungdata-undersøkelsen viser, opplever at de lever gode liv, er det piler som peker tydelig i negativ retning.

Dette understøttes av andre undersøkelser. To undersøkelser der et stort antall nordmenn er intervjuet, Norsk Monitor og European Social Survey, viser et fall i opplevd livskvalitet blant de unge.9

Tidligere – på 80-, 90- og 00-tallet – var unge de lykkeligste, mens eldre aldersgrupper var mindre lykkelige. På 2010-tallet ble aldersmønsteret snudd. I dag er de eldre mer lykkelige enn de yngre.

Samfunnsforskerne Ottar Hellevik og Tale Hellevik gjør i en forskningsartikkel i Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (2021) en analyse av det de omtaler som et «dramatisk» fall i opplevd livskvalitet blant unge, basert på Norsk Monitor-tall.10

I analysen finner Hellevik og Hellevik at nedgangen i opplevd livskvalitet henger tydelig sammen med en økt forekomst av bekymringer for fremtiden. Fra 2009-11 til 2017-19 har andelen som bekymrer seg ofte for hva som vil skje med dem i fremtiden økt fra 15 til 25 prosent i aldersgruppen 15-24 år og fra 11 til 18 prosent i aldersgruppen 25-39 år (figur 2). De finner at den økte fremtidspessimismen henger sammen med bekymringer knyttet til arbeidsliv, økonomi og helse.11 I tillegg spekulerer de i at økt pessimisme knyttet til klimaendringer og boligmarkedet også kan ha bidratt til den generelle økningen i fremtidspessimisme, siden det har vært en negativ utvikling på begge disse samfunnsområdene i den aktuelle tidsperioden.

Tall fra Ungdata-undersøkelsen finner også en nedgang i fremtidstro på 2010-tallet, mens dette forholdet ser ut til å ha flatet mer ut siden 2020.12 Tall fra SSB gir også en indikasjon på at den negative utviklingen fra 2010-tallet kan ha flatet ut. SSB-undersøkelsen ser på tilfredshet i livet blant unge i perioden 2020-2024, og finner at dette forholdet er på samme nivå i dag som ved starten av pandemien i 2020, og har økt fra bunnpunktet ett år uti pandemien i 2021.13

Hvilke bekymringer unge har for fremtiden kan også endre seg over tid. En undersøkelse blant unge gjennomført for NHO i 2020, 2021 og 2022 viste for eksempel økt bekymring for krig og uro i verden i denne perioden, mens bekymringen for klima, natur og miljø falt i samme periode.14 Også i Opinions UNG-undersøkelse er miljøvern og klima et tydelig tema hvor færre er bekymret.15 Både NHOs undersøkelser og Opinions UNG-undersøkelse viser at Oslo skiller seg ut som mer bekymret enn resten av landet, og at faktoren hvor det er størst forskjell på unge i Oslo og resten av landet, er at Oslo-ungdom er mer bekymret for klimaendringene.16

Fremtidstro blant ungdom i 2024

I samarbeid med Opinion har Tankesmien Agenda gjennomført en spørreundersøkelse blant unge. Hensikten er å gi en detaljert og oppdatert kartlegging av hvilke samfunnsområder unge er bekymret for og identifisere særtrekk med den gruppen som er mest bekymret.

Den mest omfattende undersøkelsen blant unge, Ungdata, ser i liten grad på innholdet i unges syn på fremtiden. Hellevik og Helleviks forskning på Norsk Monitor-tall går bare fram til 2019, før blant annet koronapandemien, Russlands invasjon av Ukraina og perioden med kraftige prisøkninger i Norge.

I vår undersøkelse er et landsrepresentativt utvalg på 1011 personer i alderen 15-25 år intervjuet om synet de har på fremtiden. Intervjuene har blitt foretatt gjennom utfylling av webskjema og fant sted i perioden 30. september til 11. oktober 2024. I det følgende skal vi gå gjennom resultatene fra denne undersøkelsen. Mer detaljerte resultater er å finne i vedlegg til sist i dette notatet.

Fortsatt mange pessimistiske unge

Samfunnsforskerne Ottar Hellevik og Tale Hellevik har undersøkt data fra Norsk Monitor fra perioden 1997 til 2019. De har vist at det er en økt andel unge (15-24 år) som ofte bekymrer seg for fremtiden. De finner at økningen i fremtidsbekymringer i perioden 2009 til 2019 kan forklare en betydelig del av det dramatiske fallet i opplevd livskvalitet blant unge i samme periode.

I vår undersøkelse har vi gjentatt spørsmålet fra Norsk Monitor som lyder «Vil du si at du bekymrer deg ofte, av og til eller sjelden for hva som kommer til å skje med deg i fremtiden, eller er du aldri bekymret for fremtiden?».

Vi finner at en firedel av 15-25-åringene er ofte bekymret for hva som vil skje med dem i fremtiden. Dette er samme nivå som Norsk Monitor-tall fra 2017-2019, men altså betydelig høyere enn i 1997-2011. Utviklingen er vist i figur 3.

Dette mønsteret, med en kraftig økning i pessimisme på 2010-tallet, som deretter har stabilisert seg, stemmer overens med flere negative utviklingstrekk i Ungdata-undersøkelsen: Det er først og fremst på 2010-tallet at Ungdata-tallene viser økning i psykiske helseplager, søvnproblemer og en økt opplevelse av at alt er et slit.

Hvem er de pessimistiske unge?

La oss nå se nøyere på den fjerdedelen som sier at de ofte er bekymret for fremtiden. Hvem er de?

Undersøkelsen viser at fremtidspessimismen henger sammen med kjønn, geografi og økonomi (figur 4):

• Det er flere jenter enn gutter som er bekymret for fremtiden.
• De som bor i Oslo og på Østlandet er mer bekymret for fremtiden enn resten av landet, mens øvrige landsdeler ikke skiller seg fra hverandre.
• Økonomi de siste to årene er en faktor som henger særlig tett sammen med fremtidsbekymringer. 50 prosent av de som sier de har hatt dårlig økonomi hele tiden de siste to årene, sier de ofte er bekymret for fremtiden. 44 prosent av de som sier de stort sett har hatt dårlig råd de siste to årene, sier de ofte er bekymret for fremtiden.
• Det er ikke forskjeller mellom 15-19-åringene og 20-25-åringene i hvor stor andel som ofte er bekymret for fremtiden.
• Det er ikke forskjell etter foreldrenes utdanningsnivå i hvor stor andel som ofte er bekymret for fremtiden.

Hva er innholdet i unges fremtidsbekymringer?

I undersøkelsen har vi spurt unge om hva de er bekymret for knyttet til fremtiden. Nå skal vi se på 15-25-åringer generelt. Altså ikke bare de som ofte bekymrer seg for fremtiden, men alle i denne aldersgruppen. Hva er fremtidspessimismen og fremtidsoptimismen knyttet til?

Dette viser resultatene om unges fremtidspessimisme:

• Temaet unge er mest bekymret for, er klimaendringer. Mer enn halvparten oppgir at de er litt eller veldig bekymret for dette.
• Topp tre bekymringer er klima, innvandring/integrering og bolig. Dette er både topp tre blant saker unge er litt eller veldig bekymret for, og de topp tre vanligste bekymringene når unge blir bedt om å velge den ene saken de er aller mest bekymret for.
• Økonomisk ulikhet skiller seg også ut som et spørsmål mange er pessimistisk til (en tredel), men en del færre har valgt det som sin ene sak de er mest pessimistiske til.

Fremtidsbekymringene til aldersgruppen 15-25 år er fremstilt i figur 5. De lilla søylene er basert på et sett med spørsmål i undersøkelsen om man er veldig optimistisk til fremtiden, litt optimistisk, hverken eller, litt pessimistisk eller veldig pessimistisk, knyttet til tolv ulike tema. De lilla søylene representerer andelen som svarer at de er litt eller veldig pessimistiske til det respektive tema. De rosa søylene er basert på et spørsmål hvor man har blitt bedt om å velge ut bare ett tema, som er det man er mest pessimistisk til.

Mønsteret for hvilke saker unge er mest optimistiske er tilsvarende:

• Klima, ulikhet og innvandring/integrering skiller seg tydelig ut som forholdene færrest er optimistisk til.
• Forholdene flest er optimistiske for fremtiden til, er å finne en jobb de trives i, en god personlig økonomi og at det fortsatt vil være fred i Norge. (Detaljerte resultater for optimisme er å finne i dette notatets vedlegg).

Det er tydelige skiller i resultatene etter kjønn:

• Klima er på topp blant bekymringene både blant unge kvinner og menn. Mens klima er soleklar toppsak blant kvinner, deles førsteplassen med innvandring/integrering blant menn. Blant unge kvinner er innvandring/integrering en mindre vanlig fremtidsbekymring.
• Bolig skiller seg ut som en sak hvor pessimismen er stor samtidig som kjønnsskillene er små.

Kjønnsskillene i fremtidsbekymringer er fremstilt i tabell 1. Her er faktorer hvor det er signifikante forskjeller markert med fargede tall. Faktorer hvor tallene er svarte, er så like at det ikke er mulig å si om forskjellene er tilfeldige utslag eller faktiske forskjeller.

Gruppen som har opplevd dårlig økonomi de siste to årene skiller seg også tydelig ut fra resten:

• De som har opplevd dårligere økonomi er jevnt over mer pessimistiske til framtiden, på tvers av mange tema. De som har hatt dårlig økonomi hele tiden de siste to årene er enda mer bekymret enn de som stort sett har hatt dårlig råd.
• Det er ingen tema hvor de som har opplevd dårligere økonomi er mindre bekymret enn snittet av unge.
• Egen bolig, egen økonomi og egen helse er tre tema både de som stort sett har hatt dårlig råd og de som har hatt dårlig råd hele tiden er signifikant mer bekymret for enn unge generelt.

Tall for unge med dårlig råd er fremstilt i tabell 2.

Hva er de mest bekymrede bekymret for?

I undersøkelsen finner vi at 24 prosent av de unge ofte er bekymret for hva som vil skje med dem i fremtiden. I forrige delkapittel har vi sett på fremtidsbekymringene blant alle unge. La oss nå zoome inn på denne gruppen, de som ofte bekymrer seg for fremtiden. Dette er gruppen som har vært i bratt vekst i Norsk Monitors tall. Hellevik og Hellevik (2021) fant at økningen i hyppige fremtidsbekymringer kan forklare en vesentlig del av nedgangen i opplevd livskvalitet blant unge i Norge siste 15 årene. Men hva er denne gruppen av pessimistiske unge bekymret for?

Vår undersøkelse gir grunnlag for å si mer om hva de som ofte bekymrer seg for hvordan det skal gå med dem i fremtiden, er bekymret for:

• Klima, bolig og ulikhet er blant toppsakene når man rangerer hvor mange det er som er pessimistiske for ulike tema. For alle disse temaene er pessimismen større enn for unge generelt.
• Innvandring/integrering er det eneste temaet hvor det ikke er flere pessimister blant de mest bekymrede. Her er det ikke signifikante forskjeller på bekymringen blant unge generelt.
• Egen økonomi, egne jobbutsikter og å ha kompetansen som trengs i fremtidens arbeidsmarked, skiller seg ut som tema hvor pessimismenivået er rundt dobbelt så høyt blant de som ofte bekymrer seg.

I figur 6 er andelen blant de som ofte er bekymret er markert med lilla søyler, og andelen blant alle unge er markert med rosa søyler.

At et knippe av økonomiske/materielle spørsmål er viktig for å forstå hva som er særegent for de mest bekymrede unge, blir ytterligere understreket av at vi vet at de mest bekymrede unge også er de som i størst grad har opplevd å ha dårlig råd de siste to årene. Dessuten ser vi et tilsvarende mønster når vi spør de unge om hvilken sak de er aller mest bekymret for (figur 7). De tre eneste temaene som signifikant flere (markert med * i figur 7) blant de mest bekymrede har som bekymring nummer en for fremtiden, er personlig økonomi, en god helse gjennom livet og muligheten til å finne seg en jobb du trives i.

et er også slik at de som ofte bekymrer seg for fremtiden har minst tillit at politikerne på Stortinget jobber for landets beste.

I undersøkelsen har vi stilt et eget spørsmål om bekymring for det norske samfunnets fremtid som er nesten likelydende med spørsmålet om bekymring for egen fremtid.17 Her ser vi at det er flere som ofte er bekymret for egen fremtid enn som ofte er bekymret for samfunnets fremtid (24 % vs 17 %). Den tydeligste forskjellen mellom disse to gruppene er en kjønnsforskjell hvor kvinner er mer bekymret for egen fremtid enn menn, mens menn og kvinner er like bekymret for samfunnets fremtid. Det er også slik at de som er bekymret for egen fremtid har hatt noe dårligere råd i snitt enn de som svarer at de er bekymret for det norske samfunnets fremtid.

Har skjerm og mediebruk betydning?

Undersøkelsen stiller også spørsmål om skjermbruk og mediebruk. Unges bruk av skjerm og nye medier har vært mye diskutert i det offentlige ordskiftet de siste årene. En del av denne debatten handler om hvordan det innholdet unge møter i sitt mediekonsum kan påvirke politiske holdninger. For eksempel skrev VG en større sak dagen etter skolevalget 2023 om at de ulike partienes tilstedeværelse (eller manglende tilstedeværelse) på TikTok kunne være en forklaring respektive partiers valgresultat.18

En annen del av dette handler om hvordan skjermbruk kan påvirke psykiske helse blant unge, herunder potensielt også fremtidsbekymringer. En av de mest profilerte stemmene i denne debatten internasjonalt, er sosialpsykolog Jonathan Haidt, som gjennom sin bestselgerbok The Anxious Generation viser hvordan rapporterte psykiske helseplager på tvers av land blant unge har gått kraftig opp fra cirka 2010, i samme tidsrom som bruk av smarttelefon og sosiale medier skjøt fart.19 Introduksjonen av smarttelefon og sosiale medier har ført til en epidemi av psykiske helseplager blant unge, mener Haidt. Selv om Haidts bok har blitt lest av mange, har den også fått kritikk. En av de mest profilerte kritikerne, psykologen Candice Odgers, argumenterer i en kommentar i tidsskriftet Nature for at årsakene til økt psykisk uhelse blant unge har et mer sammensatt sett av årsaker.20 Blant norske forskere har både skolestress, kroppspress og skjermbruk blitt trukket frem som sannsynlige årsaker til den negative utviklingen innen psykiske helseplager.21

I vår undersøkelse har norske unge blitt spurt om skjerm- og mediebruk. Her finner vi ikke en entydig forskjell mellom de som ofte får med seg nyheter fra sosiale medier og de som ofte får med seg nyheter fra tradisjonelle medier, med tanke på hvilke saker de er bekymret for. Det er heller ikke en tydelig sammenheng mellom om man primært får med seg nyheter fra sosiale versus tradisjonelle medier og om man ofte bekymrer seg for fremtiden. Om noe, er de som får med seg nyheter fra sosiale medier et lite knepp mer bekymret enn de som får med seg nyheter fra tradisjonelle medier. Dette betyr ikke at ikke sosiale versus tradisjonelle medier og pessimisme for de respektive sakene kan ha en sammenheng, men å påvise en slik sammenheng vil kreve mer sofistikerte statistiske metoder enn vi har lagt opp til i dette notatet.

Vi undersøker også om tidsbruk på skjerm henger sammen med det å bekymre seg for fremtiden. Her finner vi at de som ofte bekymrer seg for fremtiden er på skjerm 24 minutter mer hver dag enn ungdom generelt. Det er ikke dermed sagt at skjermbruk fører til økt fremtidspessimisme. Det er også mulig å tenke seg at sammenhengen er motsatt, at fremtidspessimisme fører til økt skjermbruk, eller at det er bakenforliggende faktorer som påvirker både skjermbruk og fremtidspessimisme. For eksempel er det en tydelig sammenheng mellom både å ha hatt dårlig råd siste to år og å bruke mye tid på skjerm, og å ha hatt dårlig råd og å være pessimistisk for fremtiden.

Oppsummerende betraktninger

En av fire i alderen 15-25 år bekymrer seg ofte for hvordan det skal gå med dem i fremtiden. Økningen i pessimisme og en parallell nedgang i livskvalitet blant unge de siste femten årene representerer et klart brudd med hvordan det har pleid å være i Norge: At unge er lykkeligere enn eldre voksne. Nå er det motsatt.

Selv om flertallet av unge har et optimistisk syn på fremtiden, har det vokst frem en stor gruppe av pessimistiske unge. Det bør bekymre oss. Hva forteller det om et samfunn at så mange som en firedel av de unge, med livet foran seg, ofte bekymrer seg for hvordan det skal gå med dem?

Til dette notatet har vi gjennomført en landsrepresentativ spørreundersøkelse blant unge i alderen 15-25. Vi har gjennom undersøkelsen forsøkt å finne ut hva fremtidspessimismen handler om.

En firedel av de unge er pessimistiske til fremtiden. Siden 2019 har andelen pessimistiske unge stabilisert seg på dette nivået, som er betydelig høyere enn på 00-tallet.

Pessimistene skiller seg ut ved å oftere være jenter, oftere være bosatt på Østlandet og i Oslo, oftere ha opplevd å ha dårlig råd siste to årene, oftere ha lav tillit til politikere og oftere bruke mer tid på skjerm.

Skal man gi disse ungdommene fremtidstroen tilbake, må bekymringene adresseres. Det betyr for det første å gi gode svar på områdene der unge flest er pessimistiske: Klima, innvandring og integrering, bolig og økonomisk ulikhet. For det andre betyr det å gi gode svar til den firedelen av de unge som er aller mest bekymret. Disse skiller seg ut ved å ha opplevd trangere økonomi enn andre unge, og ved at de særlig er mer pessimistiske til jobbmuligheter, egen helse og personlig økonomi i fremtiden.

Våre politikere burde ta økningen i pessimisme blant de unge på stort alvor. Alternativet kan være svekket tillit til politikk blant unge og at færre ser monn i å stemme ved valg.